I 1881 møttes Alexander Kielland og den danske forfatteren Jens Peter Jacobsen i København. Brevvekslingen i årene som fulgte viser en intellektuell samhørighet de to imellom, en felles interesse for litteratur og en utvikling i retning av et følelsesmessig og sensuelt forhold de to imellom, hevder professor Susanne V. Knudsen ved Høgskolen i Vestfold.
Professor Susanne V. Knudsen ved Høgskolen i Vestfold baserer seg på den amerikanske litteraturforskeren Eve Kosofsky Sedgwick og hennes begrep homososialt begjær, som beskriver de sosiale bånd mellom to personer av samme kjønn. Begrepet omfatter en rekke forhold, fra homofile forhold til forhold mellom mor og datter.
Knudsen bruker både brevvekslingen de to forfatterne imellom, og to romaner som de skrev omtrent samtidig. Romanene leser hun som en fortsettelse av dialogen fra brevene.
- Brev og litteratur er to forskjellige sjangere, men i denne sammenhengen bruker jeg dem først og fremst som tekster. Tekster dokumenterer ikke nødvendigvis noen realitet, men tekstene kan presentere konstruksjoner og tolkninger av virkeligheten ved å utnytte forskjellige sjangere, forklarer Knudsen.
Smerten i vennskapet
Knudsen mener at man i brevene mellom Kielland og Jacobsen kan se en åpning mot et homososialt fellesskap.
- Kielland skriver om ”smerten i vårt vennskap” med større følsomhet og mer sensuelt enn Jacobsen gjør, mens Jacobsen på sin side åpner for et vennskap med Kielland som han veldig sjelden uttrykker i brev til andre menn, sier Knudsen.
Knudsen mener at det smertefulle vennskapet kan relateres til kjærlighet mellom to menn som ikke kunne leves ut på grunn av Kiellands kone og barn og ikke minst på grunn av at homoseksualitet var forbudt.
- Det er også mulig å betrakte dette som et åndelig bånd mellom de to forfatterne, noe som i så fall ville være en parallell til forhold mellom andre mannlige forfattere fra samme periode. Og det er jo interessant at de to pr. brev avtaler å møtes uten at Kiellands familie er med, sier Knudsen.
Professoren mener at det er mulig at brevvekslingen mellom de to forfatterne hadde betydning for deres litterære karriere.
- Kiellands roman Skipper Worse kan leses som en dialog med Jacobsens roman Niels Lyhne. Begge romanene handler om sammenbrudd i heteroseksuelle forhold, og begge beskriver homososiale fellesskap mellom menn. Når heteroseksualiteten forstyrres, oppstår muligheten for et homososialt fellesskap som re - og dekonstruering av maskuliniteten, forklarer Knudsen.
Skipper Worse – dekonstruert maskulinitet
Romanen Skipper Worse har et lite positivt syn på ekteskapet.
- I Skipper Worse ender dekonstrueringen av maskuliniteten med en umaskulinitet som beskrives negativt og fører mot døden. Umaskuliniteten antyder imidlertid også at en uavhengig og sterk maskulinitet er en utopi. Enkemannen skipper Worse gifter seg med den mye yngre Sara som tilhører den pietistiske haugianerbevegelsen. Han blir gradvis mer og mer preget av henne, og dør så. Romanen har med andre ord lite positivt å si om ekteskapet, mener Knudsen.
- Men i forholdet mellom Jacob Worse og Thomas Randulf presenteres maskuliniteten som styrke og mot, kombinert med eventyrlyst. De var barndomsvenner, møtes igjen som voksne og lengter etter et møte uten kvinner. Møtet blir likevel ikke vellykket, noe som skyldes Worses nye ekteskap, forteller Knudsen.
Maskuliniteten i Skipper Worse assosieres med uavhengighet, styrke og glede. Opp mot denne stilles en ny maskulinitet – eller kanskje heller en mannlig umaskulinitet – som preges av avhengighet, totalavhold og bønn. En maskulinitet som ikke på noen måte betraktes som positiv.
Maskulinitet under press
I romanen Niels Lyhne framstilles den moderne maskuliniteten som antiheroisk, preget av indre motsetninger og tvil, i følge Knudsen.
- Hovedpersonen Niels Lyhne inngår fra barndommen av i en trekant med vennene Erik og Frithiof, en trekant som kan peke i retning av et homososialt fællesskap. Niels forelsker seg i Erik, samtidig som han holder avstand til sin elskede, forteller Knudsen.
Annonse
- Niels Lyhne lever et liv der han beveger seg mellom den klassiske maskuline uavhengigheten og en tradisjonell kvinnelig hjelpeløshet. Han fullfører ingen utdannelse og klarer ikke å bestemme seg for om han er kunstner eller bonde. Han innleder et forhold til Eriks kone Fennimore, flykter fra dette når Erik dør og gifter seg med en langt yngre kvinne.
- I Niels Lyhne er den tradisjonelle maskuliniteten preget av uavhengighet, styrke og makt blitt et problem. En moderne, følsom mann med motsetninger og tvil trer i forgrunnen. Maskuliniteten betraktes som uheroisk, noe forfatteren understreker ved å sette spørsmålstegn både ved heteroseksualiteten og det homososiale fellesskapet, avslutter professor Susanne V. Knudsen.
Referanse:
Knudsen, Susanne V: Venskab mellem mænd: Kielland og Jacobsen, i Drangeid (red.): Kielland i Europa, 2008.