CO2-kutt på 94 prosent er en god overskrift i klimadebatten. En gruppe amerikanske forskere konkluderer nemlig med at etanoldrivstoff basert på hurtigvoksende switchgrass gir et netto energiutbytte i forholdet 5:1.

Her hjemme blir det neppe noen suksess. Klimaet er for tøft.

Norske forskere er i gang med å teste både switchgrass og andre vekster, for å finne den mest effektive grasveksten til produksjon av biodrivstoff.

- Vi har ikke gjort noen tilsvarende forskning som i USA, men enkle tester viser at det amerikanske “hurtiggraset” har problemer med å overleve den norske vinteren, sier seniorforsker Lars Nesheim ved Bioforsk Midt-Norge i Stjørdal.

- Strandrør (bildet) er trolig den grasveksten som vil gi størst netto energitilvekst her hjemme, sier han.

Nesheim viser til at switchgrass er et tropisk gras, en såkalt C4-plante, som vokser ved mye høyere temperaturer enn C3-planter, som er mest vanlige i Norge.

Klimajoker?

BBC News forteller om en femårig studie av switchgrass, utført av en gruppe amerikanske forskere.

Graset blir opp til 2,5 meter høyt, og gir store avlinger. Kombinert med hurtig vekst, er det svært interessant for produksjon av bioetanol. Fire dekar kan gi 1200 liter.

Her hjemme har Aftenposten omtalt artikkelen fra BBC News, og slår fast at “Hurtiggress kan bli klima-joker”.

Graset kan gi fem ganger mer energi enn det krever å produsere drivstoffet, og sammenliknet med fossilt brennstoff, kan etanol fra switchgrass redusere CO2-utslippene med 94 prosent.

Alle tallene er anslag siden forskerne har basert seg hovedsakelig på datamodeller.

Overføringsverdi?

Spørsmålet er om disse tallene kan overføres til norske forhold. Det er ikke gjort tilsvarende forskning, og Lars Nesheim er skuffet over at et prosjekt for å prøve ulike bioenergivekster i Norge ikke nådde opp i forskningsrådet i fjor.

Her skulle en også kartlegge arealet som kan brukes til slik produksjon, og hvilke vekster som passer best hos oss.

- De amerikanske tallene referer til andregenerasjons biodrivstoff, som vil gi mye større effekt enn vi har ved dagens produksjonsmetoder.

- Her kan en nytte hele planten, og ikke bare frøet som ved produksjon av biodiesel og etanol, sier han.

Nesheim er ikke sikker på hvordan ulike grasvekster under norske forhold ville nådd opp i tilsvarende forsøk. Men han tviler på at det amerikanske “vidundergraset” vil fungere så godt i Norge.

Han tenker spesielt på evnen til overvintring, hvor våre egne vinterherdige sorter er bedre tilpasset en lang vinter med kombinasjonen is, snø og kulde.

Nesheim forteller at de så vidt har prøvd switchgrass ved Bioforsk sine enheter i Stjørdal og på Toten. Han er også med i et polsk prosjekt som tester dette graset.

Europa

I Europa er det større interesse for et annet tropisk gras, nemlig Miscantus eller elefantgras. Sen og kostbar vegetativ formering er en ulempe, men det har trolig større potensial hos oss, fremfor switchgrass, mener Nesheim.

EU satser stort på biodrivstoff, og har et annet utgangspunkt enn Norge. Store jordbruksarealer ligger brakk, og landene kan dermed produsere bioenergivekster uten at det går ut over matproduksjonen.

Bare i Finland defineres fem millioner dekar som overflødig til matproduksjon, og i 2005 var 100 000 dekar tatt i bruk til slike bioenergivekster. Finnene satser på strandrør, og Nesheim tror at denne veksten også vil passe best til slik produksjon i Norge.

Avlingene ligger på samme nivå, og forsøk med sent høstet strandrør viser et nivå på rundt 700 kilo per dekar.

Strandrør er et strågras med stive strå, som kan bli opp til to meter høye. Stråene er bladrike, og vokser vilt over mesteparten av landet. Nesheim er opptatt av at vi satser på vekster som naturlig hører hjemme i Norge.

Mat eller bioenergi?

Bioforsk arbeider mye med forskning innen bioenergi, og forskningssjef Ragnar Eltun mener det kan bli en naturlig produksjon innen norsk landbruk.

Skogen blir den viktigste ressursen, og innen jordbruket er det en forutsetning at nye satsinger ikke går ut over dagens matproduksjon. Det betyr dyrking på marginale områder, eller at produksjonen kan økes per dekar jord.

-Vårt utgangspunkt er at matproduksjonen skal opprettholdes på dagens nivå. Vi må derfor satse på alternativer som ikke går på bekostning av korn, grønnsaker eller produksjon av fôr til husdyr, sier Eltun.

- To alternativer peker seg ut, nemlig halm og høstraps, sier han.

Halm og raps

Eltun arbeider ved Bioforsk Øst Apelsvoll, og leder blant annet et prosjekt for å vurdere mulighetene for produksjon av biodiesel med norske vekster.

Halmen ligger der allerede som en lite utnyttet ressurs, og produksjonen av oljevekster kan økes uten at det går nevneverdig på bekostning av matproduksjonen.

- Gras som biovekst kan være et tillegg der jorda er i ferd med å legges brakk. Det er ingen store områder vi snakker om i Norge, men det er viktig å vite hvilke arter av gras vi kan satse på. Både i forhold til avlingsmengder og netto energiutbytte, sier Eltun.

-Den største ressursen synes å være halm, mener han.

Eltun poengterer likevel at vi trenger mer kunnskap om total halmproduksjon, behov til fôr og strø, og ikke minst hvor stor del av halmen som kan utnyttes uten at det går på bekostning av det organiske materialet og næringsstoffene i jorda.

Lenker:

BBC News: Artikkel om switchgras Aftenposten: Hurtiggress kan bli klimajoker