Studentene var inspirert av hovedpersonen Nora til å protestere mot mannsdominansen i samfunnet - til det endte blodig i 1926. Det skriver den kinesiske Ibsen-forskeren Sun Jian i tidsskriftet Nordlit.

– Et dukkehjem har mye sprengstoff i seg også den dag i dag, men jeg kjenner ikke til at konsekvensene har blitt så fatale andre steder som ved dette universitetet, sier Lisbeth Pettersen Wærp.

Hun er også Ibsen-forsker og professor ved Institutt for kultur og litteratur, UiT Norges arktiske universitet.

Satt opp 4500 ganger

Da dramaet ble gitt ut i 1879, ble det stor oppstandelse. Stykket er en bitende kritikk av kjønnsroller og forteller historien om Nora som forlater mann og barn for å kunne bli et helt menneske.

– Sammen med En folkefiende har Et dukkehjem inspirert kvinner og menn over hele verden til å engasjere seg i eget liv og i det som skjer rundt dem, sier UiT-forskeren.

Et dukkehjem har vært satt opp på teaterscener mer enn 4500 ganger, og spilles i dag over hele verden, fra New Zealand til New York.

Dramaet i Kina

Den dramatiske historien om hva som skjedde ved Peking Women’s High Normal University på 1920-tallet, er skrevet av den kinesiske Ibsen-forskeren Sun Jian og publisert i forskningstidsskriftet Nordlit.

Ved Peking-universitetet var det unge kvinner som hadde alle rollene i teateroppsetningen.

Ifølge kritikkene var ikke forestillingen i seg selv spesielt velspilt, men budskapet fra scenen fikk en voldsom gjennomslagskraft og ble starten på en helt ny type kvinnelige, kinesiske forfatterskap.

Det inspirerte også til patriotisme og en streben etter frihet – og endte med at flere av studentene ble skutt av politiet under en demonstrasjon mot krig og menn med makt, ifølge Sun Jians artikkel.

– I dag står Ibsens forfatterskap sterkere i skolen i Kina enn i Norge, og Nora er et kjent begrep blant kinesere flest, sier Lisbeth Pettersen Wærp.

Dukkehjem om HIV

Det siste nummeret av tidsskriftet Nordlit er viet i sin helhet til Ibsen. Her finner vi 46 internasjonale Ibsen-artikler, skrevet av Ibsen-forskere, kunstnere og teater- og filmregissører fra hele verden.

I en av artiklene forteller den amerikanske filmregissøren og kunstneren Richard Newton om hvordan han på 80-tallet flyttet scenografien i Et dukkehjem ut på en parkeringsplass i LA og gjorde dramaet til en fortelling om homofile, transvestitter, HIV og aids.

– Oppsetningen til Newton – The Former Miss Barstow with every Tom, Dick and Harry in a doll’s house – er et godt eksempel hvor tidløs Ibsens forfatterskap er, sier Wærp. Forestillingen er fra 1987 og ligger tilgjengelig på Youtube.

Forandret forfatterskap

I en annen Nordlit-artikkel forteller den somaliske forfatteren og samfunnsdebattanten Nuruddin Farah hvordan Et dukkehjem endret hans forfatterskap og inspirerte ham som ung mann til å skrive sin debutroman From a Crooked Rib.

– Farah har blitt nominert til Nobelprisen i litteratur flere ganger – og får den nok til slutt, sier Wærp.

Farah oppdaget Ibsen 90 år etter at Et dukkehjem ble skrevet, og Ibsen blir stadig oppdaget av nye generasjoner verden over.

– Som Ibsen-forsker er det spennende å se hvordan forskjellige land, kulturer og generasjoner igjen og igjen gjør Ibsen aktuell på ulike måter, sier Wærp.

Referanse:

 S. Jian: Ibsen and Peking Women’s High Normal University. Nordlit, nummer 34, 2015.