Naturen påvirker oss

Naturopplevelser kan endre hjerterytmen og gir en følelse av velvære. Norske forskere finner ut akkurat hvor helsebringende det er å satse på utemiljø, både for samfunnet og for den enkelte.

Published

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik erfarte det. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) forsker på det: Naturen påvirker oss positivt.

Mange mennesker faller utenfor dagens krevende og mangfoldige yrkesliv. De greier ikke presset og blir stresset og til slutt utbrent. Små valg og prioriteringer blir for vanskelige.

Vi husker daværende statsminister Kjell Magne Bondevik som ikke maktet å lese, eller knapt å bestemme seg for om han skulle lese avisen.

En viktig faktor for statsministeren på veg tilbake til en vanlig arbeidsdag var naturen, som han brukte systematisk i sin rekonvalsens.

- Naturopplevelser var svært viktig for meg i denne perioden. Jeg gikk turer i fjellet som en del av rekonvalsensopplegget, sier Bondevik til Alumni UMB-magasinet.

Positive sammenhenger

Undersøkelser av hjerterytme, og andre objektive, fysiologiske og målbare funn viser positive sammenhenger mellom natureksponering og helsetilstand.

Opplevelsen av egen helse og livskvalitet påvirkes positivt. Hjerterytmen endres, og følelsen av velvære stiger ved å se på naturbilder, se ut på et fint naturlandskap, eller ved å gå gjennom en park eller grønn lunge i et urbant miljø.

Forskere ved UMB skal nå vise hvor helsebringende det er for samfunnet, og for den enkelte, å få bruke og ta del i naturopplevelser. Det er rett og slett god samfunnsøkonomi å satse på et funksjonelt og vakkert utemiljø.

Dette inngår i en større satsning kalt Helse UMB, hvor universitetet skal samle og spisse sin kompetanse inn mot helsesatsingen.

Virtuell virkelighet

Helseeffektene skal blant annet måles ved hjelp av virtuell virkelighet. Snart kan nemlig professor Gary Fry og hans medforskere studere fysiologiske og psykologiske virkninger på mennesket ved eksponering for ulike landskap og miljøer.

"Gary Fry."
"Gary Fry."

I et virtuelt studio skal forsøk vise hvordan vi reagerer på ulike miljøstimuli. I gjentagbare og kontrollerte forsøk skal forskerne føre bevis for det man i dag mer enn ser konturene av:

Mennesker reagerer fysisk og psykisk på omgivelsene de utsettes for. Og vi reagerer med en gang. Hvor lenge effekten varer, skal det forskes på.

- Hva som overrasket meg mest? At forskjellen mellom “å være i” naturen og å eksponeres for naturen via bilder, ikke var større, sier professor Gary Fry.

Han er imidlertid ikke redd for at det å se på bilder eller filmer av flotte landskap vil føre til mindre satsning på fine og helsefremmende uterom.

Hva er et vakkert landskap?

Hva er vakkert? Vi kjenner igjen diskursen innen kunstverdenen. Hva som er et vakkert landskap er det global enighet om. Alle mennesker, til alle tider, har mer eller mindre det samme bildet av hva som er et vakkert landskap. Men så er det jevnt slutt også, med overensstemmelsen.

Vi vet at naturstimuli er bra. Nå forskes det på hvilke faktorer som er de største positive påvirkerne på menneskers helse.

Forskerne vet imidlertid en del om hva som påvirker negativt. Landskap som ikke tas vare på, kulturlandskap som gror igjen eller hus som står tomme, virker negativt inn på menneskers helse.

- Landskapsarkitektene er flinke til å beskrive landskap, og psykologene trenger den kunnskapen for å forske på hvilke faktorer som er viktige for folks helse, sier Gary Fry. I dette faglige skjæringspunktet skapes ny kompetanse, legger Fry til.

- Undersøkelser som gjøres på å bedre uteareal eller helsevibringende virkninger av dyr og planter, er et spennende utgangspunkt for helseøkonomisk forskning ved UMB, sier forsker Eirik Romstad ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR).

Tapt livskvalitet

"Eirik Romstad."
"Eirik Romstad."

Hovedutfordringen i denne sammenhengen, blir å utvikle eller tilpasse analyseverktøy som kan synliggjøre de økonomiske virkningene av den helserelaterte forskningen ved andre institutt.

