Verdier i gamle minner

Kan et falleverdig naust gi penger i kassa? Ja, mener forskere som har sett på hvordan kulturminner kan brukes som ressurs i samfunnsutvikling.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Bakgrunn

Nordlandsforskning og Telemarksforskning evaluerer Verdiskapingsprogrammet for kulturminner. Rapporten de nå gir ut, er en del av evalueringen som de gjennomfører for Riksantikvaren og Miljøverndepartementet.

Verdiskapingsprogrammet for kulturminner er et prosjekt som har gått over 4 år (2006-2010). Målet er at kulturminnene og kulturmiljøene i større grad blir tatt i bruk som ressurser i utvikling av levende lokalsamfunn og som grunnlag for ny næringsvirksomhet.

Programmet omfatter en rekke pilotprosjekter, og forskerne har i denne dybdestudien sett nærmere på Nærøyfjorden Verdensarvpark, Hamningberg, Opplands-piloten, Den verdifulle kystkulturen i Nordland og Pilegrimsleden.

To tema har vært hovedfokus:

1. Ulike former for verdiskaping og samspillet mellom dem

2. Hvordan kan kulturminnebasert verdiskaping bli en integrert del av lokalt og regionalt plan- og utviklingsarbeid?

 

Å sette i stand et verneverdig naust, får verdi utover det at det blir et flott bygg til slutt.

– Arbeidet med å sette i stand naustet regnes som “miljømessig verdiskaping” der det virker inn på kulturmiljøet på en miljømessig god måte.

– At det brukes lokal håndverkskunnskap bidrar til å øke den kulturelle verdiskapingen, sier seniorforskerTone Magnussen ved Nordlandsforskning.

Ofte innebærer istandsetting dugnader, hvor folk styrker sosialt fellesskap ved å arbeide sammen, som da øker den sosiale verdiskapingen. Istandsettingen betyr også jobb for håndtverkere.

– Det betyr underleveranser på materiell og sysselsetting, slik som mat, overnatting og guiding, og bidrar til ytterligere økonomisk verdiskaping, forklarer Magnussen.

– Her ser vi tydelig hvordan det er samspill mellom flere verdier. Å ta i bruk kulturminner får verdi både for næringer og steder. Vi bruker et utvida verdibegrep som inkluderer miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske verdier, sier hun.

Verdiskapingsprogrammet for kulturminner

Nordlandsforskning og Telemarksforskning evaluerer Verdiskapingsprogrammet for kulturminner.

Bakgrunnen for programmet er et ønske om at kulturminnene og kulturmiljøene i større grad blir tatt i bruk som ressurser i utviklingen av levende lokalsamfunn og som grunnlag for ny næringsvirksomhet.

Filmprosjekt, kulturminneløype, pilegrimsleder, serveringssteder og overnattingstilbud er noen eksempler på prosjekter som har blitt satt i gang.

Bruk og vern

– Vi ser at intensjonene bak Verdiskapingsprogrammet har slått til. Det bygger entusiasme, og sprer kunnskap om hvordan det er mulig å skape verdier av kulturminner.

– En annen viktig effekt er bredere aksept for vern av kulturminner. Folk har opplevd at det er mulig å få hjelp av kulturminnemyndighetene, og at de også er interessert i utvilkling og bruk, ikke bare vern, sier Erika Søfting, forsker ved Nordlandsforskning.

Tone Magnussen og Erika Søfting fra Nordlandsforskning.
Tone Magnussen og Erika Søfting fra Nordlandsforskning.

Mange av de stedene forskerne har undersøkt ligger nokså avsides til, og det er små samfunn.

– Vi tror at det å bruke kulturarven gjør at innbyggerne blir stolte av hjembygda si, og de får også et eierforhold til stedet. På sikt kan det føre til økt bosetting og arbeidsplasser, fortsetter Søfting.

Et av funnene som overraska forskerne mest, er at så mange klarer å kombinere vern av kulturminner med å skape seg en levevei, og tjene penger på det.

– Det imponerer meg. For eksempel tar restaurering etter antikvariske prinsipper mye tid og er krevende, men flere uttalte at det ga en merverdi og at det gikk an å få penger av det, sier Magnussen.

Suksessfaktorer?

– Det er viktig med en forankring av prosjektet lokalt. Et kulturminne har ofte betydning for både naboen og samfunnet rundt.

– God kunnskap, vite hvordan det skal gjøres, et godt nettverk og kunne skrive en god søknad er viktige suksessfaktorer for å få til verdiskaping.

Derfor mener forskerne at det er viktig å få en bedre samordning og et mer brukervennlig perspektiv i organiseringen av virkemiddelapparatet.

– Vårt råd er at fylkeskommunen koordinerer søknadsprosessen slik at ildsjelene rundt om ikke får så mange instanser å forholde seg til. Det hadde gjort det mye enklere å komme i gang med å skape verdier av kulturminner, avslutter Magnussen og Søfting.

Referanse:

Brandtzæg, Haukeland, Magnussen, Søfting: Verdiskaping på tvers – dybdestudier blant pilotprosjekter i Verdiskapingsprogrammet for kulturminner, Nordlandsforskning rapport 5/2010.

Lenker:

Om prosjektet: Evaluering av verdiskapingsprogrammet for kulturminner

Riksantikvaren: Verdiskapingsprogrammet