Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskning på barnelitteratur i Norge er mangelvare. Først sommeren 2008 fikk vi to doktorgrader i emnet.
Onsdag samlet Norsk barnebokinstitutt (NBI) forskere til debatt om barnelitteraturens vesen. Tre doktorrander holdt innlegg i anledning instituttets 30-års dag.
Liten forskningstradisjon i Norge
- Universitetsmiljøet har til nå vist lite interesse for barnelitteratur. Bøker for barn har vært tema i andre fora, som i biblioteksutdanningen og andre pedagogiske lærersteder. Men doktorgradene har latt vente på seg. Heldigvis ser vi en endring i feltet nå, fortalte Kristin Ørjasæter, forsker og direktør ved NBI til forskning.no
Ifølge Ørjasæter er det flere doktorgradsprosjekter på gang. Hun kunne også fortelle at våre nordiske naboer ligger langt foran. Sverige fikk sin første doktorgrad allerede i 1962, og ved Universitetet i København finnes det en masterutdanning i barnelitteratur.
- Universitetene i Norge har riktignok kurs på lavere nivå. Men nå planlegger vi landets første mastergrad i barns tekstkultur ved Høgskolen i Bergen, sa doktorrand og høgskolekandidat Nina Goga til forskning.no.
- Forskning på bøker og barn har hatt lite prestisje i akademia. De som likevel har våget seg inn i feltet, forteller om stor frihet, la Ørjasæter til.
Preges av vårt barnesyn
Forsker Astrid Ramsfjell tok doktorgraden på religiøs barnelitteratur i sommer. Hun mener vi ikke kan diskutere hva som er barnelitteratur uten at vi også definerer våre holdninger til barn.
- Vår oppfattelse av hva barn skal være, vil bestemme hvordan vi vurderer god barnelitteratur. Jeg tror dette spiller like mye inn som våre estetiske preferanser.
Hun understreket at barnelitteratur alltid vil befinne seg i skjæringspunktet mellom estetikk og pedagogikk. Det vil si at bøkene ikke bare speiler en faktisk barndom, men også et barndomsideal.
Ramsfjell fikk en gruppe studenter til å vurdere førskolebarns vurderinger av bildeboka Håret til mamma av Gro Dahle og Svein Nyhus. Boken handler om en deprimert mor hvor hennes datter Emma ufrivillig får rollen som liten voksen. De viste seg at 5-åringene var svært åpne for hva boken handlet om.
- Det overraskende var at noen av studentene var skeptiske til boken. En mente at temaet depresjon skulle overlates til de voksne. Andre hevdet at barn har godt av denne innsikten tidlig i livet. Her ulikt barndomsideal kom her til syne.
Barnebokforfatter og illustratør Svein Nyhus, som også var til stede på seminaret, understreket at skillet mellom bøker for barn og voksne er kunstig.
- En slik inndeling er vel heller en akademisk eller kommersiell konstruksjon. Voksne kan ha like stort utbytte av å lese barnebøker, og omvendt. Det ville være mer naturlig å skille bøker etter språk, hva er for eksempel forskjellen på norsk og kinesisk litteratur.
Sakprosa for barn- en mangfoldig verden
Annonse
- Sakprosaen for barn er like mangfoldig for barn, som den er for voksne, konstaterte Nina Goga som disputerte om tekstmontasjer for barn og unge ved Universitetet i Bergen i sommer. Men den har fremdeles lite prestisje i visse miljøer.
Goga ga et historisk riss av sakprosaens utvikling. Rundt 1900 fremstilte mange av bøkene historiske temaer. På 1930-tallet kom det barnebøker om teknologiske nyvinninger, på 1950-tallet leksikalske oppslagsbøker, rundt 1970 enda flere faktabøker og på 1980-tallet stod naturvitenskapelige, økologiske emner i fokus. På 1990-tallet var det kulturhistoriens tur.
- I dag er fagbøkene mest biografier eller så handler de om naturfaglige emner, som dyr, klima og menneskekroppen, fortalte Goga.
Goga etterlyste også profesjonelle anmeldelser av fagbøker for barn. Dagens næringsliv har riktignok anmeldt noen bøker
- Men da fordi bøkene også kan leses voksne. En anmelder anbefalte for eksempel barneboka Japan – solens opprinnelse slik at forretningsmennene kunne lære litt om kulturen på flyturen over.
Goga er opptatt av at tekstene skal være problematiserende i stedet for konstaterende, og at de skal bryte med den tradisjonelle kunnskapsformidling for barn.
Her trakk hun blant annet frem boken Skarpe tenner av Erna Osland og Marvin Halleraker.
- Denne bryter klart med den tradisjonelle naturfagteksten for barn. Her settes alle dyrs tenner i sentrum, selv om det egentlig er en faktabok om dyr. Språket er også helt klart eksperimenterende
Kunstutfoldelse i billedbøker
Billedbøker for barn ble også diskutert. Den ferske doktorranden Elina Druker har forsket på nordiske billedbøker for barn på 1940- og 50 tallet. Her så hun helt klart at illustratørene fant et fristed for sin kunstneriske utfoldelse.
- Illustratørene lot seg inspirere av modernismens stilidealer. Gjennom et moderne og eksperimenterende uttrykk formet de en helt ny barndom.
Annonse
Druker mener at dette fortsatt er tilfelle i Danmark og Norge, mens Sverige henger etter. Ved Kunstakademiet i København finnes det for eksempel en egen barnebok-linje for kunststudenter.
- Det vitner om at faget fortsatt har høy prestisje, sa Druker.
Illustratør Hilde Kramer fortalte at det likevel er flest grafiske designere og folk fra reklamebransjen som illusterer bøker i Norge i dag.
- Formspråket er dessuten preget av gårsdagens samtidskunst, vi tør liksom ikke slippe den hypermoderne samtidskunsten løs på barna, fortalte illustratør Hilde Kramer.
Referanse:
Seminaret “Doktorens dag” ble arrangert av Norsk barnebokinstitutt (NBI) 29. januar 2008. NBI ble stiftet i 1979 og er det nasjonale kompetansesenteret for barne- og ungdomslitteratur i Norge.