24. februar invaderte Russland nabolandet Ukraina. Etter kort tid startet kamphandlinger i og rundt ukrainske byer som Kharkiv, Kherson, Odessa og hovedstaden Kyiv.

Nye rapporter fra ukrainske kilder viser at Putins soldater bruker våpen som skal gjøre mest mulig skade på mennesker. I tillegg har Russland brukt tunge, eksplosive våpen.

Hvorfor byer?

I dag blir flere væpnede konflikter utkjempet i byer og tettbebygde strøk.

Urban krigføring er ikke et nytt fenomen. Byer har alltid vært viktige militære mål fordi det er der myndighetene i stor grad holder til. De er også sentrum for velstand, ressurser og kommunikasjon, noe som gjør det enda viktig å kontrollere.

Men selv om krig i byer ikke er noe nytt, er det flere faktorer som gjør at urban krigføring har andre og større konsekvenser i dag enn tidligere.

Urbanisering og våpenteknologi

For det første er det stadig flere mennesker som lever i byer. Urbanisering har flyttet mennesker fra bygd til by over hele verden. Mellom 1950 og 2018 firedoblet verdens urbane befolkning seg.

I 2030 regner man med at to tredjedeler av verdens befolkning lever i byer eller tettbebygde strøk.

Dette betyr også at flere mennesker er og vil være rammet av krig som utspiller seg i byer. Allerede før Russland invaderte Ukraina, estimerte man at over 50 millioner mennesker var påvirket av urban krigføring.

For det andre bruker stridende parter nye typer våpen og ny teknologi. Bombekastere, raketter, artilleriprosjektiler og flybomber, som i utgangspunktet var laget for å bruke på åpne slagmarker, gjør enorm skade når de brukes i tettbebygde strøk.

Slike våpen blir i økende grad brukt i militære angrep i byer og tettbebygde strøk.

For det tredje har kriger og væpnede konflikter endret karakter. Fra 1945 har antallet mellomstatlige kriger, eller krig mellom to suverene stater, gått ned. Antallet borgerkriger har imidlertid gått opp. Slike kriger kjennetegnes av at ikke-statlige grupper deltar i konflikten. Dette påvirker hvordan væpnede konflikter blir utkjempet, også i byer.

Hva gjør Norge?

I perioden 2021–2022 er Norge medlem av FNs Sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådets oppgave er å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, og rådet kan beordre bruk av militærmakt.

FNs sikkerhetsråd, som består av 15 medlemmer, er det nærmeste vi kommer et verdenspoliti.

Som medlem bruker Norge FN-systemet så godt som mulig for å kjempe for beskyttelse av sivile i Ukraina.

Beskyttelse av sivile, inkludert barn, er nemlig en av Norges fire hovedprioriteringer i Sikkerhetsrådet.

I januar 2022 hadde Norge presidentskapet i Sikkerhetsrådet. Da ledet statsminister Jonas Gahr Støre et møte om konsekvensene av urban krigføring for sivilbefolkningen. Men at denne saken skulle bli så aktuell bare noen uker senere, med Russlands brutale krigføring i Ukrainas mange byer, hadde den norske delegasjonen i New York neppe sett for seg.

Vitenskapelig assistent Maria Gilen Røysamb og senior kommunikasjonsrådgiver Therese Leine fra NUPI gir deg et innblikk i hvordan dette kan påvirke ukrainerne i årene som kommer i podcast-episoden under.

Du får også vite hvordan Norge bruker FN-systemet til å kjempe for beskyttelse av sivile i Ukraina.

Artikkelen er produsert og finansiert av NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUPI:

• 

  De viktigste materialene: Derfor troner litium på toppen

• 

  – Nå må Europa ta mer ansvar for egen sikkerhet

• 

  Hvordan havnet Wagner-gruppen i Afrika?

• 

  Går verden slik vi kjenner den, i oppløsning?

• 

  Slik vil Ukraina-krigen påvirke norsk energi

• 

  Putin har kalt Arktis for Russlands viktigste region. Hvordan presenterer russiske medier spenningen i området?

Les flere saker fra NUPI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER