Leser Ibsen med skjevt blikk

Et homososialt fellesskap står ofte i motsetning til det heteroseksuelle ekteskapet i Ibsens skuespill, mener professor Susanne V. Knudsen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvor gikk egentlig Helmer da Nora forlot dukkehjemmet? Brøt ekteskapet mellom Hjalmar og Gina i Vildanden sammen da Hedvig døde i jakten på villanden?

Dette er noen av spørsmålene professor Susanne V. Knudsen ved Høgskolen i Vestfold stiller i artikkelen Ibsens Mænd.

Ibsens menn – også kjønn

- Det er påfallende hvordan Ibsenforskningen har ofret mye energi på kvinnene som kjønn, sier Knudsen.

- Mennene er derimot i forskningen ofte forbundet med de store, etiske dilemmaene som sannhet, troskap - og langt mindre blitt betraktet som menn, som kjønn.

- Jeg har forsøkt å lese Ibsen med et skjevt blikk, og ser da at det jeg kaller et homososialt fellesskap ofte går på tvers av mennenes ekteskap.

- Det homososiale fellesskapet mellom menn, og forandringen i mannen som kjønn, spiller inn i de heteroseksuelle ekteskapene.

Ordet homososialt beskriver relasjoner mellom mennesker av samme kjønn som ikke er av eksplisitt romantisk eller seksuell karakter, for eksempel vennskap.

Homososialt fellesskap og ekteskapet

- I Vildanden møter vi Hjalmar og Gina som har et trygt og hyggelig ekteskap, akkurat slik han ønsker det, forklarer Knudsen.

- Med barndomsvennen Gregers kommer intrigen: Gregers flytter inn i familiens leilighet og ser det som sin livsoppgave å avsløre løgnen i ekteskapet.

- Han lykkes - men hvordan er egentlig vennskapet mellom Hjalmar og Gregers, og hvordan innvirker det på mannen som kjønn? Innblandingen fra Gregers ender jo med at det heteroseksuelle ekteskapet bryter sammen.

- Hjalmar vender seg i sammenbruddet mot det homososiale fellesskapet med doktor Relling og den forhenværende teolog Molvig.

- De går på fylla sammen, og Hjalmar trekker seg unna det heteroseksuelle fellesskapet med Gina og Hedvig. Det ender med at Hedvig dør og det heteroseksuelle ekteskapet bryter sammen.

Lerkefuglen – del av en trekant?

- En av de aller mest kjente scenene hos Ibsen er tarantellascenen i Et dukkehjem. I din lesning kaster også den nytt lys over temaet?

- Jeg leser scenen som en helt tydelig trekantscene: Over hodet på Nora pågår det et spill mellom Helmer og doktor Rank.

- Det er Helmer som stopper dansen og kaller den for den rene galskap. Kanskje denne galskapen ikke er pianospillet eller dansen – men forholdet mellom mennene som spiller inn?

- Vi ser andre steder i skuespillet at det foregår et spill mellom de to mennene: Ikke minst der Rank forteller Nora at han ikke ønsker Helmer inn i sitt sykeværelse.

- Rank vil beskytte Helmer mot å bli konfrontert med vennens kroppslige oppløsning. Men kanskje han også ser sin egen sårbarhet ved å skulle ha Helmer ved dødsleiet?

- Når Helmer er overbevist om at han har sett Rank for siste gang, søker han tilflukt i ekteskapet. Det skal bare være ham og Nora.

- Kanskje har det homososiale fellesskapet mellom Helmer og Rank tatt så mye tid og energi at Helmer har sviktet heteroseksualiteten?

Overgangsmenn

- Du kaller en del av Ibsens mannlige hovedpersoner overgangsmenn. Hva legger du i det?

- Selve betegnelsen er en parallell til betegnelsen overgangskvinner, som er en anerkjent betegnelsen innenfor kvinneforskningen.

- Mitt poeng er at de mannlige hovedpersonene i Ibsens skuespill ofte representerer en overgang fra den tradisjonelle patriarkalske mannsrollen til noe annet, som gjør dem syke.

- Vi ser akkurat dette tydeligst i Gengangere, der Osvald vender hjem, alkoholisert, syk og handlingslammet. Som en mann av gjennombruddet ser han på seg selv som et offer, han er egoistisk og mener det aller viktigste er at han tar vare på seg selv.

- Men også grosserer Werle og gamle Ekdal i Vildanden representerer noe av det samme, og sønnene framstilles som ofre i maktspillet mellom fedrene.

- Hjalmar Ekdal synes synd på seg selv, og han pendler som overgangsmann mellom den autoritative maskulinitetens selvopphøyelsesposisjon og den ydmykede maskulinitetens offerposisjon.

- Og Gregers Werle ser på seg selv som et offer som har fått et kors å bære: Å være Gregers Werle i verden.

Henrik Ibsen.

Syfilis – et bilde på forfallet

- I Et Dukkehjem er det dr. Rank som representerer denne posisjonen. Han har fått syfilis som resultat av farens utsvevende liv.

- Det er fristende å lese Rank, legen som trekker seg tilbake med sin sykdom, både som en representant for den nye tid og vitenskapen, og for den gamle tids maskulinitet.

- Rank er lege, den nye tids vitenskapsmann, som skal bryte med fortidens autoritative maskulinitet. Den må dø, likesom den ydmykete maskuline posisjon må gå til grunne.

- Sønnene har arvet den autoritative maskulinitet fra fedrene, men den viser seg som et sykdomstegn som gir seg utslag i framstillinger av sønner med syfilis.

- I stedet for å framstille et entydig gjennombrudd for et moderne mannekjønn, framstår sønnene som overgangsmenn, de pendler mellom eldre og nyere maskuline posisjoner. De er rotløse og rastløse, sier Knudsen.

Referanse:

Susanne V. Knudsen; Ibsens Mænd; Tekster på tvers. Queer-inspirerte lesninger; antologi fra Tapir Akademisk forlag; 2008, red. Christine Hamm, Jørgen Magnus Sejersted og Lars Rune Waage.
 

Powered by Labrador CMS