I dagens Norge har 7 av 10 overvekt eller fedme.

Mange må ned i vekt. Og det er absolutt mulig å gå ned i vekt og holde vekta nede over tid, skriver Aftenpostens kommentator Joacim Lund, som svar på svar i neida-joda-debatten rundt slankeprogrammet «16 ukers helvete» på TVNorge.

Visst er det mulig! Det finnes masser av bevis både innen forskningen og blant folk flest.

Du kjenner kanskje selv noen som en gang var tjukk, men som slanket seg og ble normalvektig?

Men jeg tør vedde på at du kjenner flere som har slanket seg – ofte mange ganger – og som fortsatt er tjukke.

For det er det bildet som kommer fram i forskningen på feltet.

Få lykkes

Det er gjort utallige studier av slanking, hvor man forsøker å behandle fedme ved å redusere kaloriinntaket og øke mengden fysisk aktivitet – såkalt livsstilsbehandling.

Resultatene pleier å være omtrent slik:

Først går majoriteten av deltagerne ned i vekt – hvor mye avhenger av hvor ekstremt opplegget er – og så går nesten alle opp igjen i løpet av et år eller to.

• Les også: Forskere: Fedme er sjelden selvforskylt

Et godt speilbilde er undersøkelsen av deltagerne i det amerikanske slankeprogrammet The biggest loser. Seks år etter serien hadde én av deltagerne klart å holde vekta nede. Resten var blitt tjukke igjen.

En britisk studie fra 2015 viste at nesten ingen med fedme klarer å bli normalvektige. Langt under én av hundre med den mildeste graden av fedme klarte det. Det samme gjaldt bare én av tusen med alvorlig fedme.

Det store flertallet klarte ikke engang å opprettholde en liten reduksjon i vekta.

Og det handler ikke om at de ikke prøver.

Halve verden slanker seg

Nylig gjorde Ipsos en undersøkelse blant befolkningen i 30 land. Hele 45 prosent av deltagerne oppga at de prøvde å slanke seg.

En studie fra USA fra perioden 2013 til 2016 viste samme tendens: Halve befolkningen hadde forsøkt å gå ned i vekt i løpet av det siste året.

• Les også: Råder overvektige til å droppe slanking

Halve verden slanker seg altså, samtidig som antallet mennesker med overvekt og fedme øker i nesten alle land.

Og likevel påstås det at slanking er veien å gå.

Lund trekker fram Look Ahead-studien som et eksempel på at mange lykkes med å gå ned i vekt.

Den blir ofte det. Studien har nemlig svært gode resultater sammenlignet med mange andre forsøk med livsstilsbehandling.

Men viser den at mange har lykkes? Jeg vil argumentere for at den tvert imot demonstrerer hvor lavt vi har lagt lista for hva vi kaller vellykket fedmebehandling.

Intensiv behandling

Look Ahead-studien er et praktverk av en undersøkelse.

Forskerne jobbet hardt for å utvikle et best mulig opplegg for vektnedgang, basert på tidligere forskningsresultater.

Tusenvis av motiverte deltagere slanket seg i løpet av det første året, og fikk så omfattende hjelp til å beholde vekttapet i mange år etterpå.

Tilbudet var imponerende, med hyppige individuelle møter, gruppemøter, oppfølgingstelefoner, oppfriskningskurs, måltidsplaner, gratis slankepulver, råd om mosjon og tilbud om slankemedisin til de som strevde.

Med i behandlingsteamene var det kostholdseksperter, adferdspsykologer, treningsspesialister og leger.

Så hva var utbyttet av denne formidable innsatsen?

Seks kilo

Etter åtte år hadde deltagerne gjennomsnittlig gått ned litt under 5 prosent av kroppsvekta.

For å illustrere:

Ei dame på 165 cm med svært alvorlig fedme og BMI på 40, vil da gått ned seks kilo, fra 110 til 104 kilo. Hun har fortsatt alvorlig fedme og en BMI på 38,6.

Ei tilsvarende dame med lett fedme og BMI på 30, vil ha gått ned fire kilo fra 82 til 78 kilo. Hun har nå overvekt og BMI på 28,7.

Det hører dessuten med til historien at kontrollgruppa – som fikk normal diabetesbehandling og tre årlige informasjonsmøter – også hadde gått ned åtte år senere. De hadde en gjennomsnittlig vektnedgang på 2,1 kilo, selv om de hadde gjort mindre for å mosjonere og kutte kalorier.

Fortsatt fedme

Nå må man så klart innvende at dette er et gjennomsnitt, og at noen av deltagerne gikk ned mye mer. Det stemmer: En liten andel på 11 prosent klarte å gå ned minst 15 prosent av vekta.

Men selv med et slikt vekttap ville en som startet med alvorlig fedme fortsatt ha fedme.

I tillegg ble hele 26 prosent av deltagerne faktisk tjukkere i løpet av behandlingen.

Kan vi si at livsstilsbehandling virker mot fedme, når den store majoriteten av deltagere fortsatt har fedme etterpå?

