Annonse

- Endret klima gir ikke krig

Klimaendringer har ikke skylda for borgerkriger i afrikanske land, ifølge nytt norsk forskningsarbeid.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto)

PRIO-forsker Halvard Buhaug tar et oppgjør med rådende, ofte kategoriske forestillinger om at varmere og tørrere klima gir økt grobunn for konflikt og krig - på grunn av faktorer som ressursknapphet.

- Basert på min studie er det liten grunn til å frykte at klimaendringer på kort sikt skal føre til en økning i konflikter.

- Det er svært lite i analysen min som tyder på at borgerkrigrelaterte konflikter i Afrika skyldes klima. Konfliktene i Afrika, som ellers i verden, har andre årsaksfaktorer, sier Buhaug til forskning.no

Buhaug peker på at stort sett alle land i Afrika har opplevd økt temperatur de siste 20 årene, men bare et fåtall land har væpnede konflikter til enhver tid.

- Verken temperaturøkninger eller tørke forklarer når og hvor disse konfliktene bryter ut, sier han videre.

Mangel på demokrati og vekst

PRIO-forskeren fant altså ikke noen kobling til klima, men derimot en sterk sammenheng mellom konflikt og mer tradisjonelle faktorer som mangel på demokrati og økonomisk vekst.

- Det er en høyere forekomst av konflikt i de fattigste afrikanske landene, og i de med høyest etnopolitisk eksklusjon.

- Dette er stater der noen grupper har dominerende makt og andre grupper er utelukket for eksempel fra å stille kandidater til valg, og undertrykkes på andre måter, sier Buhaug.

Halvard Buhaug, seniorforsker ved PRIO, Senter for borgerkrigsstudier (CSCW). (Foto: Foto: Ingar Haug Steinholt)

- Men det er ikke noe systematisk mønster med flere eller mer alvorlige konflikter i år med unormalt høy temperatur eller unormalt lite nedbør, fortsetter han.

Buhaug er seniorforsker ved instituttets senter for borgerkrigsstudier (CSCW).

Den nye studien hans, Climate not to blame for African civil wars, er nettopp publisert i nettutgaven til Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Kontroversielt

I kjølvannet av fredspristildelingen til FNs klimapanel og Al Gore i 2007, har aspektet med krig og konflikt seilt opp som en minst like het potet som diskusjonen om selve årsakene til klimaendringene.

- Dette er i praksis like kontroversielt som årsaksdebatten. Men man har ikke stilt like mye spørsmål ved påstandene, som ofte har vært nettopp det at klimaendringer er både konfliktskapende og konfliktdrivende, påpeker seniorforskeren i studien.

Buhaug mener dette er et felt preget av sterke synspunkter og spekulasjoner, men lite håndfaste vitenskapelige resultater som underbygger påstandene som fremsettes.

Tidligere studie, motsatt resultat

I 2009 fikk et vitenskapelig arbeid, også det publisert i PNAS, stor oppmerksomhet for å ha kommet til stikk motsatte konklusjoner av de Buhaug nå legger fram.

En amerikansk forskergruppe fra University of California, Berkeley (Bruke, et al.) konkluderte med en sterk sammenheng mellom temperaturøkninger og borgerkriger i Afrika.

De anslo at klimaendringer (som økt temperatur) kunne gi 50 prosents økning i risikoen for borgekriger innen 2030.
 
Faktisk slo forskerne bak denne studien fast at de negative innvirkningene av framtidig oppvarming, vil overskygge enhver positiv effekt av økonomisk vekst og demokratisering i regionen, minner Buhaug om i sin studie.

Han er kritisk til grunnlaget disse resultatene er tuftet på.

- Jeg er særlig skeptisk til at de bare anvendte én definisjon av konflikt, og bare tok for seg de veldig alvorlige konfliktene. De har lagt for mye vekt på enkeltdefinisjoner av både konflikt og klima.

- Skal man kunne si noe generelt om forholdet mellom klima og konflikt, må man bruke flere utfyllende mål enn de gjorde, sier Buhaug.

- Dessuten er det et paradoks at konfliktene har blitt færre de siste årene mens klimaendringene på ingen måte er reversert, legger han til.

