Norge har 8,8 millioner dekar jordbruksareal som produserer mat og fôr. Dagens marked er i tilnærmet balanse, hvor utviklingen har gått i retning underskudd fremfor overproduksjon.

Det betyr at en omlegging til produksjon av energivekster vil føre til at tilsvarende andel mat må importeres. Det vil verken politikere eller forskere.

- Vårt utgangspunkt er at matproduksjonen skal opprettholdes på dagens nivå. Vi må derfor satse på alternativer som ikke går på bekostning av korn, grønnsaker eller produksjon av fôr til husdyr. To alternativer peker seg ut, nemlig halm og høstraps, forteller forskningssjef Ragnar Eltun ved Bioforsk Øst Apelsvoll på Toten.

Han peker på at halmen ligger der allerede som en lite utnyttet ressurs. Samtidig kan produksjonen av oljevekster økes uten at det går nevneverdig på bekostning av matproduksjonen.

Dagens situasjon

Det bygges opp flere anlegg for produksjon av biodiesel i Norge. De baseres i hovedsak på importert råstoff. Det er i dag ingen norske biodrivstoffprodusenter som bruker norske landbruksprodukter, men en av dem er planlagt for bruk av fett fra slakteindustrien. Bransjen satser inntil videre på importerte råvarer.

I 2006 var omsetningen av biodrivstoff på 7,2 millioner liter, som bare utgjør bare 0,18 prosent av den totale omsetningen av diesel og bensin i Norge.

- Det er først og fremst skog som kan bli et viktig råstoff for biodrivstoff. Det er beregnet at en kan ta ut 20 TWh årlig fra skogen, mens avfallsstoffer fra landbruket kan bidra med 4 TWh, inkludert halm, forteller Eltun.

- Med en slik råstofftilgang og en framtidig utviklet teknologi, er det beregnet at biodrivstoff på norske råvarer kan dekke 20-30 prosent av energibruken i veitrafikken.

Veikart fremover

Eltun viser til rapporten “Fra biomasse til biodrivstoff” hvor flere institusjoner innen fagområdet har gått sammen om det de kaller “Et veikart til Norges framtidige løsninger”.

Hensikten er å gi politikere og beslutningstakere en oversikt over begrensninger og muligheter for Norge som produsent av bioenergi. Bioforsk har vært med i arbeidet, som blant annet er støttet av Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Første generasjons biodrivstoff er i hovedsak biodiesel basert på fettråvarer, samt bioetanol basert på karbohydrat eller sukkeholdige råvarer. Framtida ligger i andre generasjons biodrivstoff hvor ikke bare “frukten”, men hele planten kan brukes.

Halm og raps

Halm er den største ressursen fra landbruket som er ubrukt i dag. Noe brukes til dyrefôr, men ut fra arealet kan det berges over 400.000 tonn halm til bioenergi. Med et energiinnhold på 4 kWh per kilo, kan det gi 1,6 TWh.

Råstoffkostnaden er beregnet til 10 øre per kWh, men Norge har forholdsvis små garder og store avstander. Det betyr at effektiv innsamling vil være avgjørende for økonomien i produksjonen.

I tillegg til halm kan en gjennom nye sorter og dyrkingsteknikker øke avlingene av oljevekster som raps og rybs, og dermed ta ut en mergevinst til biodrivstoff uten at det går nevneverdig ut over produksjonen av dyrefôr. Oljevekster er også svært gode forkulturer til hvete og økte oljevekstarealer vil således kunne øke hveteavlingen.

- I en framtidig norsk produksjon bør en satse på høstoljevekster som kan gi dobbel avling i forhold til vårrybs som blir mest dyrket i dag, sier forskningssjefen ved Apelsvoll, sier Eltun.

- Ny kunnskap om dyrking av høstoljevekster i Norge er viktig med tanke både på energibehovet i dyrkingen/klimaeffekter og bruk til mat, fôr og bioenergi, poengterer han.

Etanol

Eltun og andre forskere har sett på jordbrukets potensial for produksjon av biodiesel. De mener at dagens areal som kan brukes til oljevekster, utgjør et produksjonsvolum på 18 millioner liter.

Vårrybs er beregnet å gi 61 liter per dekar, mens høstraps gir nesten det dobbelte, med 105 liter per dekar. Men hva med produksjon av etanol basert på poteter og korn?

-Potet gir en stor produksjon med 470 liter per dekar. Men det er en kostbar prosess til ferdig produkt, hvor vi har beregnet kostnaden til 159 øre per kWh. Til sammenligning ligger råstoffkostnaden på raps på 57 øre/kWh. Dermed er det lite aktuelt å bruke potet til produksjon av etanol for drivstoff i Norge, mener Eltun.

- Utenom partier som har for dårlig kvalitet til mat eller fôr er det lite aktuelt å bruke norsk korn til etanol produksjon, sier Eltun. - Råstoffkostnaden per kilowatt ligger på nivå med oljevekster. Det trenges 2,6 kilo hvete for å produsere en liter etanol, som betyr at ett dekar jord gir om lag 190 liter.

Framtid

Rapporten som Eltun har vært med å utarbeide, konkluderer med at Norge har et relativt stort potensial for biodrivstoff. Samlet uunyttet ressurs vurderes til 20TWh, men på grunn av terreng og store avstander vil et så stort uttak gi betydelige utfordringer med innhøsting og logistikk.

Basert på denne råstofftilgangen og en fremtidig utviklet teknologi, vil Norge kunne dekke 20-30 prosent av energibruken i veitrafikken med biodrivstoff basert på norske råvarer.

-Potensialet ligger i andre generasjons biodrivstoff, med skogen som den store ressursen. Men halm, oljevekster og avfallsprodukter fra matproduksjonen gjør at landbruket også har en stor oppgave framover. I tillegg kommer teknologien med å nytte biogass fra husdyrgjødsel.

Forskningssjef Ragnar Eltun konkluderer med at framtidas bønder fortsatt vil ha produksjon av mat som hovedoppgave. Men bioenergi vil bli en viktig tilleggsnæring.