Høst er farger og endring, men for plantene også forberedelse til vinter. Solenergien fra stadig kortere dager brukes til å lagre sukker, som blir plantenes "frostvæske" gjennom en lang vinter.
WINSUR (winter survival) er et femårig forskningsprogram hvor Bioforsk gjør omfattende praktiske forsøk på simulerte klimaendringer for utvalgte planter flere steder i landet. Det gjelder både økte CO2-konsentrasjoner samt større og hyppigere variasjoner mellom mildvær og frost. Programmet startet i 2004 og involverer forskere ved Bioforsk-avdelinger over hele landet.
Spørsmålet om hvordan klimaendringer vil påvirke overvintringen av plantene, plantesjukdommer og ugras vil bli undersøkt gjennom forsøk og simuleringsmodeller. Modeller vil bli utviklet ved å bruke kalibrerte data i omfattende simuleringsstudier av effekter av forventede klimaendringer på viktige vekstparametre.
Hovedmål: Redusere usikkerheten med hensyn til effekten av endringer i vinterklima på viktige jordbruksvekster i Norge, og undersøke muligheten for å utnytte eventuelle positive effekter av klimaendringene.
Delmål: Fremskaffe eksperimentelle data på hvordan forventet klimaendring og CO2-økning vil påvirke høsttilvekst og overvintringsevne hos flerårige fôrgras og høsthvete ved høye breddegrader.
Fremskaffe eksperimentelle data på hvordan forventet klimaendring og CO2-økning vil påvirke utviklingen av snømugg og ettårige/flerårige ugras i fôrgras og høsthvete ved høye breddegrader. Utvikle simuleringsmodeller for fôrgras og høsthvete med hensyn til høsttilvekst og overvintringsevne, og behovet for plantevernstiltak mot utvalgte sjukdommer og ugras, og knytte disse modellene til plantevekstmodellene.
Knytte arbeidet til en felles modellplattform med EACC-prosjektet, for simulering av gras- og høsthvete-produksjon i Norge relatert til ulike klimaendringsscenarier. Skape et nasjonalt senter for kunnskap om samspill mellom jordbruksvekster, sjukdommer, ugras og klimavariasjoner, sammen med nasjonale samarbeidspartnere i løpet av programperioden på fem år.
-I disse dager skjer det en mengde endringer inne i plantene. Disse forandringene skal gjøre dem rustet til å motstå den lange vinteren. I enga står grasplantene nå og samler energi fra sola som de så omdanner til sukker inne i bladene. Dette sukkeret skal være med på å sikre at plantene overlever en lang periode uten nytt påfyll fra sola. De bruker også sukkeret til å danne en slags “frostvæske” som skal forhindre at plantevevet skades av frosten, sier Marit Jørgensen.
Jørgensen arbeider ved Bioforsk Nord Holt i Tromsø. Hun er blant annet med i et forskningsprogram hvor Bioforsk undersøker hvordan planter vil reagere på endringer i klimaet. Som kjent varsler klimaendringsscenariene for Norge et mer variabelt vinterklima med hyppige variasjoner mellom frost og mildvær, mer nedbør som regn, mer isdekke, mer vass-sjuk jord og mindre snødekke.
Solenergi blir sukker
Høsten er en viktig tid for plantene, og forholdene med nedbør, antall soltimer og temperatur betyr mye for hvordan plantene ruster seg til møtet med vinteren, forteller Marit Jørgensen.
- De beste forholdene er fine, klare høstdager med rikelig sol og kjølige netter. Dette får plantene til å slutte å vokse slik at de kan bruke nesten all energi fra fotosyntesen til å lagre inn sukker.
Utover høsten etter som temperaturene blir lavere skjer det også store endringer i hele cellefysiologien til plantene. Dette er tilpasninger plantene gjør for å tåle frost og andre påkjenninger ved vinteren. Blant annet må de sikre at membranene inne i cellene holdes myke og fleksible sjøl om temperaturene blir lave.
"Marit Jørgensen."
- Dette løser mange planter ved at de danner mer flerumetta fett i celle-membranene. Vi vet jo at planteoljer holder seg flytende når de settes i kjøleskapet, mens smør som består for det meste av metta fett blir hardt, forteller Marit Jørgensen.
Det samme prinsippet gjelder i cellemembranene. Alle disse endringene gjør at plantene kan tåle lavere og lavere temperaturer.
- Vi sier at plantene herdes. Den maksimale herdinga der plantene kan tåle lavest temperaturer oppnår plantene gjerne midtvinter etter lange perioder med lave temperaturer. Når temperaturene stiger mot våren mister plantene gradvis sin herdighet og begynner å vokse.
Vinterstress
Plantene opplever mange typer vinterstress, ikke bare som lav temperatur og frost.
- Vinteren bringer med seg andre stressfaktorer som isdekke, vann, uttørring og sopper som dreper eller svekker plantene. Alle disse stressfaktorene må plantene forberede seg mot. Isdekke er en av de viktigste årsakene til store vinterskader spesielt langs kysten her nord.
- Under isen hopes det opp gasser som plantene og mikroorganismer avgir ved sin ånding, og disse gassene er giftige for plantene dersom de ikke luftes ut. Plantene kveles i sine avgasser og det er dette som populært blir kalt for “isbrann”.
- Værforhold som bidrar til oppbygging av isdekke er derfor det verste som kan skje plantene, spesielt dersom dette skjer mot våren når plantene i utgangspunktet har mistet en del av sin herdighet.
Forberedelser
Men hvordan kan bonden eller hageeieren hjelpe plantene til å forberede seg på vinteren?
- Vi bør legge forholdene til rette for at herdinga blir maksimal ved å sikre at plantene er i “godt hold” ved at både næringstilførsel og jordforhold er optimale. Det er imidlertid ugunstig å gjødsle for hardt med nitrogen, spesielt seint på sommeren eller på høsten. Nitrogenet stimulerer plantene til å vokse og reduserer herdinga.
Marit Jørgensen forteller at det samme skjer dersom vi høster eller beiter graset midt i herdingsperioden. Plantene vil vokse for å erstatte bladene som ble borte og dermed forbruke all energi på vekst i stedet for på å herdes. En bør derfor som tommelfingerregel unngå å høste enga etter siste uka i august i den nordligste delen av landet, og være forsiktig med å beite enga snaut om høsten.
Annonse
"Farger og høst. Plantene samler nå energi fra sola til å forberede seg til en lang vinter. Foto: Jon Schärer"
En bør velge sorter av gras og kløver som er tilpasset vekstforholdene. Det er fristende å velge sorter av et sørligere opphav fordi de ofte gir rikeligere avling, men disse sortene vil gjerne overvintre dårligere og derfor gi et dårligere resultat året etter. En bør også behandle jorda slik at pakking unngås og drenere slik at ikke overflatevann blir stående på enga og danner is ved kuldeperioder.
