Alperosemellus er et lite insekt som lever hele livet sitt på undersiden av de nye rododendronbladene. Der suger den plantesaft og skiller ut honningdugg.

Ved sterke angrep kan bladene på rododendronbuskene bli svært misfargede og stygge, og gjentatte angrep over mange år kan gjøre planten svak.

Alperosemellusa ble første gang funnet i Norge i 1953 i en planteskole i Rogaland. Dit hadde den sannsynligvis kommet med importerte planter. Fram til 1980-tallet spredte den seg til Østfold og Akershus.

Nå er den blitt et vanlig skadedyr på rododendron langs store deler av kysten av Sør-Norge.

Lever på fjoråret

- Alperosemellusa angriper først og fremst vintergrønn rododendron, sier insektforsker Nina Svae Johansen fra Bioforsk Plantehelse i Ås.

Lusa overvintrer som fullvoksen nymfe på fjorårets blader, og forpupper seg der tidlig om våren. Etter blomstring når de nye årsskuddene skyter, klekker de voksne mellusene - også kjent som kvitflyene.

- De flyr enten opp til de nye bladene på den samme planta som de overvintret på, eller de sprer seg til nye rododendronplanter. Der slår de seg til på bladundersiden og suger plantesaft, parer seg og legger egg.

Nymfene klekker fra eggene etter et par uker. Ved sterke angrep kan de sitte tett i tett, delvis oppå hverandre.

Ser du nøye etter, kan du se at det innimellom danner seg små kulerunde, klare bobler på bakkroppene til mellusnymfene. Dette er honningdugg, et seigt sekret som inneholder sukkeroverskudd fra plantesafta som mellusa må kvitte seg med.

Dråpene med honningdogg drypper etter hvert ned på bladene under og legger seg der som et seigt, glinsende belegg.

- Dette gir grobunn for svertesopper som danner svarte flekker på bladene, forteller Svae Johansen.

Kikk under bladene

For å oppdage angrep må du kikke etter de voksne, hvite mellusene på undersiden av bladene på de nye årsskuddene.

- Mellusene er raske til å ta til vingene, og vil fly opp fra bladene enkeltvis eller i hvite skyer, alt etter angrepsstyrke, hvis du rister litt i planta, sier insektforskeren.

Svake angrep syns nesten ikke på plantene og har egentlig liten betydning. Men ved sterke angrep vil det komme gule flekker, marmoreringer, små runde eller hvite prikker på de nye bladene utover sommeren.

Det svarte belegget fra svertesopper er skjemmende, og reduserer dessuten fotosyntesen i bladet.

- Siden rododendron ikke feller bladene om vinteren og erstatter dem med nye blad, blir bladskaden synlig i flere år, påpeker Svae Joahnsen.

- Skaden kan forveksles med symptomer på mangel av mangan og jern som kan oppstå ved for høy ph i jorda, ettersom rododendron er en surjordsplante.

Tiltak

Svae Johansen sier det finnes lite kunnskap om hvilke naturlige fiender denne mellusarten har. Men nyttedyr som snylteveps, rovteger, marihøner, gulløyelarver, rovmidd, edderkopper og insektparasittære sopper dreper andre mellusarter, så det er sannsynlig at de også kan ta for seg av alperosemellusa.

Det lureste er å sette i gang visse forebyggende tiltak:

- Velg motstandsdyktige sorter. Sorter med tykke, læraktige blader eller mye bladhår er mindre utsatt for angrep enn sorter med glatt bladunderside, sier hun.

- Og gi plantene godt stell.

Friske planter som får moderat gjødsling er ifølge forskeren mindre utsatt for angrep. For mye nitrogengjødsling øker formeringen, så det kan være lurt å unngå gjødselslag med mye nitrogen som frigjøres raskt.

Et annet råd er å fjerne rododendronplanter som stadig blir sterkt angrepet og som derfor fungerer som permanent smittekilde for resten av rododendrone i hagen.

Hun anbefaler ikke bruk av kjemiske midler, ettersom det er vanskelig å få god effekt mot mellusa, og fordi disse midlene ødelegger nyttefaunaen i hagen.

Under angrep

Det er ingen lettvint metode som kan brukes for å bli kvitt alperosemellusa når den først har fått fotfeste i hagen. Men visse tiltak kan bidra til å holde angrepet nede:

- Å fjerne voksne, flygende mellus er lurt for å redusere eggleggingen. Du kan for eksempel suge opp de voksne mellusene med en støvsuger eller spyle dem ned med vann med litt trykk. Gjør dette om morgenen mens det enda er litt kjølig, for da er mellusene kalde og holder seg rolige, sier Svae Johansen.

 Mellusa liker gul farge, så du kan henge opp noen gule limfeller rett over plantene. Du bør riste litt i plantene av og til, slik at mellusene flyr fra bladene og opp på fellene og setter seg fast i limet der. Gule limfeller mot mellus kan kjøpes i hagesentre, opplyser hun.

Det er vanskelig å få god effekt av sprøyting mot voksne og nymfer, men Svae Johansen sprøyting med to prosent grønnsåpeoppløsning, eventuelt tilsatt litt alkohol eller vegetabilsk olje, eller et hobbypreparat med virkning mot mellus kan være lurt å prøve.

Sprøytevæska må treffe mellusa direkte for å ha effekt, det vil si at du må dekke bladundersidene der mellusa sitter.

- Det er ingen vits i å sprøyte bare på bladoversiden, det blir som å sprute vann på noen med paraply. Sprøytingen må som oftest gjentas flere ganger.

Hobbypreparater med systemisk virkning mot mellus er unntaket. De tas opp i planta og transporteres til bladene der mellusa sitter, og det er derfor ikke så viktig at bladundersiden blir dekket.

- Det går an å skrubbe bladene med en svamp eller lignende, eller bruke fingrene for å skrape egg, nymfer og pupper av bladene. Men dette er selvsagt arbeidskrevende. Husk å fjerne blader med mye nymfer og pupper for å redusere oppformeringen, legger Svae Johansen til.