Den kinesiske versjonen av Hedda Gabler, skrevet av Huizhu Sun og Chunfang Fei på begynnelsen av 2000-tallet, var egentlig tiltenkt Shanghai Operateater.

Men hovedskuespillerinnen nektet å spille Hedda, eller Hai Da, som hun heter på kinesisk. Hai Da er ikke en elskverdig rollefigur.

− Alle jeg intervjuet snakket om hvordan denne kvinnen, Hedda Gabler, er altfor kontroversiell for Kina, forteller Liyang Xia, som nylig avla doktorgraden ved Universitetet i Oslo.

Den kontroversielle historien om Hedda, meget kort oppsummert, går som følger: Hedda Gabler har giftet seg med Jørgen Tessmann av økonomiske årsaker og motvillig blitt gravid.

Når de to kommer hjem fra bryllupsreise oppdager de at Tessmann får konkurranse om sitt tiltenkte professorat fra Heddas gamle beundrer Ejlert Løvborg.

Etter at hun har brent et bokmanus Ejlert tror han har mistet, overtaler Hedda Ejlert til å ta livet av seg. Udåden oppdages av assessor Brakk som presser Hedda til å bli hans elskerinne. Hedda mister all kontroll over sitt eget liv, og begår selvmord.

Du er det du spiller

Stykket om Hai Da havnet til slutt hos en teatergruppe fra yueju-sjangeren, en form for tradisjonell kinesisk opera der alle utøvere er kvinner.

Yueju-gruppa likte Hedda Gabler og ville gjerne spille stykket. Selv om hovedskuespillerinnen Zhou Yujun måtte tåle at noen av vennene hennes ikke ønsket å ha kontakt med henne mer. Å spille en lite elskverdig rolle, er ikke bare-bare i Kina.

− Når det gjelder vestlig drama, «snakkedrama», så aksepterer folk at skuespilleren ikke er rollen hun spiller. Hvis du spiller ond i et vestlig drama, så er du en god skuespiller. Så fort det dreier seg om tradisjonell kinesisk drama, så blir linjene mellom scenen og virkeligheten visket ut. Folk identifiserer skuespilleren med rollen hun spiller, forteller Xia.

I kinesisk teater skal nemlig den kvinnelige hovedpersonen være en sympatisk heltinne. Et moralsk eksempel å se opp til.

‒ Mange kjente kvinner i Kina er regnet for å være onde og voldelige. Vi har historier om keiserinner som manipulerte og drepte masse mennesker.

‒ Disse kvinnene kan godt være heltene i et tv-drama, men ikke på teater. Det er ingen logikk bak hvorfor det er sånn, mener Xia.

Kinas Ibsen

De første kineserne som oppdaget Ibsen i Japan, tok med seg Et Dukkehjem tilbake til Kina, oversatte det de husket, og begynte å spille stykket i hjemlandet.

Kina måtte moderniseres, mente de, og Ibsen ble et av deres fremste verktøy i kampen. «Nora», eller «Nuola», ble nærmest synonymt med kvinners frigjøring i Kina i første halvdel av 1900-tallet.

‒ Det var først da jeg kom til Norge at Ibsen ble norsk for meg, forteller Xia.

Ibsen var en av forfatterne hun studerte i kurset «engelskspråklig litteratur», sammen med klassikere som Shakespeare, Shaw og Tsjekhov. I utlandet er Ibsen først og fremst en «klassiker», ikke «norsk».

• Les også: Hørt om Enrico Ibsen?

Ibsen er således ikke lenger en vestlig import i Kina, han er en del av kinesisk kultur. Det er imidlertid altså Et Dukkehjem kineserne først og fremst forbinder med Ibsen.

‒ Nora er et offer, det er meningen at folk skal ha sympati for henne. Hun skal bryte seg løs fra sine lenker og bli fri. Hedda er en veldig annerledes kvinnefigur, hun rimer ikke med det folk er vant til at Ibsen står for, forteller Xia.

‒ Det var nok ikke så lett å bruke Hedda som middel for kvinners frihet tidlig på 1900-tallet. Selv om hun jo også er et offer på ulike vis.

Husmortrend

For Sun og Fei som har skrevet den kinesiske versjonen av Hedda Gabler, har det vært et mål å sette søkelys på kvinners stilling i Kina, særlig manglende kjønnslikestilling i arbeidslivet.

Hedda på kinesisk har derfor fått rollen som aspirerende akademiker, noe som er tenkt å vekke interesse for stykket blant studenter.

Stykket er i tillegg ifølge dramatikerne en kritikk av kinesiske kvinner som gifter seg rikt i stedet for å jobbe. Husmortrenden skal ha vært økende de siste 10−20 årene.

En vestlig ekstremfeminist

Yueju-versjonen av Hedda Gabler ble spilt for første gang i Kina i Beijing i mai 2006. En rekke innflytelsesrike anmeldere kom med krass kritikk.

− Den mest typiske tingen de skriver er at Hedda ikke er en kvinne. Og at hun definitivt ikke er en kinesisk kvinne, forteller Xia.

Kritikerne kaller Hedda en «ekstrem feminist». De forstår ikke hvordan denne figuren har fått en plass på den kinesiske scenen. Hedda er en kvinne med vestlig kulturell bakgrunn, som forfølger sine mål ut ifra et vestlig syn på verden, mener de.

