Forskningsrådets havbruksprogram skal utvikle kunnskap for å bidra til bærekraftig vekst i norsk havbruk og sikre og videreutvikle Norges posisjon som verdens ledende sjømatnasjon.
Fakta hovedprosjekt
Prosjekttittel: External Sea Loads and Internal Hydraulics of Closed Flexible Cages Prosjektperiode: 2012–2016 Finansiering: Forskningsrådet/ Havbruksprogrammet Prosjektledelse: SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Testing av nye typer oppdrettsmerder er på gang, som fysisk skal skille oppdrettslaksen fra omgivelsene rundt merden.
Ved å lukke laksen inne og pumpe inn sjøvann fra dypet, er målet å hindre den fryktede lakselusa fra å slå seg på fisken.
Samtidig vil et lukket system gi økt kontroll med miljøet inne i posen, og med utslipp fra oppdrettsanleggene. Dette vil være bra både for fisken og miljøet.
De lukkede merdene som nå testes ut, er i praksis store poser i goretex-lignende materiale som forankres som tradisjonelle anlegg.
Så langt fins det lite kunnskap og erfaring om hvordan sjøkreftene virker på denne nye typen anlegg. Sivilingeniør Ida Marlen Strand ved NTNU tar doktorgraden på dette temaet.
– Siden disse merdene er tettere enn den tradisjonelle oppdrettsnota, er det lett å forstå at strøm og bølger vil virke annerledes på lukkede anlegg, sier Strand.
Overraskende resultater
For å unngå kollaps må sjøkreftenes effekt på posen begrenses.
Et tiltak har vært å fylle posen med mindre vann, ut i fra en teori om at større fleksibilitet vil redusere hvordan strømmen virker på posen.
Dette er testet ut i eksperimenter ved å dra en delvis fylt plastpose gjennom vann. Resultatene er overraskende.
– Eksperimentene viser det stikk motsatte av det vi trodde: Kreftene fra strøm kan flerdobles dersom vi reduserer fyllingsgraden, sier Strand.
Tester alternativer
Hovedårsaken ligger i oppdrettsposens utforming, som så langt har hatt samme form som den tradisjonelle oppdrettsnota.
Vannstrømmen endrer den goretex-lignende dukens form og skaper et «større segl» som gir strømmen enda mer å ta tak i.
– For å motvirke deformeringen, har vi gjort forsøk med å avstive posen. Det ga noen positive resultater, men også nye overraskelser og utfordringer.
– Fortsatt er det mye arbeid som gjenstår før vi har en god nok modell for å beregne kreftene disse nye posene utsettes for, sier Ida Marlen Strand.