Flere norske kreftpasienter som det før ikke var håp for, har blitt friske eller har fått forlenget livet med immunterapi. Foreløpig er det godkjent og tatt i bruk for behandling av føflekkreft, og godkjent for behandling av flere av de vanligste lungekreft-typene. 

Nye former for immunterapi viser også svært lovende resultater, og her er norske forskere i front i utviklingen. Immunterapi ble kåret til en av de største forskningsgjennombruddene i 2013 av tidsskriftet Science. 

Men hvordan virker immunterapi egentlig, og hva er fordelene?

– Det fins ulike former for immunterapi, og alle påvirker pasientens immunsystem til å angripe kreften, forklarte forsker og professor Johanna Olweus nylig på et seminar i regi av Bioteknologirådet.

Kroppen får kort sagt hjelp til selv å ta knekken på kreften. Immunterapi virker på føflekkreft, nyrekreft, lymfekreft, leukemi og visse former for lungekreft. Den har begrenset effekt på andre kreftformer som tykktarmskreft. 

Må være fremmed og farlig

Kroppens immunsystem rydder effektivt bort infeksjoner, som når vi får influensa.

– Men hvorfor virker det ikke mot kreft som har utviklet seg?

– Kroppens immunceller må gjenkjenne noe som fremmed og farlig for å gå til angrep, forklarte Olweus.

Når vi for eksempel får influensa, blir de virusinfiserte cellene oppfattet som fremmede, og betennelsen som viruset forårsaker, som gir oss feber og ømme og hovne lymfekjertler, skaper faresignaler som aktiverer immuncellene.

– Men når vi får kreft, blir immunsystemet dessverre satt ut av spill.

Passivisert av kreften

– Hvorfor blir immunsystemet satt ut av spill?

–  Det skjer enten ved at immuncellene som kan gjenkjenne kreften som fremmed, blir utslettet eller passivisert av kreftcellene, sier Johanna Olweus. 

Hun leder Seksjon for kreftimmunologi ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet, er professor II ved Universitetet i Oslo og leder for K.G. Jebsen Senter for immunterapi mot kreft.

Immuncellene merker ikke faren

– Kreftpasienters immunceller reagerer ofte ikke på skadet DNA eller mutasjonene i kreftcellene, forklarer hun.

En grunn er at pasientens immunceller har utviklet seg i takt med kreftcellene over lengre tid.

– Vi har sett at pasienters immunceller bare registrerer 2-5 av de 400 genmutasjonene en føflekk-kreft gjennomsnittlig har, som fremmede, forteller hun. Dermed blir kampen håpløs.

Stenger for angrep

Immuncellene kan også bli satt ut av spill slik at de ikke virker som de skal. Det skjer ved at kreftcellene skrur av pasientens immunceller og hindrer dem fra å angripe.

Kreftcellene lager molekyler på utsiden som uskadeliggjør immuncellene ved at de binder seg til reseptorer på immuncellene som skrur dem av.

– Immuncellene passiviseres dermed fra å gå til angrep, forklarer Olweus.

Immunterapi-metodene går ut på at immunapparatet får hjelp utenfra til å gjenkjenne og sikte seg inn mot kreft, eller ved at kreftcellenes evne til å hemme immunsystemet blir blokkert.

• Les også: Optimisme i kampen mot føflekkreft

Checkpoint-hemming

En form for immunterapi kalles checkpoint-hemming. Den går ut på å hemme samhandlingen mellom immuncellene og kreftcellene som gjør at immuncellene skrus av. Når denne samhandlingen blokkeres, kan immuncellene gå til angrep igjen.

Dette har ført til at mange kreftpasienter som det før ikke fantes håp for, enten har blitt friske eller hatt fått forlenget livene sine.

Særlig gjelder dette ondartet føflekkreft, nyrekreft, en bestemt type lymfekreft og noen av de vanligste formene for lungekreft.

Dette er i hovedsak de kreftformene med flest DNA-skader, og som gir immuncellene de beste angrepspunktene ved checkpoint-hemming.

– Vi gir pasienten antistoffer som spesifikt blokkerer denne hemmingen. Vi simulerer dermed en betennelse som gjør at immuncellene blir satt fri og kan gå til angrep, forklarer Olweus.

Men likevel fungerer denne behandlingen bare på 20-40 prosent av pasientene.

• Les også: Derfor virker ikke immunterapi på alle kreftpasienter

Stamcelleterapi

Stamcellebehandling, også kalt beinmargstransplantasjon, er også en form for immunterapi. E. Donnall Thomas ble premiert med nobelprisen i medisin for denne metoden i 1990.

