Annonse

Kan redusere bruk av aluminium i drikkevannet

Når vannverk skal rense drikkevann, brukes det ofte kjemikalier. Fortrinnsvis aluminium. Men forskning knytter aluminium i drikkevann til utvikling av Alzheimers.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ny oppfinnelse kan redusere bruken av kjemikalier i drikkevannet. (Illustrasjonfoto: Shutterstock)

Forskningsbasert nyskaping

Offentlig finansiert forskning kan bli til samfunnsnyttige produkter og tjenester.

Men over hele verden sliter man med å få til dette. Norge er langt fra noe unntak.

Veien fra forskning til anvendelse er full av hindringer.

Forskningsrådet har opprettet programmet FORNY2020 for å ta tak i problemet.

Programmet samarbeider med åtte TTO-er (Technology Transfer Offices) som dekker universiteter, høyskoler, helseforetak og institutter i hver sin region.

Svært få investorer er villige til å satse penger på helt ny forskning.

Derfor må i stedet det offentlige gå inn med midler, for å få nye produkter og tjenester ut i samfunnet.

Denne virksomheten gjennom TTO-er kalles ”kommersialiseringsarbeid”.

Les mer om FORNY2020

Drikkevann kan komme fra både overflatevann og fra grunnvann.

I land som Norge og USA er det først og fremst overflatevann fra elver og innsjøer som brukes. Det samme er tilfelle i Kina, India og en rekke utviklingsland.

Et stort problem for vannkvaliteten på overflatevann er at mengden partikler fra jord i vannet varierer sterkt, avhengig av nedbør og andre værforhold.

Noen ganger trengs det mye kjemikalier, andre ganger lite.

Kjemikalier som aluminium og jern brukes for at bakterier og virus skal klebes sammen med humus og andre partikler, og danne såkalte ”fnokker” som synker til bunnen i store kar. Slik unngår du brunt vann i vannkrana.

Problemet i dag er at de fleste renseanlegg doserer kjemikaliene bare ut fra mengden vann – ikke ut fra hvor forurenset vannet egentlig er.

Enkel vannovervåking

En kontinuerlig automatisk overvåkning av vannet, for å fastslå kjemikaliebehovet, hadde vært mye bedre.

Men dette har til nå vært svært kostbart og komplisert. Bare noen få renseanlegg i verden har tatt seg råd til slike systemer.

Professor Harsha Ratnaweera ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)sitter på løsningen: Et relativt enkelt system for kontinuerlig overvåkning av vannkvaliteten – og riktig dosering av kjemikaliene.

Konseptet ble først utviklet for kloakkrensing, men tas nå i bruk for drikkvannrensing.

Et renseanlegg i Lillestrøm har vist at de kan kutte kjemikaliebruken og kjemikalikostnadene med en tredel ved å ta i bruk Ratnaweeras oppfinnelse. Slik sparte de også 600 000 kroner.

Systemet baserer seg på mange ligninger, for å sikre riktig dosering av kjemikalier. Selv ved feil i deler av måleutstyret må mengden bli riktig.

Slik kan det hele tiden brukes riktig mengde kjemikalier. Verken for mye, eller for lite.

Totalt sett reduseres ikke bare bruken av aluminium og andre kjemikalier i drikkevannet med Ratnaweera og forskerkollegenes nye metode. Utgiftene til drift ved et drikkevannsanlegg kuttes også så raskt, at kostnaden for det nye utstyret er inntjent i løpet av kort tid.

Kina bevisst problemet

Millioner av kinesere får drikkevann fra store elver. Langs elvene ligger det en rekke forurensningskilder. Kinesiske renseanleggene bruker derfor store mengder kjemikalier for å rense vannet. . (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Flere hundre millioner kinesere får drikkevann fra store elver.

Langs elvene ligger det industri og en rad andre forurensningskilder. Lederne ved kinesiske renseanlegg legger ofte stor vekt på å rense vannet for bakterier og virus.

Prisen for det er mye ukritisk bruk av kjemikalier.

Men kinesiske myndigheter er i økende grad blitt bevisst helserisikoen ved kjemikaliene som brukes for å rense drikkevannet.

Derfor tror Ratnaweera at Kina er et godt marked å starte opp med dette nye produktet.

Nært markedet

Ratnaweera og tidligere kolleger i NIVA kjenner Kina godt, etter langvarig engasjement i landet. De vet derfor at ledelsen ved kinesiske renseanlegg ofte ønsker å gjøre noe med problemet. Men kinesiske vannverksledere er også svært kostnadsbevisste.

– Derfor er det et godt argument at det er mye penger å spare på å innføre denne teknologien, forteller Ratnaweera.

– To renseanlegg i en by nær Shanghai har prøvd systemet. Begge rapporterer om en reduksjon i kjemikaliebruken på rundt 15 prosent. Kostnadene til kjemikalier reduseres tilsvarende.

Det hører med at i Kina leverer vannverk ofte drikkevann til flere millioner innbyggere. Kjemikaliebruken er tilsvarende stor. Og det samme er muligheten til å bruke mindre kjemikalier.

Også i Norge

Harsha Ratnaweera. (Foto: Bård Amundsen)

Det er ikke bare i Kina de sliter med riktig dosering av kjemikalier. Problemet er mindre i Norge, men absolutt til stede også her.

En test gjennomført hos Vannsjø renseanlegg ved Moss viser at et anlegg for innsjøvann har lite bruk for systemet. Men testene som ble gjort på Lillestrøm viser at renseanlegg som bruker vann fra for eksempel Glomma, vil ha store nytte av konseptet.

Med salgsprisen på den lille boksen Ratnaweera, vil nedbetalingstiden for et vannverk som benytter vann fra Glomma eller en tilsvarende elv bli på rundt tre år. Flyttes den lille boksen fra Lillestrøm til en kinesisk millionby, kan innsparingen bli mye større og gå mye raskere.

Powered by Labrador CMS