Værvarslingstjenesten Yr har tidligere varslet nedbørtype basert på temperatur og fuktighet nær bakken. I et land som Norge, med fjell og daler, er det en utfordring. 

Nå analyserer ekspertene temperatur og fuktighet vertikalt i atmosfæren – helt opp til 1.500 meter – for hvert nedbørvarsel.

– Publikum ser ikke endringen med det blotte øyet, men de vil kanskje merke at varslene om regn og snø rundt null grader har blitt mer presise. Og gjør de ikke det, så vet de å si fra. 

Det forteller forsker og yr-utvikler Ivar Seierstad ved Meteorologisk institutt (MET).

Yr-teamet jobber hele tiden for å gi oss bedre værvarsel, men en god del forbedringer skjer uten at du og jeg merker det.

Maskinlæring endrer måten vi varsler nedbør på

Ved hjelp av historiske data har forskerne trent opp en værmodell med maskinlæring. 

– Denne treningen gikk ut på at værmodellen ble trent og testet mot faktiske målinger på flyplasser, forklarer forsker og utvikler ved MET Olav Ersland.

Slik ble den god på å varsle om det blir regn, sludd eller snø. 

Og nå er den klar til bruk over hele landet. 

Vil folk merke endringen på Yr?

Forskerne forteller at når vi nå går inn i snøsesongen, er de spente på hvordan den nye måten de varsler på, blir tatt i mot. 

De lanserte den før sommeren og har testet og justert den kontinuerlig frem mot vintersesongen.

– Vi visste at det lå et uløst potensial i hvordan vi varsler regn, sludd og snø om vinteren. Metoden vår har ikke alltid fungert så bra, og det har også publikum gitt oss tilbakemeldinger om. Derfor ønsket vi å forbedre den, forteller Seierstad.

Sludd – det mest irriterende været som fins? 

Det er ikke noe nytt i seg selv at MET henter data fra atmosfæren vertikalt. Det brukes daglig i blant annet flyværvarsling. 

Det som er nytt, er at disse dataene brukes i nedbørvarselet på Yr. 

– Denne metoden gjør at vi kan treffe bedre når temperaturen er rundt null grader. Vi vet at vekslingen mellom regn og snø kan skape utfordringer, for eksempel i byer som Bergen, forteller Thomas Nipen. 

Også han er forsker og yr-utvikler ved MET.

Det nye nedbørvarselet henter altså inn mer data fra atmosfæren – rett opp fra der du står. Både temperatur og fuktighet sjekkes vertikalt. 

Det er der oppe at vanndråpene bestemmer seg for om de skal bli til regn, sludd eller snø når de treffer bakken.

Kunstig intelligens gir mer presise værvarsler

I Yr jobber forskerne med flere forbedringer. De jobber blant annet med et mer nøyaktig temperaturvarsel. 

Gjennom et treårig prosjekt har de samarbeidet internasjonalt med å korrigere værmodellene med observasjoner og værskifter.

Forskerne forteller at dette bare er starten. Med kunstig intelligens og økt datakapasitet kan de levere enda bedre værvarsler i hele landet.

Og det vil komme alle til gode. De ønsker også å takke publikum for verdifulle tilbakemeldinger.

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.