– Da er det giverens immunceller som går til angrep. Dette er en behandlingsform som virker mot leukemi og visse former for lymfekreft, forteller Olweus.

– Dette er riktignok ingen risikofri behandlingsform. Immuncellene kan også angripe friske celler i pasientens kropp, fordi immuncellene ikke klarer å skille mellom friske og farlige celler, sier Olweus.

I verste fall kan pasienten dø.

Genetiske missiler med musegener

Genterapi med CARs (Chimeric Antigen Receptors) er en annen metode. CARs er «monstermolekyler» hvor et antistoff er kombinert med en immuncelle-reseptor som kan aktiveres.

– Dette kan sammenlignes med å utstyre pasientens immunceller med en varmesøkende missil som finner kreftcellene der de er. Vi høster immunceller fra pasienten og modifiserer dem med gener som opprinnelig stammer fra mus, forteller Olweus.

Behandlerne bruker ofte virus for å komme inn i cellene med gener. Når antistoff-delen av et CAR-molekyl binder seg til sitt mål på kreftcellen, blir den genmodifiserte immuncellen aktivert og «detonerer». Dermed kan kreftcellen bli drept.

En revolusjon for lymfekreft- og leukemipasienter

CAR-behandlingen brukes foreløpig bare mot lymfekreft og leukemi. For disse pasientene utgjør behandlingen en revolusjon.

– Det er fordi vi der har gode målmolekyler i kreftcellenes cellemembran. Disse målmolekylene finnes imidlertid både på normale og ondartede B-celler, men vi kan klare oss uten normale B-celler i mange år, forteller Olweus.

Det er en utfordring at det er vanskelig å finne gode målmolekyler i cellemembranen for kreft i andre organer. Vi kan ikke klare oss uten for eksempel normal lever eller bukspyttkjertel. Her kan genterapi med immuncellereseptorer være et alternativ.

Genterapi med T-cellereseptorer

Immuncellene, eller T-cellene, patruljerer alle celler og får informasjon om noe er galt inni dem. Kroppens celler viser frem sin innside på tallerken-molekyler på utsiden. Hvis T-cellene oppdager noe fremmed, kan de gå til angrep.

En ny og lovende form for immunterapi er derfor genterapi med T-cellereseptorer, fordi disse kan kjenne igjen mål også inne i kreftcellene. Over 90 prosent av cellens målmolekyler er inne i cellen. Dette benyttet Olweus og kolleger seg av for å lage nye genetiske missiler fra friske blodgivere. Arbeidet ble nylig publisert i tidsskriftet Science.

• Les også denne saken fra Universitetet i Oslo: Outsourcer immunforsvar for å bekjempe kreft

– Vi lager først et kart over pasientens mutasjoner. Deretter settes alle mutasjonene inn på ett gen, som vi introduserer for immunceller som vi har høstet fra blod fra friske personer, forklarer hun.

De fant at friske personers immunceller kan gjenkjenne mange flere mutasjoner i kreftceller enn pasientens egne immunceller gjør.

– Gener som koder for T-cellereseptorer som gjenkjenner mutasjonene, kan isoleres fra giverens immunceller. Deretter utstyres pasientens immunceller med disse genetiske missilene. Så kan vi sette disse genmodifiserte immuncellene inn i pasientens kropp, forklarte Olweus.

Denne metoden kan i prinsippet benyttes til alle kreftformer siden alle kreftceller inneholder mutasjoner. Men det er en ressurskrevende behandling.

Færre bivirkninger

Immunterapi har ofte færre alvorlige bivirkninger enn tradisjonell behandling som strålebehandling og kjemoterapi, eller cellegift, som kan ha alvorlige bivirkninger. 

– Immunceller er våpen som sprer seg rundt i kroppen og finner kreftceller som har gjemt seg overalt i kroppen. De kan drepe kreftceller som er vanskelig å komme til med kirurgi, forklarte Johanna Olweus. 

Kirurgi er fortsatt det man prøver først ved behandling av solide svulster, men ofte kan man ikke få med alt dersom kreften alt har spredd seg.

Bivirkningene ved genterapi kan imidlertid være kraftige tidlig under behandlingsforløpet, fordi pasienten får en kraftig betennelse. Denne er imidlertid som regel håndterbar med medisiner og det går etter hvert over.

Bioteknologirådet vil nå få fortgang i forskning på immunterapi ved å fjerne godkjenningskrav til visse studier.