Utenlandske selskaper skaffer seg kontroll over matjord i Afrika, på bekostning av småbønder hevder ny rapportserie. Bildet viser et landområde i det vestafrikanske landet Sierra Leone som er ryddet av selskapet SLA, et datterselskap av britiske CAPARO Group. Et enormt område på 43 000 hektar skal brukes til produksjon av palmeolje. (Foto: Joan Baxter)
Kapper land i Afrika
Utenlandske interesser tar kontroll over landbruksjord i Afrika. Norge deltar gjennom Oljefondet.
Høye priser på mat og andre råvarer gjør at investorer kaster sine øyne på matjord i Afrika. Global knapphet på jordbruksareal og vann driver utviklingen.
Det samme gjør afrikanske ledere som er desperate etter utenlandsk kapital.
Afrikanske småbønder kan bli taperne.
Investeringene svekker matsikkerheten i land som allerede har for liten matproduksjon og det tas ikke hensyn til miljø og knappe vannressurser, hevder amerikanske Oakland Institute.
Dessuten inngås kontraktene ofte uten innsyn fra omverdenen og i flere dokumenterte tilfeller uten at bøndene som bruker jorda engang blir spurt.
Dette ifølge en serie rapporter og dokumentasjon om landkjøp og -leie i Afrika som Oakland Institute la fram i forrige uke.
Oljefondet
Det norske Oljefondet har eierandeler i flere av selskapene som er omtalt i rapportene.
Blant annet er norske sparepenger plassert hos indiske Ruchi Soya som kontrollerer 250 000 mål i regionen Gambella i Etiopia for produksjon av soyabønner.
De nye rapportene viser at i mange tilfeller konkurrerer utenlandskeide plantasjer med lokale bønder om knappe vannressurser. Det er pengesterkere investorer fra USA, Europa, Nordafrika og Asia som investerer i afrikansk jord. Både spekulative investeringsfond og selskaper som driver produksjon av mat og biodrivstoff deltar.
Kina, som har vist en stor appetitt på gruver, olje og andre ressurser i Afrika, spiller en mindre rolle.
- Bare begynnelsen
Det finnes ingen samlet oversikt over omfanget. I Etiopia har minst 3,6 millioner hektar jordbruksland allerede blitt overført til investorer, går det fram av en av rapportene fra Oakland Institute. Det tilsvarer en tredjedel av Norges samlede jordbruksareal.
- For Etiopia er dette antagelig bare begynnelsen, heter det i rapporten, der det hevdes at lokalsamfunn ofte først har fått vite om handelen når bulldozerne har kommet for å rydde området.
Spesielt utsatt er allmenninger og beiteland som brukes på tradisjonelt vis, som nå blir beslaglagt til fordel for plantasjer.
Den etiopiske regjeringen oppmuntrer investeringer i jordbruksland for å skaffe valutainntekter og overføring av kunnskap om moderne landbruk. Forfatterne bak den nye rapporten peker imidlertid på at det ikke er noen ordninger i kontraktene som sikrer overføring av teknologi og kunnskap.
Kontrollerer land i Afrika
- 70 prosent av globale investeringer i landbruksareal skjer i Afrika.
- Globale tall fra 2009 sier at 56 millioner hektar jordbruksareal, tilsvarende mer enn fem ganger Norges samlede areal av dyrka mark, var kjøpt eller leid av investorer.
- Verdensbanken og FNs matvareorganisasjon FAO mener at slike avtaler kan være gode for begge parter.
- Samtidig må selskapene som investerer i land tåle kritikk for påstått fokus på profitt og spekulasjon.
Billigsalg
Kontraktene er ofte svært langsiktige leiekontrakter på opptil 50 eller 100 år. Jordleia er svært lav. Et afrikansk gjennomsnitt oppgis å være mellom 350 og 800 dollar per hektar (10 000 kvadratmeter) per år.
Det er en tiendedel av prisen i Brasil eller Argentina.
I Etiopia er prisene helt nede på under 10 dollar per hektar.
Siden mye av produksjon vil gå til eksport, er det lite som tyder på at den vil bidra til på styrke matsikkerheten i Etiopia, som mottar store mengder matvarehjelp årlig.
Vest-Afrika
Det norske oljefondet har investert i aksjer og obligasjoner i flere av selskapene som er involvert i kjøp og leie av afrikansk jordbruksland. Blant dem er det sørafrikanske selskapet Illovo som har investert i Mali i Vest-Afrika.
I Sierra Leone kan flere storselskaper være i ferd med å inngå kontrakter. Dette gjelder den britiske sukkergiganten Tate & Lyle og det italienske oljeselskapet Eni, men Oakland Institute kan ikke bekrefte detaljene rundt dette.
Til sammen har Oljefondet investert 8,3 milliarder kroner i selskaper som er nevnt mulige investorer i Sierra Leone, et land som er i ferd med å komme på fote etter mange år med borgerkrig.
Dersom disse investeringene gjennomføres på samme måte som de prosjektene som allerede er i gang, ser det ille ut.
Ikke land til overs
Oakland Institute presenter data fra fire ulike deler av landet, der investorer gjennomgående har utnyttet manglende regelverk, svekket livsvilkårene for småbønder og tatt for seg uhemmet av begrensede vannressurser.