For å sette det i perspektiv: Se for deg at du har eksem over store deler av kroppen. Legen gir deg en illeluktende krem som du skal smøre inn kroppen med fire ganger om dagen. Etter måneder er fortsatt 80 prosent av utslettet like ille. Og slurver du litt med smøringen, er du tilbake til start.

Ville du oppleve dette som god hjelp?

Forebygge sykdom

På dette tidspunktet vil nok noen innvende at det slett ikke handler om antall kilo, men derimot om å hindre alvorlige følgesykdommer som diabetes 2, hjerte- og karsykdommer, søvnapne og kreft.

Selv om mange studier av livsstilsbehandling viser dårlige resultater på vektnedgang, peker mange forskere på at selv litt vektnedgang er koblet til lavere risiko for slike sykdommer, ofte målt i endringer i verdiene for kolesterol, blodtrykk og blodsukker.

Dette er ikke uvesentlig. Men også her er det flere innvendinger.

For eksempel er det fortsatt ikke klart hvor stor helsevirkning små vekttap gir.

Look Ahead-studien er et godt eksempel. Den skulle opprinnelig undersøke om vekttap hindret hjertesykdom. Men studien ble etter hvert avsluttet da det ble klart at deltagerne i livsstilsgruppa fikk like mye hjertesykdom som de i kontrollgruppa.

En oppsummering fra 2017 antyder at grensa for nyttig vekttap er forskjellig for ulike problemer, og varierer fra individ til individ.

Det er også uklart hvor lenge helseeffekten av slanking varer. Mange studier viser gode effekter i kroppen ved vektnedgang. Men hva skjer i årene etterpå?

En norsk studie av effekten av slanking på stive blodårer, fant for eksempel at den gode virkningen forduftet etter et år.

Sunnere også uten slanking

En annen sak er at vekttap ikke alltid er nødvendig for å senke risikoen for sykdom. Som forskerne bak Look Ahead-studien selv skriver:

Det er grunn til å tro at økt fysisk aktivitet kan redusere risikoen for hjertesykdom og død, selv uten nevneverdig vekttap.

Flere studier har også vist at et sunnere kosthold kan bedre helsa uten slanking.

• Les også: Hva ligger egentlig bak fedme?

Hvis målet med behandlingen virkelig er å forebygge sykdom, kunne vi kanskje droppe hele slankingen og finne fram til opplegg som skader mindre?

For slanking koster blod.

• Les også: Trening som underholdning – et moderne, helseskadelig helvete

For mange innebærer det en kanskje livslang strid mot sterke og påtrengende kroppslige behov som sult og lyst på mat. Med tilhørende følelse av nederlag, skam og dårlig samvittighet hver gang du gir etter.

Slanking kaster lange skygger over livets lyspunkter, som bursdag, jul, helg og middag med vennene. En evig kamp mot kroppen gjør det også vanskeligere å like seg selv og nyte nærhet med andre mennesker.

Dessuten kan fokuset vårt på vekt faktisk gjøre folk sykere og tjukkere.

Stigmatisering er skadelig

For når Lund og andre kommentatorer stadig gir inntrykk av at slanking er en løsning på fedmeproblemet, sier de samtidig noe mer:

De tjukke kunne vært tynne hvis de bare hadde giddi.

Kommentatorene forsterker vår feilaktige tro på at størrelsen på folks kropp kan fortelle oss hva de spiser og hvor mye vett og viljestyrke de har.

Når store deler av samfunnet tenker slik, er det ikke rart at mennesker med fedme stigmatiseres, diskrimineres og feilbehandles av arbeidsgivere, helsepersonell og folk flest.

• Les også: Forskere: Slutt å skylde på de overvektige

En svensk forsker konkluderte i 2017 med at hele samfunnet er preget av en forakt for fedme. Og hvis det er én ting som virkelig ikke er bra for helsa, så er det stigmatisering.

I tillegg til å gi psykiske og fysiske plager, kan stigmatiseringen ironisk nok føre til mer fedme.

Nå må vi skjerpe oss

Jeg sier ikke at det er umulig å gå ned i vekt og holde seg der.

Noen få klarer det, og det er kjempefint. Vi bør forske mer for å finne ut hva som kjennetegner disse menneskene, slik at leger og behandlere kan forutse hvem som kan ha utbytte av en slik behandling.

Men årevis med studier, millioner av menneskers erfaringer og tonnevis med dokumentasjon viser at slanking er en svært lite effektiv løsning for majoriteten av mennesker med fedme.

Da er det kanskje på tide at vi slutter å tro at mer av det samme plutselig skal gi oss bedre resultater, og heller intensiverer forskningen på mer effektive behandlingsformer.

Nå er det virkelig på tide at noen andre enn de tjukke skjerper seg.

Nå er det vår tur – vi som er slanke eller som bare bekymrer oss over litt juleflabb på magen. Det er vår tur til å ta oss sammen og jobbe med våre egne fordommer mot store mennesker.

Der hjelper ikke Joacim Lund oss så mye på veien.