Annonse
Forskeren mener Hemsedal har klart det, nemlig å kombinere turisme og tradisjonelt landbruk. (Foto: Jiri Castka/CTK)

Bygda trenger hjelp med turismen

Gårdsbasert turisme og annen turistnæring kan sikre bosetting og arbeidsplasser på landsbygda. Men da må arbeidet profesjonaliseres, ifølge forsker.

Publisert

– Det er vanskelig å leve av turisme i distriktene, sier Jan Velvin, som har forsket på turisme og økonomisk utvikling i bygder.

Han mener Hemsedal er et godt eksempel på en region som faktisk klarer å kombinere turisme og tradisjonelt landbruk.

Hemsedal er den største reiselivsregionen i innlands-Norge – bygda tar imot sju til åtte hundretusen turister i året. Samtidig er det det området med flest melkebønder i Buskerud – og flest millionærer i forhold til folketallet i Norge.

Ansette egne koordinatorer

– Skal turismesatsingen lykkes må den forankres i samarbeid mellom tilbydere i området, sier Velvin.

Han mener regioner bør investere i ansatte som kan koordinere turismen.

– I tillegg er kommunens rolle som tilrettelegger for næringsutvikling svært viktig, sier han.

Velvin er førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og tar doktorgrad ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Jan Velvin. (Foto: NMBU)

Forskeren har først og fremst satt søkelys på hva som skal til for å utvikle gårdsbasert turismevirksomhet i randsonen av verneområder og hvordan slik turisme kan bidra til lokal næringsutvikling. Det igjen kan være en motivasjon for å få folk til å flytte tilbake til bygda.

Endring i tankesett

Velvin har også undersøkt hvorvidt naturen oppfattes forskjellig av henholdsvis turister og de som tilbyr turismetjenester.

Gårdsturisme er ofte basert på lokale aktiviteter og lokale sosiale verdier, men det som blir tilbudt, samsvarer ikke alltid med det utenlandske turister ønsker å oppleve, mener forskeren.

– De fleste nordmenn ville ikke tatt sjansen på å bevege seg i Amasonas alene. Vi ville oppsøkt en guide. Slik er det også for turister som kommer hit og skal bevege seg i verneområder, sier Velvin.

Han mener det derfor er viktig at tilbyr tjenestene også har kunnskap om turistenes ønsker, og at de er villige til å strekke sine tradisjonelle verdier for å møte turistenes behov.

Trenger noen utenfra

De fleste som driver turisme i bygde-Norge, tar utgangspunkt i sin egen gård.

– Gårdbrukere er i praksis innovatører, men de er vant til å jobbe alene, og baserer turismen på eksisterende kultur. Det vil kunne bidra positivt dersom man har en som kan legge til rette for prosessene og som ikke er forankret i den samme kulturen, sier forskeren.

– Enda større sjanse for å lykkes med utviklingen blir det dersom man kan koble turisme til allerede eksisterende og gode merkevarer innenfor turisme.

Vern gjennom bruk

Velvin har også undersøkt hvordan vedtak om vern av naturområder og naturreservat påvirker muligheten for å utnytte utmarksressurser til næringsformål.

Hvis folk i norske bygder skal både kunne verne naturområdene sine og bruke dem bærekraftig til turistformål, må forvaltningen bruke lokal erfaring og kunnskap sammen med naturvitenskapelige, samfunnsfaglige og økonomiske undersøkelser, mener forskeren.

– Da kan de lage en verneforskrift som inkluderer en bærekraftig næringsutvikling, sier Velvin.

– Vern gjennom bruk er godt uttrykk i så måte.

Referanse

Jan Velvin: Rural Tourism as a driving force for Community Economic Development. NMBU 2014 (doktorgradsavhandling).

Powered by Labrador CMS