Noen av kostnadene ved dårlig helse er relativt godt dokumentert, f.eks. gjennom økt sykefravær. Men de samfunnsøkonomiske sidene av helse er mye mer enn dette sier Romstad, og nevner tapt livskvalitet.

- Hvor mange av oss ville ikke vært villig til å betale ganske mye for å unngå forkjølelse, allergi eller tilsvarende. Dette er lidelser som ikke er verre enn at man som regel er i stand til å gå på jobben, men man har nedsatt funksjonalitet, sier Romstad.

Økonomiske vurderinger

Økonomer måler allerede kostnadene ved sykdomsfravær og har gode estimater for de direkte kostnadene ved behandling i helsevesenet.

Utfordringene blir imidlertid større når økonomene skal se på helseeffektene av bedre uteareal eller kulturlandskapet. Totalverdien av begge disse godene er sammensatt av flere komponenter som dels overlapper hverandre.

- Hvordan skal man skille opplevelsesverdien av et kulturlandskap fra helseverdien, eller hvordan skal vi skille ut helseverdien av godt tilrettelagte uteareal, spør Eirik Romstad.

Det er ikke alltid nødvendig å skille ut disse verdiene. Nytte-kostnadsanalyser i samfunnsplanleggingen ser vanligvis på totalnytten og totalkostnadene.

- Enten vi liker det eller ikke

Å få et bedre estimat av totalnytten er imidlertid krevende nok for goder som ikke omsettes i markeder, for eksempel hvordan verdsette barns utvikling som følge av et bedre tilrettelagt livsmiljø.

- Økonomiske vurderinger spiller en stadig viktigere rolle innen helse-Norge, enten vi liker det eller ikke, sier Eirik Romstad.

Dette innebærer at vi i stigende grad er nødt til å kunne måle verdien av helsetiltak. Når det gjelder nytten av dyr og planter på fysisk og mental helse, snakker vi derfor om å kunne skille ut helseffektene.

Planter og innemiljø

Ved UMB har det vært forsket på planter og innemiljø i flere år. Stipendiat Tina Bringslimark tar sin doktorgrad på sammenhengen mellom planter og menneskers helse og trivsel.

"Tina Bringslimark."
"Tina Bringslimark."

- Vi skal forske på mulige sammenhenger mellom innendørs beplantning og stress, sykefravær og produktivitet i arbeidsmiljø.

- Vi ønsker også å se på planter i innemiljø i forhold til vindusutsikt og annen dekorasjon i arbeidsmiljøet, sier Bringslimark.

Det handler om hvilke planter som har best effekt, på hvilke mennesker, og i hvilke situasjoner.

Planter på pauserommet

Det er ikke nødvendigvis slik at planter har best effekt mens man arbeider. Kanskje har man større nytte av planter i pauserom. Pauserommet har en ramme hvor det er ment at man skal slappe av.

For å sette dette inn i et større perspektiv: Forskerne ønsker å undersøke hvilke miljøer som er best for menneskers helse og trivsel. Det vil si: hvordan kan man skape mer menneskevennlige omgivelser? Mange tilbringer så mye som 80-90 prosent av tiden sin innendørs.

- Spørsmålet er om menneskene trenger å ha natur rundt seg også i disse omgivelsene for å oppleve velvære. Dette kan være enten i form av innendørs beplantning, eller vindusutsikt til grønne arealer, sier Bringslimark.

- Jeg burde gått flere turer

Forfatteren Sigrid Undset slo i sin tid fast at menneskets hjerter ikke endret seg. Professor Tove Fjeld, en av pionerene innen fagområdet planter og helse slår også fast:

- Biologisk og fysiologisk er vi der vi var for 10 000 år siden. Mennesket vil være ute i naturen, for mye inneliv påvirker oss negativt.

Det var den samme erfaringen som Bondevik gjorde. For eksempel fikk han erfare økt bevissthet.

- Jeg la blant annet merke til detaljer i naturen.

På spørsmål om han ville gjort noe annerledes den gangen, svarer han:

- Jeg burde gått flere turer og tilbrakt mer tid i naturen før sykdomsperioden.

Han mener det er viktig å gjøre oppmerksom på hvilken rolle naturopplevelser kan ha innen forebyggende og rehabiliterende helsearbeid.

- Jeg ønsker at det blir informert mer aktivt om naturens betydning for psykisk helse, sier Bondevik.