- Det er vanskelig å se hvordan noen form for storinvestering i land fra utenlandske selskaper virkelig kan bli nytte for lokalsamfunnene – det som trengs er investering i lokalt jordbruk, sier en av forfatterne bak rapporten om Sierra Leone, Joan Baxter, i en epost til forskning.no.
Hun mener at selskapene konsekvent bryter alle løfter, og peker dessuten på at beregninger av tilgjengelig land for dyrkning er mangelfulle. Afrika har ikke noe ubrukt jordsareal, slår hun fast.
Godtar ikke
Ikke alle er enige i konklusjonene. Det amerikanske investeringsselskapet Emergent Asset Management skal ha tatt kontakt med sine advokater og vil kreve en tilbakevisning av påstandene i en av rapportene.
Emergent er medeier i selskapet EmVest, som får mye kritikk.
- Vi har virkelig skapt noe ut av ingenting i Afrika. Det er ingen tvilsomme avtaler, sier Anthony Poorter, afrikadirektør for EmVest til CNN. Han viser til at selskapets investeringer i Mosambik har skapt godt betalte jobber lokalt.
Ingen vurdering
Det norske Oljefondet - som formelt heter Statens pensjonsfond utland - har utelukket noen selskaper på grunn av uetisk virksomhet, men ingen av disse har vært knyttet til investeringer i jordbruksland i Afrika.
Det er ikke gjort noen spesielle vurderinger rundt investeringer i selskaper som investerer i jordbruksland, opplyser kommunikasjonsrådgiver Øystein Sjølie i Norges Bank.
Sammen med barns rettigheter og klimaspørsmål er imidlertid fornuftig bruk av knappe vannressurser blinket ut som et viktig område for fondet.
Norges Bank holder som regel all dialog med selskaper unntatt offentlighet og vil ikke opplyse om de har hatt kontakt med de aktuelle selskapene omtalt i denne artikkelen.
Oljefondet kan i dag ikke investere direkte i jordbruksareal. I et brev til Finansdepartementet i fjor ble det imidlertid tatt til orde for at skog, jordbruksarealer og råvarer en gang i framtida kan bli nye investeringsområder.
Dersom det åpnes for dette, kan Norge slå seg sammen med land som Libya og Malaysia for å kjøpe opp land i Afrika sør for Sahara.
Mali
2- Bare fem prosent av Mali er dyrkbart land og de fruktbare områdene ved elva Niger regnes somn sårbare for ørkenspredning.
- Andelen av jordbruksarealet som er kontrollert av utenlandske selskaper økte kraftig fra 2009 til 2010.
- Minst 500 000 hektar land (5000 kvadratkilometer) er leid ut.
- Oljevekster for biodrivstoff, ris og sukker er blant investeringsobjektene.
- Sørafrikanske Illova, der Oljefondet har en eierandel, er blant selskapene som har investert i jordbrukseiendom i landet.
Kilder: The Oakland Institute og forskning.no.
Sierra Leone
- Er fortsatt i gjenoppbygging etter borgerkrig fra 1991 til 2002.
- Selskaper fra Portugal, Sveits og Iran har sikret seg store områder for produksjon av sukkerrør for biodrivstoff, palmeolje og ris.
- Tidlig i år var 500 000 hektar (5000 kvadratkilometer) utleid eller i ferd med å bli leid ut i Sierra Leone.
- Få av plantasjene er foreløpig kommet i drift.
- Regjeringen i Sierra Leone oppmuntrer sterkt til investeringene, blant annet gjennom ti års fritak for skatt.
- Det norske Oljefondet har eierandeler i selskapene Tate & Lyle (UK), ENI (Italia), Illovo (Sør-Afrika), Remgro (Sør-Afrika), Wilmar (Singapore) og Archer Daniels Midland Company (USA) som alle vurderer investeringer i land i Sierra Leone.
Kilder: The Oakland Institute og forskning.no.
Etiopia
- Myndighetene i Etiopia oppmuntrer sterkt til investering i jordbruksland.
- Landbruk står for en tredjedel av samlede utenlandsinvesteringer.
- Omfanget av kjøp og leie av jord er ikke klart, men et anslag tilsier at 3,6 millioner hektar (36 000 kvadratkilometer) har vært leid ut.
- Etiopia er nær markeder i Europa og Asia, har lave lønninger og kontrollerer vann fra Nilen.
- Utenlandske investorer produserer blomster, palmeolje, mais, sukkerrør og oljeveksten jatropha.
- Indiske Ruchi Soya, der Oljefondet har en eierandel, er blant selskapene som har investert i jordbrukseiendom i landet.
Kilder: The Oakland Institute og forskning.no.
Referanser:
Frederic Mousseau og Granate Sosnoff (red.): Understanding Land Investment Deals in Africa. Country Report: Ethiopia. The Oakland Institute 2011.
Frederic Mousseau og Granate Sosnoff (red.): Understanding Land Investment Deals in Africa. Country Report: Mali. The Oakland Institute 2011.
Frderic Mousseau og Granate Sosnoff (red.): Understanding Land Investment Deals in Africa. Country Report: Sierra Leone. The Oakland Institute 2011.
Rapportene kan lastes ned her.