Stipendiat Anne Marit Rykkelid og masterstudent Vera Helene Tormodsrud bestråler kreftceller med protoner på Oslo-syklotronen. (Foto: Hilde Lynnebakken/UiO)
Stipendiat Anne Marit Rykkelid og masterstudent Vera Helene Tormodsrud bestråler kreftceller med protoner på Oslo-syklotronen. (Foto: Hilde Lynnebakken/UiO)

Protoner kan gi flere pasienter nytte av immunterapi

Immunterapi mot kreft med spredning har vist gode resultater. Dessverre virker ikke behandlingen på alle pasienter. Kanskje kan strålebehandling med protoner hjelpe flere.

Publisert

Du har sikkert sett historiene om kreftpasienter som hadde forsøkt alt, blitt «dødsdømt», men til slutt ble reddet av en vidundermedisin.

Oftest er det snakk om immunterapi, en behandlingsform som stimulerer kroppens eget immunsystem til å gå løs på kreftcellene.

– Vi tror at ved å kombinere immunterapi med strålebehandling med protoner, kan flere pasienter få nytte av behandlingen, sier Nina Edin, forsker ved Universitetet i Oslo.

I Norge skal ikke protonterapi tas i bruk før i 2023, men forskningen på hvordan denne behandlingen best skal komme pasientene til gode, er godt i gang.

Hvorfor protonterapi?

Stråleterapi virker ved at strålingen kutter av DNA-tråden i kreftcellene slik at de dør. Men også kroppens immunforsvar spiller en viktig rolle. Når cellene dør, skjer det en masse på molekylnivå. Blant annet sender de døende cellene signaler til immunforsvaret om at kreftcellene er farlige.

Målet er at protonstråling skal få immunsystemet til å gjenkjenne kreftcellene i kroppen, slik at immunterapien stimulerer immunsystemet til å drepe både kreftcellene i svulsten som er bestrålt og de cellene som har spredt seg til andre organer.

Men hvorfor vil forskerne bruke protonstråling og ikke tradisjonell stråleterapi med fotoner?

Protoner og fotoner virker nokså ulikt i kroppen. Mens fotoner mister mest energi ytterst i vevet, vil protoner avgi mesteparten av energien der de stanser i vevet.

Det gjør at det friske vevet omkring kreftsvulsten ikke blir utsatt for like mye stråling.

Dette er spesielt viktig i de tilfellene hvor kreften sitter tett på viktige organer, og for barn og unge for å redusere risikoen for å utvikle ny kreft som følge av strålebehandlingen senere i livet.

– I vårt prosjekt håper vi å kunne stimulere immunresponsen med mindre doser til kreftsvulsten enn man må med røntgenstråler.

Færre strålinger

I første omgang gjør forskerne eksperimenter på celler. I neste omgang, sannsynligvis til høsten, skal de prøve ut behandlingen i dyreforsøk.

– Da vil vi forsøke behandling av mus med kreft i to lemmer. Vi vil bestråle svulsten på det ene beinet og se om det har effekt også på svulsten på det andre, forteller Edin.

I konvensjonell stråleterapi, også dagens protonterapi, forsøker en å gi jevnt samme dose til hele svulsten.

Forskerne i Oslo vil gjøre forsøk med å bestråle svulsten med høy dose i noen punkter.

– Vi oppnår flere ting med det, forklarer Edin.

Punktbestrålingen kan en gi en svært høy dose til noen områder i svulsten med én strålebehandling.

Dagens strålebehandling av kreft gis typisk daglig i små doser, fem ganger i uka. Lengden på behandlingen varierer, men tre til fem uker er ikke uvanlig.

Ved å redusere antall behandlinger kan man bedre livskvaliteten for pasientene.

Ved gjentatte strålinger kan en også risikere å drepe immuncellene som ble vekket ved første behandling. Forskerne antar derfor at immuneffekten blir bedre med én eller noen få spredte bestrålinger.

– Så vidt vi vet, er det ikke gjort noen forsøk med kombinasjonen punktbestråling og immunterapi tidligere, sier Edin.