Hundekjeks har blitt en ugrasversting, spesielt i Kyst-Norge. Enkelte bygder er dekt i hvitt i blomstringstida, med redusert fôrkvalitet og endret kulturlandskap som resultat.
Gjennom de siste 50–60 årene har hundekjeks (Anthriscus sylvestris) etablert seg i grasmark i hele landet. (Foto: Bioforsk)
Hundekjeks
Hundekjeks (Anthriscus sylvestris (L.) Hoffm.) er en to- til fireårig plante som dør etter at den har satt frø første gang, i motsetning til for eksempel høymole (Rumex longifolius L.) som også er flerårig, men som setter frø hvert år i flere år.
Planten har en tykk pålerot som har evne til å sette adventiv-røtter som en krans rundt hovedrota. Når hovedrota og planten dør dannes 5–6 nye planter rundt den gamle.
På denne måten har planten flerårige trekk. I denne kombinasjonen av generativ og vegetativ formering ligger sannsynligvis noe av hemmeligheten til hundekjeksens økende utbredelse de siste årene.
Det produseres fra 800 til 10000 frø per plante. Embryo i frøene er oftest lite utviklet ved frøspredning.
Frøene trenger derfor en periode med ettermodning og i tillegg en kuldeperiode før de kan spire. Frøene har kort levetid og at det derfor ikke dannes frøbank i jorda av betydning.
Om prosjektet
”Hvordan kontrollere hundekjeks – biologiske tiltak og fellestiltak i samfunnet”er initiert av Nordnorsk landbruksråd, som er et samarbeidsorgan for faglagene og samvirkeorganisasjonene i landbruket i våre tre nordligste fylker.
Prosjektet er gitt prioritert gjennom en bred prosess med arbeidsseminarer og diskusjonsgrupper der representanter fra landbruksnæring og bedrifter, fylkesmennenes landbruksavdeling i de tre nordligste fylkene, rådgivingsapparat, universitet og forskningsinstitusjoner har deltatt.
Prosjektet er så langt finansiert av Norges forskningsråd, avtalepartene i jordbruksoppgjøret og samarbeidspartnerne i prosjektet.
Samarbeidspartnere i prosjektet er Nordlandsforskning, Universitetet i Tromsø, Bioforsk, Norsk landbruksrådgiving, samt Agroscope i Sveits og Cornell University, USA. Nordnorsk landbruksråd har oppnevnt ei referansegruppe til prosjektet bestående av representanter fra landbruksforvalting, rådgiving og næring.
– Gjennom de siste 50–60 årene har hundekjeks (Anthriscus sylvestris) etablert seg i grasmark i hele landet.
– Dagens utbredelse, størrelse og rike blomsterflor gjør at det neppe er noen art som har så stor betydning for jordbrukslandskapet i kyst-Norge som hundekjeksen har i dag.
Det mener forskningssjef Espen Haugland i Bioforsk Nord, som leder prosjektet ”Hvordan kontrollere hundekjeks – biologiske tiltak og fellestiltak i samfunnet”. Prosjektet settes i gang nå i vår og avsluttes i 2013.
Mangler kunnskap
Hundekjeks er utbredt på de fleste kontinent. I USA, der den betegnes som innvandrer fra Europa, er den blitt et betydelig problem.
Arten defineres nå som ondartet ugras i Canada og flere stater i USA. I Norge er ikke arten på svartlista.
Dette fører til at den ikke er underlagt den nasjonale strategien for kontroll av innvandrende arter. Det er derfor viktig at man tar regionale initiativ for å kontrollere utbredelsen, mener Haugland.
Hundekjeks. (Foto: Bioforsk)
– Både bønder, offentlige forvaltningsapparat og rådgivere står i dag uten tilstrekkelige kunnskaper til å takle problemet med hundekjeks på en miljømessig forsvarlig måte.
– For at det skal skje er det avgjørende å få bedre grunnleggende biologisk kunnskap om denne arten, sier Haugland.
Problemugras
– Utbredelsen av hundekjeks har blitt et problem for hele landet, og den ene delen av prosjektet blir å samle mest mulig kunnskap om biologien for å finne best mulige kontrolltiltak.
– Det andre er å undersøke muligheten for å finne felles tiltak som kan begrense utbredelsen, sier forskningssjefen ved Bioforsk Nord.
