Selv om Afrika er i ferd med å bli urbanisert, bor fortsatt de fleste afrikanere på landsbygda. 

Og selv om Afrika er stort, så begynner nå store deler av kontinentet sør for Sahara å bli tett befolket. Også blant afrikanske byboere er det svært mange som fortsatt har en nær tilknytning til jorda og bygda slekten kommer fra.

– Ikke på noe annet kontinent er det sosiale sikkerhetsnettet under folk dårligere enn i Afrika. Derfor betyr tilknytningen til jorda mye. For mange er små og store jordstykker som kan dyrkes veldig viktig, både sosialt og økonomisk, forteller Morten Bøås.  

Bøås er seniorforsker ved forskningsstiftelsen Fafo og har ledet prosjektet «Poverty and marginalisation in Central and West Africa: autochthony and land rights».

«Sønner av jorda»

Begrepet autochthony har stått sentralt i dette prosjektet. Autochthony kan direkte oversettes med «å komme fra jorda» eller å «være sønner av jorda».

– Autochthony sier noe om hvem som har rettigheter i et samfunn og hvem som ikke har det. Begrepet kan omfatte både retten til «medlemskap» i et samfunn og retten til land.

– I nesten alle samfunn vi kjenner eksisterer ulike former av autochthony. Slik skiller man mellom de som «kommer herfra» og dem som ikke gjør det, sier Bøås. 

Ofte koker det ned til en diskusjon om hvem som var først på et sted og hvem som er «inntrengere».

– Vi ønsket å gjøre en studie av autochthony og hva dette betyr i ulike afrikanske samfunn. Selv om slik forskning er gjort før, ønsket vi å gå mer systematisk og komparativt til verks enn hva som er gjort tidligere, forteller Bøås.

Identitet som politikk

Forskerne har utført intervjuer i om lag 2000 husholdninger i et tilfeldig utvalg lokalsamfunn i Elfenbenskysten, Mali, Liberia og Kongo (Den demokratiske republikken Kongo).

Før forskerne satte i gang, hadde de en hypotese om at identitetspolitikk er blitt viktigere i Afrika enn det var før. Hypotesen var basert på hva forskerne mente å se i flere afrikanske konflikter.  

Rask befolkningsøkning har skjerpet kampen om dyrkbar jord mange steder på det afrikanske kontinentet. Retten til jorda er stort sett basert på gamle prinsipper. Eiendomsgrenser og eiendomskart, slik vi kjenner det i den vestlige verden, eksisterer nesten ikke. Ideen om statsborgerskap står også svakt i mange afrikanske land. 

Forskerne gjorde et tilnærmet tilfeldig utvalg av distrikter og husholdninger de ville undersøke i de fire landene Elfenbenskysten, Mali, Liberia og Kongo. Disse fire landene i Vest-Afrika og Sentral-Afrika er på en rekke områder forskjellige.

Men alle har opplevd eller opplever fortsatt borgerkrig.

Identiske konflikter

– Vårt kanskje viktigste funn er hvor like konfliktene er i disse landene. Alle steder fant vi at det som utad kan virke som konflikter med ulike og sammensatte årsaker, i stor grad dreier seg om agrarkonflikter.

– Dette står i skarp kontrast til hva som rapporteres i media om konfliktene i land som Kongo og Liberia, hvor det svært ofte blir fortalt at striden først og fremst står om tilgang til viktige mineraler. Andre steder, som i Nigeria, ser vi at det som først og fremst er konflikter om landrettigheter mest blir framstilt som en konflikt mellom muslimer og kristne, sier Bøås. 

Når forskerne lytter til det folk sier i de ulike afrikanske landene, så slår det dem også hvor likt folk argumenterer.

– Historiene som fortelles dreier seg alle steder om egen slekts fortid knyttet til stedet og jorda, om «oss» og «de andre». Språket som brukes er ofte ekskluderende.

– Står man utenfor, betyr det gjerne at man ikke tillates å plante bananer, kakaotrær eller kaffebusker, det vil si jordbruksprodukter som skaper inntekter. Man må nøye seg med å dyrke ulike typer korn eller ris for eget konsum.

– I et samfunn hvor det ikke finnes kontrakter, blir slektsledd og opphav uhyre viktig. Det er ikke tilfeldig at så mange afrikanere legger så stor vekt på å få en skikkelig fødselsattest for nye barn. De vet at fødselsattesten kan brukes som bevis for barnets rett til «medlemskap» og jord senere i livet, forteller Bøås.

«Kom først»

Et spesielt problem i Øst-Kongo og Liberia dreier seg om at grupper som står relativt sterkt økonomisk (mandingoer i Liberia og tutsier i Øst-Kongo) ikke oppfattes som opprinnelige borgere av de landene hvor de bor, og dermed har svake rettigheter til jorda.

Dette skaper begge steder en farlig situasjon som kan utnyttes av opprørere og militsledere. Slik er både Liberia og Øst-Kongo blitt rene kruttønner. 

Men konflikter om retten til «medlemskap» i samfunnet og til land går ikke bare mellom folkegrupper. De går også mellom familier, slekter og andre grupperinger innen samme folkegruppe.

Forskerne fant at argumentene som brukes for å gjøre hevd på rettigheter, er akkurat de samme her.  

– Folk krangler stort sett om hvem som «kom først», sier Bøås.

Løsninger

Løsningen på autochthony-konflikter mellom både slekter og folkegrupper i Afrika er få folk til å innse at de faktisk trenger hverandre, mener forskerne.  

– For mange ligger det en vinn-vinn-situasjon i å samarbeide med andre. Løsningen ligger i å benytte de institusjonene for konfliktløsning som tradisjonelt finnes i afrikanske samfunn, og kombinere disse med moderne metoder for konfliktløsning og for å sikre folk bedre rettsvern.

– Man må også skape en bevissthet om hvor nødvendig det er å finne løsninger på slike problemer, ikke minst ved returnering av flyktninger, avslutter Bøås.

Lenke:

Forskningsrådets program Norge – Global partner (NORGLOBAL)