Kulturlandskapet formes gjennom et samspill mellom naturkrefter og menneskelig aktivitet. I mange områder har slått, beiting, lauving, vedhogst og seterdrift skapt åpne og varierte landskap.

Endrede driftsopplegg i landbruket med mindre beiting og høsting av fôr i utmarka, har ført til at mange beiteområder gror til. Magnilldalen i Tynset kommune er et slikt område, og her er Bioforsk Øst Sæter i Kvikne inne i sitt sjette og avsluttende år med prosjektet “Geita - den bevisste kulturlandskapspleier”.

- Vi måler ikke effekten av mekanisk rydding kontra husdyr i dette prosjektet. Her registrerer vi effekten av beiting med sau og geit på avgrensede områder. Men det er ingen tvil om at beiting med husdyr gir større variasjon i landskapet, da en mekanisk rydding vil gi et mer “parkpreget” landskap, mener Hansen.

Ny driftsform

Bioforsk Øst Sæter i Kvikne var tidligere en av statens saueavlsgarder, og har lang tradisjon for forskning innen sauehold med beite og grovfôr. De siste åra har de utviklet en ny driftsform med ammegeiter. Her blir ikke produktet mjølk og geitost, men kjøtt, kasjmirull og pleie av kulturlandskap. Produksjonen blir dermed svært likt vanlig sauehold, hvor dyra går i utmarka om sommeren.

- Magnilldalen er et typisk gammelt seterområde hvor gjengroingen har kommet langt. Dette til tross for at det beites relativt sterkt med sau gjennom sommerhalvåret.

- Vi undersøker nå hvor godt egnet geita er til å opprettholde denne type arealer. Vi ønsker mer kunnskap om hvor sterkt beitepress som må til for å gjenskape et mer åpent landskap. Samtidig må vi holde balansen i matfatet slik at dyra har nok beite. For hardt beitetrykk vil gå utover tilveksten, og kan dermed komme i konflikt med det dyreetiske.

Geit mot gjengroing

Bernt Robert Hansen viser til at de gamle seterområdene ofte ble beitet med både ku, geit og sau. Geita var kanskje det dyret som i størst grad bidro til å åpne landskapet. I dag er det nettopp geita som har hatt størst tilbakegang. Tradisjonelt geitehold finnes kun i noen få områder i landet, og derfor mener Hansen at den nye produksjonen med ammegeit kan være et viktig bidrag i kampen mot gjengroing.

- Beiting med geit er en interessant måte for samfunnet å oppnå målet om åpne og varierte landskap. Videre vil geita som kulturlandskapspleier gi muligheter for at den enkelte geitebonde kan skaffe seg økte inntekter.

- Hva med å drive bortleie av ammegeit for kulturlandskapspleie?, spør Bernt Robert Hansen.

- Så leasing av geit kan bli den nye vekstnæringen i norsk landbruk?

- Det blir vel neppe så stor vekstnæring. Men behovet er der. Geit har et annet beitemønster enn sau.

Sistnevnte beiter helst på urter, dernest gras og til slutt lauv og kjerr. Geit har motsatt beitemønster, hvor over halvparten av beiteopptaket består av løv, bark, einer, kjerr og lyng. Den er kjent for å være svært hard med skogen, og er nettopp derfor svært godt egnet til åpne gjengrodde landskap.

- Et godt alternativ til motorsag, mener Hansen.