I de siste årene har det vært en stor økning i antall trær med slik sykdom i store deler av Europa, særlig i Tyskland, Nederland og Storbritannia.

Sykdommen er også påvist i Norge, og man frykter at også trærne i Bygdøy allé i Oslo er smittet, melder Bioforsk.

Mulig behandling

I England har man utviklet et produkt som kan stoppe sykdommen. Behandlingen er basert på stoffet allicin, som finnes naturlig i hvitløk. Stoffet kan produseres og stabiliseres i store nok mengder til bruk i hager og parker.

Tester utført på allétrær med hestekastanje i Storbritannia har vært svært vellykket, ifølge firmaet JCA Limited, som sammen med Allicin Tree Care utviklet behandlingen.

Lukten av hvitløk i trærne, som behandlingen gir, ser også ut til å ha en beskyttende effekt mot insekter.

Et tre med lignende symptomer ble påvist i Sverige i Stockholmsområdet. Treet ble behandlet mot sykdommen av JCA tidlig høsten 2009.

Det er mulig at denne behandlingsformen vil kunne nyttes på spesielt verdifulle hestekastanjetrær også i Norge.

Epidemisk økning

Etter årtusenskiftet har det vært en epidemisk økning i blødende kreftsykdom på hestekastanje i England.

Sykdommen har vist seg å være forårsaket av en bakterie, Pseudomonas syringae pv. Aesculi, som ble funnet i India i 1980 på indisk hestekastanje (Aesculus indica).

De første symptomene er gjerne små blødende partier med en rustbrun, gulbrun eller nesten svart væske på stamme eller grener. Blir det flere slike partier som vokser sammen, kan grener eller stammen ringes.

Dette fører til at hele treet gradvis dør, vanligvis i løpet av få år. Sannsynligvis skjer infeksjon gjennom skader på barken.

Det er foreløpig lite kunnskap om bakteriens biologi og smitteveier, og dermed er det også vanskelig å bekjempe den.

Til nå har bekjempelse av sykdommen i Europa gått ut på å fjerne syke trær så raskt som mulig etter at symptomene har vist seg, for å hindre videre spredning. I tillegg plantes nå alternative arter som pryd- og parktrær.

Fremmed invaderende art

Årsaken til at denne bakterien har slik suksess i Europa, er at den trolig er innført fra et annet kontinent, eller at den kan ha endret seg og blitt mer aggressiv.

Dyre- og planteliv i det området som en fremmed art kommer til, har gjerne ikke utviklet en naturlig motstand mot angrep fra den importerte skadegjøreren.

Hestekastanje har trolig en begrenset genetisk diversitet i Nord-Europa, og vi har så langt heller ingen rapporter om resistente individer som kunne brukes som erstatning.