Folk som lever med overvekt, får ikke hjelp med å slanke seg av å bli møtt med fordommer, lyder et vitenskapelig opprop.
Folk som lever med overvekt, får ikke hjelp med å slanke seg av å bli møtt med fordommer, lyder et vitenskapelig opprop.

Forskere: Slutt å skylde på de overvektige

Overvekt er en sykdom, ikke et personlig valg, skriver forskere i et opprop.

Publisert

Overvektige mennesker har ikke valgt å veie for mye. De kan ikke bare ta seg sammen og spise mindre. For overvekt er en kronisk tilstand som skyldes genetikk, komplekse biologiske prosesser, samfunnsstrukturer, oppvekst og mye annet.

Likevel opplever mange overvektige at de møter fordommer i hverdagen på arbeidsmarkedet, i utdanningssystemet og i helsevesenet, viser en ny forskningsgjennomgang, nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Medicine.

– Mennesker med overvekt møtes ofte av en gjennomgripende, varig form for sosial stigmatisering, konkluderer forskerne.

Stigmatisering av overvektige er helt uakseptabelt i et moderne samfunn, skriver de i en erklæring som er signert av 100 organisasjoner og forskningssentre.

Opprop bygger på forskning

Oppropet i Nature Medicine er ikke en tradisjonell vitenskapelig studie, men en erklæring som bygger på en gjennomgang av den vitenskapelige litteraturen samt en vurdering av hvor stor vitenskapelig konsensus det er på området.

Et panel av forskere står bak.

Danske forskere er enige

Kritikken av samfunnets behandling av og syn på overvektige får støtte fra flere ledende forskere i Danmark.

– Jeg støtte initiativet fullt ut, sier Thorkild I.A. Sørensen, som har forsket på overvekt i flere tiår og er professor ved Københavns Universitets Institut for Folkesundhedsvidenskab.

I Nature Medicine legger forskerne fram dokumentasjon for at stigmatiseringen skader den fysiske og mentale helsen til de som er rammet, samt at det fører til forskjellsbehandling og underminerer menneskerettighetene.

Overvekt er ikke selvforskyldt, men kan snarere betegnes som en sykdom eller en kronisk tilstand, skriver de. Jens Meldgaard Bruun, som er klinisk professor og overlege ved Aarhus Universitet og Steno Diabetes Center, er enig.

– Vi må vekk fra den ideen om at folk er skyld i det selv, sier han.

Erklæringen er «supersterk»

Sentrale samfunnsaktører som forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, medier og politikere bør ta ansvar for «å fremme et nytt offentlig narrativ om overvekt, som er i overensstemmelse med vitenskapen», anbefaler forskerne i Nature Medicine.

Mads Tang-Christensen, som er forskningssjef i bedriften Novo Nordisk, kaller erklæringen «supersterk».

– Den tar for seg alle de ulike formene for stigma overvektige er utsatt for, samt hvilke konsekvenser det har. Erklæringen viser at det er bred vitenskapelig konsensus om at overvekt ikke er folks eget valg, sier Tang-Christensen.

En lang kamp å endre oppfatningene

Som sjef i en bedrift som utvikler legemidler mot fedme og type 2-diabetes, er Tang-Christensen enig i at overvekt bør anerkjennes som en sykdom.

– Overvekt er absolutt en sykdom. Men må anerkjenne at det ikke er selvforskyldt, men bunner i genetikk og andre biologiske faktorer, sier Tang-Christensen.

– Men det er en lang, hard kamp å få overbevist folk om dette. I motsetning til andre sykdommer er overvekt sjelden forbundet med empati. Folk tror det bare handler om latskap og mangel på viljestyrke, fortsetter han.

Prosesser i hjernen kan godt være årsaken til at det er umulig for mange overvektige å oppnå varige vekttap, viser forskning ifølge Tang-Christensen. Les mer om det i boksen under artikkelen.

Overvektige føler seg oversett

Det er fortsatt mye forskerne ikke forstår om hvorfor noen mennesker veier for mye.

Men det er ingen tvil om at overvekt skyldes et samspill mellom genetikk, komplekse biologiske og nevrologiske prosesser, oppvekstvilkår og alt mulig annet som man ikke selv er herre over.

