Er du en slank person som fryder deg over egen viljestyrke? Tenker du at mennesker med fettvalker er late?
Du kan godt pakke vekk fordommene dine: Mennesker blir ikke overvektige fordi de velger det. De fleste veier for mye fordi de er født med gener som gjør at de legger raskere på seg. De må kjempe hardere for å holde vekten enn andre.
– Det kommer som en overraskelse på mange som tror overvekt er et resultat av dårlig livsstil, sier Torben Hansen, som er professor ved Københavns Universitet.
– Men mesteparten av forskjellen på hvor mye folk veier, er genetisk, fortsetter professoren, som i mange år har forsket på genetikk og overvekt på Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research.
1000 genvarianter har betydning
Alle – både tykke og tynne – har flere hundre genvarianter som spiller en rolle for hvor pilen lander når de stiller seg på vekten.
Genetikk forklarer mellom 40 og 60 prosent av forskjellen på folks kroppsvekt, viser de siste årenes genforskning, som er samlet i en metaanalyse publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Endocrinology.
– Vi har funnet nesten 1000 steder i DNA-et som påvirker BMI. Noen har mange genvarianter som koder for overvekt, andre har færre. De som har mange, er mer følsomme overfor en usunn livsstil, sier Hansen.
– Jeg sier ikke at genene betyr alt. Selvfølgelig har det også betydning hvor mye man spiser. Hvis man stenger folk inne i et bur uten mat, går de ned i vekt. Men ute i samfunnet er det noen som på grunn av genetikken legger mye lettere på seg enn andre.
Funnet er blant annet publisert i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Human Molecular Genetics.
Genene gjør vekttap vanskelig
De 1000 genvariantene som er forbundet med BMI, har ulike funksjoner.
Noen av dem har innflytelse på hvor mye man legger på seg, og hvor lett man slanker seg igjen. Noen påvirker appetitten, andre betyr noe for hvor flink kroppen er til å forbrenne kalorier, forklarer Torben Hansen.
Forskerne kjenner ikke funksjonen av samtlige genvarianter. Men det er tydelig at personer som har mange av de variantene som koder for overvekt, har ekstremt vanskelig å holde vekten i et samfunn som bugner av junkfood, overflod og fristelser.
– Implikasjonene av de siste årenes forskning på gener og overvekt er voldsomme, sier Jens Christian Holm, som er klinisk førsteamanuensis ved Institut for Kliniske Medicin ved Københavns Universitet og overlege ved Holbæk Sygehus i Danmark.
– Helsevesenet og samfunnet bør virkelig ta resultatene på alvor og slutte å si at folk bare skal ta seg sammen, fortsetter han.
Internasjonal epidemi
På verdensplan er antallet overvektige mennesker nesten tredoblet siden 1975. Blant barn og unge er antallet femdoblet.
Alvorlig overvekt øker risikoen for sykdommer som type 2-diabetes, hjerte/kar-sykdommer, blodpropp og kreft.
Kilde: WHO
Stigmatisering er skadelig
Overlegen er slett ikke alene om den oppfatningen. I den nyeste utgaven av det vitenskapelige tidsskriftet Nature oppfordrer forskere og eksperter fra hele verden alle til å slutte med stigmatiseringen av de overvektige.
Fordommer er direkte skadelige, heter det i erklæringen, som har fått hundre underskrifter fra forskere ved mange ulike forskningsorganisasjoner.
Fordommene kan føre til diskriminering på arbeidsmarkedet, i helsevesenet og i utdanningssystemet, erklærer underskriverne, etter at et uavhengig ekspertpanel har gjennomgått den samlede forskningen på området.
Overvekt er en kronisk tilstand
Mennesker som lider av overvekt, får ikke hjelp til å slanke seg av å bli stigmatisert, konkluderer panelet.
Det er ekstremt vanskelig å gå ned i vekt hvis man er genetisk disponert for overvekt. Det er mulig, men for mange er det et livslangt prosjekt, sier Jens Meldgaard Bruun, som er overlege og klinisk professor i ernæring ved Aarhus Universitet og Steno Diabetes Center.
– Det er virkelig en kamp. Hvis man har gener som koder for overvekt, vil man resten av livet ha høy risiko for å legge på seg. Overvekt er en kronisk tilstand, sier han.
– Selv folk som gjennomgår en fedmeoperasjon, har risiko for alvorlig overvekt.
Folk slanket seg av flytende kost
Gener kan altså hindre varig vekttap, og det er velkjent at de fleste legger på seg igjen etter en slankekur.
Hvis et vekttap skal holde, er det ofte nødvendig med hjelp fra helsevesenet, sier Jens Meldgaard Bruun.
Det påpeker også Mathias Ried-Larsen, som er seniorforsker og gruppeleder ved Trygfondens Center for Aktiv Sundhed.
– Hvis man er overvektig, krever det en stor innsats å slanke seg og å holde vekten. De fleste som ikke får støtte til dette, legger på seg alt sammen eller enda mer etter en slankekur, sier han.
Det sammen viser en skotsk studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet. En gruppe overvektige mennesker med type 2-diabetes slanket seg i gjennomsnitt 10 kilo med 3–5 måneder på kun flytende næringsinntak, før de gikk gradvis over til fast føde.
Det var bare de som senere fikk profesjonell hjelp, som ikke la på seg igjen, forteller Mathias Ried-Larsen, som er imponert over resultatene.
– Etter to år hadde hver tiende av dem opprettholdt et vekttap på mer enn 15 kilo – om lag 15 prosent av kroppsvekten. Hver fjerde person hadde opprettholdt et vekttap på mer enn 10 kilo. Det er ganske gode resultater.