Hun er deprimert fordi hun forfølger for store drømmer. For å bli lykkelig burde hun siktet lavere.

− Kritikerne blander teaterkritikk med kritikk av kvinner i det virkelige livet, uten å anerkjenne at det er det de gjør. De anmelder dermed ikke stykket, men vurderer om det rimer med deres oppfatning av det virkelige livet. Konklusjonen er at dette umulig kan være et portrett av en kinesisk kvinne, sier Xia.

Internkontroll

Andre kritikere reagerte som Liyang Xia selv. De så gjenkjennelse og samfunnskritikk i stykket.

Ifølge Xia er det ikke Heddas ambisjoner som er problematiske. Problemet er at hun ønsker å forfølge sine drømmer og ambisjoner samtidig som hun etterlever samfunnets strenge kjønnsnormer.

− Hun vil skrive bøker og konkurrere med menn i samfunnet, men de tradisjonelle kvinnelige verdiene sier at hun ikke kan gjøre det. Så i stedet for å bryte løs, finner hun ulike ødeleggende måter å manipulere andre mennesker på, fordi hun ikke ser noen mulighet for å oppnå det hun ønsker.

• Les også: - Fri oss fra Ibsen

Xia relaterer det til kvinner i dagens Kina.

− Etter at kommunistpartiet tok over, har kvinners rettigheter blitt betydelig bedre. Samtidig står de tradisjonelle verdiene sterkt, i samfunnet og som internaliserte forestillinger, sier forskeren.

‒ Det skaper store dilemmaer når det gjelder hvordan man kan og bør være som kvinne. Det er fremdeles forbudt å begjære en plass utenfor samfunnets sosiale normer, og å begjære likestilling med menn. De som representerer dette begjæret innehar en farlig posisjon.

Kinesiske kvinners selvmordsrater

Hedda Gabler tar til slutt livet av seg. Xia relaterer også dette til kvinner i dagens Kina, som har en av verdens høyeste selvmordsrater for kvinner.

‒ Statistikken er sjokkerende, sier Xia.

‒ Og den er verst for kvinnene på landsbygda, der det økonomiske presset er hardere og tradisjonelle normer står sterkere. Mange av disse kvinnene ser ingen måte å endre eller forbedre livene sine på.

‒ I en sånn setting kan den historiske kulturelle opphøyningen av kvinner som begår selvmord som en måte å oppnå frihet og respekt på, være svært farlig.

Både revolusjonen på tidlig 1900-tall og den kulturelle revolusjonen på 1960- og 1970-tallet gikk ut på å reformere Kina og bli kvitt tradisjonelle verdier som man mente holdt landet tilbake.

‒ Den offisielle ideologien er at kvinneundertrykking er noe som hørte den tradisjonelle filosofien konfusianismen til, ikke kommunismen, forteller doktoranden.

Men ifølge Xia er alle årsakene til at Hedda Gabler begår selvmord fremdeles til stede og bidrar til at kvinner begår selvmord i dagens Kina.

‒ De undertrykkende forestillingene om kvinner har aldri blitt eliminert, og med dagens markedsøkonomi har vi sett en forsterking av de verdiene som undertrykker kvinner.

‒ Når finansiell suksess og tradisjonelle moralske verdier er det som gjelder, betyr det større press på kvinner. Det er en lang vei å gå før kvinner i Kina faktisk kan nyte den kjønnslikestillingen som kommunistpartiet sier de står for, sier Xia.

Promotering av Kina

Mens Ibsen for 100 år siden ble brukt for å modernisere Kina, brukes Ibsen nå for å promotere Kina.

− Det er ikke bare Ibsen som brukes sånn, det gjøres med andre vestlige klassikere også. Man tar noe som vesten kjenner godt, tolker det på kinesisk vis, og bruker dette for å vise frem kinesisk teater og kinesisk kultur.

Internasjonale kritikere har for eksempel ikke kommentert kinesiske Hedda Gablers eventuelle relasjon til sin kinesiske samtid, men snarere hvor flott tradisjonell kinesisk opera er med sin stilisme og spesielle uttrykksform.

Norske penger

En annen stor forskjell fra 1900-tallets kinesiske Ibsen er at den norske staten i dag er på banen og finansierer de kinesiske produksjonene.

Yueju-versjonen av Hedda Gabler fikk først fart med norsk finansiering, og straks stykket hadde hatt sin premiere i Beijing, dro det på tur til Norge for å delta i Ibsenåret.

Oppmerksomheten fra utlandet gjorde at stykket fikk mer oppmerksomhet hjemme, og skuespillerinnen som påtok seg den lite elskverdige rollen, har nå stor suksess i hjemlandet.

Xia er allikevel forsiktig med hva hun vil si om norske pengers innflytelse.

− Man kan si at Ibsen ikke ville vært så stor i Kina i dag uten norske penger. Men dette kan man ikke vite, mener hun.

− Det er like sannsynlig at han ville vært like stor i dag uten norske penger, han er tross alt en del av kinesisk teatertradisjon. Noen er negative til norsk finansiering, samtidig tjener ikke det kinesiske teateret store penger, så man sier ja takk.

Bakgrunn:

Liyang Xia: Heart Higher than the Sky: Reinventing Chinese Femininity through Ibsen’s Hedda Gabler, doktorgradsavhandling ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo, 2013.