Hvis man er disponert for overvekt, kan det være en livslang prosess å holde vekten nede, sier Jens Meldgaard Bruun.

Han møter ofte overvektige pasienter som føler seg stigmatisert.

– Personer som lider av overvekt, føler seg oversett i samfunnet. De føler at man bare ser vekten, for vekt er en så visuell ting. Det er helt essensielt. Du kan ikke skjule 140 kilo, slik du kan skjule eksem, diabetes eller andre sykdommer, sier Bruun.

Så lenge samfunnet fortsetter å gi individer ansvaret for fedmeepidemien, og så lenge overvektige blir møtt med en holdning om at de er late og bare kan ta seg sammen, får vi ikke bukt med problemet, mener forskerne.

– Et spesielt poeng som er verdt å framheve – mer enn jeg synes de gjør i erklæringen i Nature Medicine – er at stigmatiseringen og alt det som følger av det, etter alt å dømme forsterker problemene med overvekt, mener Thorkild I.A. Sørensen.

2,7 milliarder overvektige i 2025

Mens det er bred vitenskapelig enighet om at overvekt er en biologisk betinget og ofte kronisk tilstand man ikke selv er herre over, er det fortsatt mangel på kunnskap om årsakene.

Forskerne er også i villrede om hva man kan gjøre ved den fedmeepidemien som har spredt seg globalt i løpet av de siste fem tiårene.

Antallet overvektige mennesker i verden er nesten tredoblet siden 1975. Blant barn og unge er antallet femdoblet, anslår Verdens helseorganisasjonen, WHO.

I 2018 var over halvparten av danskene er overvektige, og 17 prosent av befolkningen led av alvorlig overvekt, viser tall fra Sundhedsstyrelsen. 650 millioner mennesker lider av alvorlig overvekt.

Hvis tendensen fortsetter, vil det i 2025 være 2,7 milliarder overvektige og 1 milliard som lider av alvorlig overvekt, viser WHOs beregninger.

Overvekt er «The mother of all diseases»

Overvekt øker risikoen for en lang rekke andre sykdommer, for eksempel type 2-diabetes, leversykdommer, hjerte/kar-sykdommer og ulike typer kreft.

– Vi kaller det for Mother of all diseases. Vi må ta problemet alvorlig, oppfordrer Mads Tang-Christensen.

For tiden er fedmeoperasjoner – gastrisk bypass eller gastric sleeve – de eneste effektive og varige behandlingene mot alvorlig overvekt, sier Jens Meldgaard Bruun:

– Jeg sier ikke at alle skal opereres, men i dag er det den behandlingsformen som er mest effektiv hvis man vil bevare et vekttap over ti og tyve år, sier han:

– Det viktigste er at vi fortsetter å forske på årsaker og behandling, og at vi innrømmer at det fortsatt er mye vi ikke vet. Forskning på overvekt er fortsatt en relativt ny disiplin.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Nevrologiske prosesser kan ødelegge for vekttap

Prosesser i hjernen kan være avgjørende for at noen mennesker ikke klarer å slanke seg, indikerer rotteforsøk publisert i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet American Journal of Physiology.

Hjernen tilpasser seg den vekten man har, og den gjør alt den kan for å sørge for at man bevarer den, er en teori, ifølge Mads Tang-Christensen.

– Man kan forestille seg at det i hjernen sitter en termostat som registrerer hvor mye man veier. Termostaten vil holde vekten konstant, og hvis man er overvektig, oppfatter den det som om det er normalt, forklarer han.


Yoyo-effekt er vanskelig å håndtere

Rotteforsøk kan ikke overføres direkte til mennesker, men det ser ut til at hjernen oppfatter vekttap som en trussel.

– Det sendes trolig signaler til de områdene i hjernen som regulerer sult om at man skal finne noe å spise, sier Tang-Christensen.

– For å bevare vekten på det normale nivået, sørger hjernen samtidig for at energiomsetningen faller hvis man har slanket seg. Hjernen beskytter oss mot vekttap fordi den oppfatter det som en trussel.

De nevrologiske mekanismene kan være en del av årsaken til at de fleste overvektige legger på seg igjen etter at de har slanket seg.

– Da oppstår det en yoyo-effekt som er vanskelig å håndtere, sier Tang-Christensen.