Genforskning
Genforskningen utvikler seg hele tiden i takt med at det kommer ny teknologi. I 2015 skrev videnskab.dk at 147 steder i genomet påvirker vekten. Senere har forskerne identifisert mange flere.
Studiene i genetikk og overvekt bygger på genetiske data fra millioner av mennesker fra hele verden.
Mosjon er viktig
Mathias Ried-Larsen forsker på effekten av fysisk trening på personer som lider av type 2-diabetes og ofte er overvektige.
Alle trenger å være fysisk aktive for å bevare en god helse. Hvis man er overvektig og har type 2-diabetes, kan skreddersydde treningsprogrammer fungere som en form for behandling. Mekanismene kan du lese mer om i videnskab.dk-artikkelen Derfor er mosjon den beste medisin.
Det er imidlertid forskjell på hvordan og hvor mye folk bør trene, forteller Ried-Larsen.
Mennesker responderer ulikt både på trening og kostholdsendringer. Årsaken kan være genetisk, men det kan også være andre faktorer involvert.
Mer og mer forskning tyder for eksempel på at påvirkninger fra miljøet – for eksempel kosthold, røyking, tarmbakterier og forurensning – under fostertilstanden – kan ha betydning for om vi blir overvektige og hva vi får ut av å trene.
Mekanismen kalles epigenetikk og handler basalt sett om at miljøpåvirkninger kan endre kjemiske prosesser i DNA-et, slik at bestemte gener enten er aktive eller inaktive.
Tvillinger har samme vekt
Tvillingstudier viser også at risikoen for å bli overvektig i høy grad er genetisk.
Torben Hansen nevner et forsøk der tolv eneggede tvillingpar frivillig lot seg legge inn på et sykehus, der de i tre måneder ble overfôret – det vil si at de fikk mat med flere kalorier enn normalt.
– Alle la på seg, men noen la på seg mye, noen litt, sier Hansen.
Hvis en tvilling la på seg mye, skjedde det samme med den identiske tvillingen, og omvendt. Siden eneggede tvillinger har de samme genene, viser forsøket at risikoen for overvekt i høy grad ligger i DNA-et.
Les om tvillinger og genforskning i videnskab.dk-artikkelen Naturens gave til videnskaben: Tvillinger er nøglen til at forstå arv og miljø
Andre forhold påvirker også risikoen for fedme
Genene er altså ikke det eneste som har innflytelse på hvor mye du veier.
I tillegg til epigenetikk kan sosiale forhold, utdanningsnivå, inntekt, infrastruktur og mye annet som man ikke selv er herre over, spille en rolle.
Konsekvensen er at ingen er helt ansvarlige for egen helse, argumenterer filosof Martin Marchman Andersen, som er førsteamanuensis ved Københavns Universitets Institut for Fødevare- og Ressourceøkonomi.
– Du kan selvfølgelig om gjøre om på livsstilen din, men du kan aldri være ansvarlig hvis du ikke greier det, sa han i 2013 til videnskab.dk i artikkelen Filosof: Vi er ikke ansvarlige for vår egen helse.
– Våre valg er alltid determinert av de mulighetene vi har, av oppvekst, miljø, genetikk, sosiale forhold, samfunnsstrukturer og andre forhold som vi ikke selv har innflytelse på. Det er en uendelig lang liste av faktorer som kan være med på å bestemme at en person handler på en bestemt måte, fortsatte han.
At forskere etter hvert har funnet 1000 genvarianter som er involvert i overvekt, støtter det filosofiske argumentet, sier Martin Marchman Andersen:
– Etter hvert som man kartlegger flere og flere årsaker til at folk blir overvektige, tror jeg at det vil gå opp for flere mennesker at det ikke er så enkelt å slanke seg. Oppfatningen av at folk selv er skyld i det hvis de veier for mye eller har en dårlig helse, vil forhåpentligvis bli forlatt.
Forebygging er bedre enn behandling
Det kan høres ut som man er helt fortapt hvis man er født med genetikk som disponerer for høy vekt.
Men det stemmer ikke. Man må jobbe hardere for det, men det er mulig å holde vekten nede.
– Det er alltid bedre å forebygge enn å behandle, sier Mathias Ried-Larsen.
Genforskning kan avstigmatisere
Genforskningen kan avlive fordommer om at overvektige selv har valgt å veie for mye. Og funnet av de 1000 genvariantene som koder for vekt, taler for at samfunnet bør tilrettelegges slik at folk ikke hele tiden blir eksponert for usunne matvarer, sier forskerne.
Men ut over det kan ikke funnen brukes til så mye, mener Jens Meldgaard Bruun.
– Da man startet med disse store genkartleggingene, håpet man å finne monogenetiske årsaker til fedme, sier professoren.
Det innebærer at det er enkeltgener som i seg selv fører til økt risiko.
– Men det er bare i veldig sjeldne tilfeller at enkelte genmutasjoner fører til overvekt. Hos de aller fleste er det hundrevis av gener involvert, sier han.
Når så mange ulike genvarianter er involvert, kan man ikke drive skreddersydd behandling – for eksempel en fedmepille som er rettet mot et bestemt gen.
Så altså: Det er dessverre ingen snarveier for alle de som har gener som øker risikoen for overvekt.
Referanse:
L. Yengo mfl: «Meta-analysis of genome-wide association studies for height and body mass index in ∼700 000 individuals of European ancestry», Human Molecular Genetic, 2018. Sammendrag
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
