- Gjennom planting og skjøtsel av arealer som ellers står i fare for tilfeldig gjengroing, kan man oppnå kvalitetsvirke i skogen, sier Inger Sundheim Fløistad i Bioforsk Plantehelse.

- Vi kan styre gjengroingen slik at vi kan få noe igjen for den. Planting og skjøtsel koster, men om vi gjør dette riktig, kan vi få brukbart trevirke ut av det, sier Fløistad.

Ellers vil virke fra gjengroingsarealer bare kunne nyttes til ved.

Kan brukes til møbler

- Det er ingen dårlig utnyttelse, men ved selges likevel til en atskillig lavere pris enn om virket hadde hatt kvalitet til bruk som møbler, panel, gulv eller annet interiør.

Virke av lauvtre kan brukes til møbler og til mindre interiørgjenstander, men også panel, gulv og lignende.

- Det finnes glitrende eksempler på hvordan lauvtre i interiører gir et fargespill og mønster som er svært eksklusivt.

Tradisjonelt har det vært norskprodusert furu, gran, litt bjørk og en og annen eik som har gått til den type bruk. Mye av det som lages av lauvtrevirke her i landet, er basert på importert trelast.

Forskjellig gjødsel

Fløistad har arbeidet med et forskningsprosjekt med tittelen “Etablering av lauvskog” i Farsund kommune i Vest-Agder.

I forsøkene ble det brukt forskjellige plantetyper av valbjørkkloner (Betula pendula f. carelica), svartor (Alnus glutinosa) og hengebjørk (Betula pendula). På ett felt er plantene gjødslet med ulike slag gjødselfor å vurdere om en kan korte ned etableringsfasen.

Alle plantene er fulgt opp med registreringer av tilveksten.

Mus gnager på trærne

- Det er ikke helt problemfritt å anlegge slike felt. Selv om det ble gjæret inn mot skader av hjortevilt, har musegnag gitt en alvorlig svekkelse av enkelte av plantene, sier Fløistad.

- En utfordring videre i dette feltet og de andre plantefeltene er å begrense skader av mus. Sommeren og høsten 2005 var det synlige skader etter musegnag på flere av plantene i dette og andre felt, sier Fløistad.

Gjødsel

- Første vekstsesongen etter gjødsling var det en markert effekt av gjødslingen med størst tilvekst i de plantene som var tilført fullgjødsel. Dette er som forventet siden fullgjødsel er et hurtigvirkende gjødselslag, sier hun videre.

- Andre vekstsesongen var det ingen forskjell i tilvekst mellom de ulike behandlingene, men forskjellen i plantehøyde etter første året holdt seg.

- Råfosfat, som også ble benyttet på et utvalg av plantene, er et langtidsvirkende gjødselslag. Feltet vil derfor bli fulgt opp videre for å vurdere effekten av dette. Tidligere forsøk med gjødsling av barskog har vist at nettopp fosfor som er et næringselement som mangler på Sørlandet.

Kan vi få mer kunnskap om å gjøre de riktige tingene for å få fram virke med god kvalitet, kan dette være et alternativ til tilfeldig gjengroing, mener Fløistad.