Egeland: ”Ingenting er så konfliktdrivende”

Etter at Al Gore og FNs klimapanel fikk Nobels fredspris i Oslo for tre år siden, kunne det derimot virke som om klimaendringer satte veldig fart i konflikter.

NUPI-direktør Jan Egeland ble for eksempel sitert på følgende av NTB: ”Ingenting er så konfliktdrivende som klimatrusselen i den perioden vi nå står overfor”.

- Er det noe hold i en slik påstand, slik du ser det, Buhaug?

- Nei, egentlig ikke. Datagrunnlaget for min studie gir i alle fall ingen holdepunkter for en slik sammenheng. Så kan man si om mitt arbeid at det har definisjoner på konflikt som ikke rommer for eksempel spontane, uorganiserte opprør som det vi nettopp har sett i Mosambik; det er en annen type vold enn i borgerkrigliknende konflikter.

- Men det er nok de tradisjonelle formene for konflikt Egeland snakker om, og det har uansett vært en del påstander fra politikere, byråkrater og enkelte forskere som påberoper en sammenheng mellom miljøfaktorer og konflikt, sier Buhaug.

Andre har også ytret seg, som den framtredende naturverner Frederic Hauge i Bellona. Etter fredspristildelingen skrev han i Dagbladet at “Ingen enkeltfaktor kan potensielt ha så stor betydning for krig og konflikt som klimaendringer.

Ikke kommet like langt

Bare en liten andel av konfliktforskningen, både i Norge og internasjonalt, har så langt handlet om klima og miljø.

Buhaug tror derfor en del framsatte påstander om klima og konflikt rett og slett skyldes mangel på forskning på feltet.

- Forskningen på samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringer har kommet mye kortere enn forskningen på naturvitenskapelige aspekter ved klimaendringer, sier han.

Også hva man faktisk diskuterer kan fort bli et problem i debatten om klima og konflikt.

- Definisjonen på konflikt kan bli brukt ulikt av forskjellig av aktører, og i medier, slik at mindre interessekonflikter og de mer alvorlige, som borgerkriger, kan bli blandet sammen. Det kan for eksempel være slik at man konkluderer om en form for konflikt basert på rapporter om en annen type konflikt, sier Buhaug.

- Overfokus fører galt av sted

Å overfokusere på klimatrusselen som en årsak til at konflikter oppstår, vil føre galt av sted hvis det resulterer i omfattende tiltak mot klimaendring i den hensikt å bekjempe kriger og konflikter, mener forskeren.

Han mener at tiltak for å styrke motstandsdyktigheten mot klimaendringer bør være en parallell prosess til tradisjonelle konfliktdempende tiltak, ikke den eneste måten å bekjempe konflikter på.

- Med den kunnskapen vi har per i dag, vil det være langt gunstigere å iverksette mer tradisjonelle tiltak. Særlig vil det ha betydning å sikre forutsetningene for økonomisk vekst og en mer rettferdig fordeling av ressurser og velstand.

- Det vil sannsynligvis være langt viktigere å få dette på plass før man igangsetter store demokratiske reformer, som faktisk kan virke destabiliserende dersom slike kjøres gjennom i land uten en brukbar økonomisk stabilitet i bunnen, sier han.

Tørre og varme år

For å undersøke sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt, har PRIO-forskeren benyttet seg av data som viser temperatur og nedbør for det enkelte land hvert år.

Så har han studert hvorvidt konfliktrisikoen øker i unormalt tørre eller varme år.

Buhaug har benyttet flere definisjoner på konflikt, helt ned i tilfeller med såpass få som 25 drepte.

Felles for alle definisjonene er at de er borgerkrigrelaterte, at større eller mindre grupperinger kriger mot rådende statsmakt.

Referanser: 

Climate not to blame for African civil wars.
Halvard Buhaug. PNAS. Early Edition. Published online before print September 7, 2010, doi: 10.1073/pnas.1005739107

Warming increases the risk of civil war in Africa. Marshall B. Burke, et al. Published online before print November 23, 2009, doi: 10.1073/pnas.0907998106, PNAS

Powered by Labrador CMS