Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.
Allianser i Norden: Norge, Danmark og Island er medlem av NATO, mens Sverige og Finland ikke er det. Samtidig er verken Norge eller Island med i EU.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
Krig i Europa: Hva skjer med Nordens forsvars- og sikkerhetspolitikk?
I lys av Ukraina-krigen er det mye spennende som skjer og har skjedd i Norden, hevder forskere.
I en ny rapport har forskerne Kristin Haugevik og Øyvind Svendsen sammen med nordiske kolleger sett nærmere på hvilke valg Norge, Sverige, Danmark og Finland treffer i sikkerhetspolitikken.
– Når vi ser på hvordan de snakker om sikkerhetspolitiske utfordringer og verdenssituasjonen, er det påfallende likt i alle fire landene. De har samme måte å snakke om dem på, og de identifiserer i stor grad de samme utfordringene, sier Kristin Haugevik.
Hun forteller at noe av det mest påfallende de fant var hvordan man beskriver USA, Kina og Russlands rolle.
– Det er mye spennende som skjer og har skjedd i Norden. Ikke minst i lys av Ukraina-krigen er det klart at det er store ting i sving også i Norden, som er viktig å være oppmerksom på.
Etter at Russland invaderte Ukraina i februar, er det nemlig særlig ett stort spørsmål som er helt sentralt for nordisk sikkerhet og forsvar: Vil Sverige og Finland nå søke seg til NATO?
Podcast: Om Nordens forsvars- og sikkerhetspolitikk
Forsvars- og sikkerhetspolitikk i Norden er også tema i denne episoden av NUPIs podcast-serie Utenrikshospitalet.
Lytt til episoden her.
Forskjellige allianser og samarbeid
Norge, Danmark og Island har forsvarsalliansen NATO i ryggen. Men verken Sverige eller Finland er medlem i NATO, mens Norge og Island ikke er med i EU.
Trass de ulike tilknytningene er de nordiske landenes svar på Russlands invasjon av Ukraina svært lik.
– Finland, Sverige og Danmark har jo vært med å diskutere i EU, for eksempel, og der har ikke Norge vært med. Når det kommer til sanksjoner, har altså veien inn i dem være forskjellig, men vi har jo endt opp på det samme, sier Øyvind Svendsen.
I spørsmålet om å stenge luftrommet og i spørsmålet om å gi militære forsyninger til Ukraina, forteller Svendsen at det også var åpenbart at den norske regjeringen så til Sverige og Finland. Når de tok beslutningen, fulgte Norge etter.
Sverige og Finland nærmere NATo-medlemsskap
Ifølge utenriksminister Anniken Huitfeldts utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget 22. mars, står vi overfor et vendepunkt i nordisk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og dermed også for Norge.
– Svensk eller finsk NATO-medlemskap ville nok ikke blitt så godt mottatt av Russland. Men avveiingen som gjøres på finsk og svensk side, er hvorvidt dette ville bidratt til å avskrekke Russland, eller om det er med på å øke spenningen, sier Haugevik.
Hun tror et NATO-medlemskap nok er mye nærmere nå enn det var for bare kort tid siden.
En frisk region
På spørsmål om hvilken diagnose forskerne vil sette på Norden, er de samstemte om at pasienten er frisk, om enn med noen diffuse småplager her og der.
– Norden er en frisk region fordi vi har de institusjonelle tilknytningene vi har, sier Svendsen.
Denne episoden av Utenrikshospitalet går dypere ned i viktige spørsmål om de nordiske landenes valg i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Programleder Ane Teksum Isbrekken.
Referanse:
Kristin Haugevik mfl.: Security debates and partnership choices in the Nordic states: From differentiation to alignment. Rapport fra NUPI, 2022.
Utenrikshospitalet
Utenrikshospitalet (tidligere NUPI-podden) er en podkast fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Den tar opp viktige hendelser og trender i verden. I hver episode møter du NUPI-forskere og gjester. Podkasten produseres av kommunikasjonsavdelingen ved NUPI. Vertskap er Ane Teksum Isbrekken og Marie Furhovden.
Podkasten finner du blant annet på Acast, i Apple sin podkastspiller og på Spotify.
Les også disse sakene fra NUPI:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
