Fedme er forbundet med en økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Og et av målene med fedmebehandling er derfor å redusere denne risikoen. Så hva skjer i blodsystemet når fedmepasienter går ned i vekt?

Dette har Espen Gjevestad, Jøran Hjelmesæth og kollegaene deres ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold forsøkt å finne ut mer om.

De har fulgt 77 pasienter på intensiv livstilsbehandling og 82 fedmeopererte i over et år, og målt hvordan vektnedgang og endring i mat- og treningsvaner påvirket stivheten i hovedpulsåra ut fra hjertet.

- Stive hovedpulsårer gir betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og de kan ses på som forstadier til slik sykdom, sier Gjevestad til forskning.no.

Effekten som forsvant

Gjevestad forteller at undersøkelser av livsstilspasientene rett etter de innledende sju ukene med intensiv trening og kursing viste svært lovende resultater: Blodårene til disse pasientene var merkbart mindre stive.

Dermed forventet forskerne at blodårene skulle bli mindre stive for både livsstilsgruppa og pasientene som gjennomgikk en fedmeoperasjon.

Men så skjedde det noe uventet.

Da forskerne undersøkte blodårene et år etterpå, var den positive effekten borte. Årene til livsstilsgruppa var like stive som de hadde vært før behandlinga.

Det var ikke bedre i gruppa som hadde gått igjennom en fedmeoperasjon. Til tross for dramatisk vektnedgang, var hovedpulsåra like stiv som i utgangspunktet.

Og selv om det var stor forskjell på nedgangen mellom de to gruppene – gjennomsnittlig 32 prosents reduksjon av vekta for de opererte mot 10 prosent i livsstilsgruppa – var det ingen forskjeller å spore i blodårene.

Effektene som forskerne hadde forventet å finne, uteble altså.

- Vi ble jo skuffa, men aller mest forbauset, sier Gjevestad.

Intensiv trening

Forskerne bak studien har flere tanker om hva som kan ligge bak den mystiske forsvinningen.

Det kan tenkes å ligge ulike forklaringer bak i de to gruppene, forklarer Gjevestad.

Han tror den gode effekten som livsstilsgruppa hadde i begynnelsen, kan skyldes mye fysisk aktivitet.

I de første sju ukene av behandlinga hadde deltagerne seks treningsøkter i uka, fordelt på tre dager. Aktivitetene var ledet av en instruktør, som kjørte både sirkeltrening, intervalltrening og vanntrening med høy intensitet.

Senere skulle pasientene fortsette å trimme på egen hånd, og mange av dem rapporterte mye aktivitet igjennom året. Men Gjevestad spekulerer på om intensiteten kan ha gått ned etter hvert.

- Kanskje må det mer intensitet til for å oppnå den positive effekten på blodårene. Kanskje er det ikke nok å gå på tur. 

Treg virkning

Gruppa som fikk operasjon, hadde ikke noe treningsopplegg. Til gjengjeld hadde deltagerne her en mye større nedgang i vekta. Forskerne hadde derfor forventet at de opererte skulle få den største reduksjonen i stivhet.

Når den likevel uteble, tror Gjevestad det kan skyldes at det tar lenger tid før vekttapet får en effekt på blodårene.

- Vi ønsker å følge pasientene i et år til, for å se etter langtidsendringer, sier han.

I tillegg kan andre faktorer spille inn. Mange av operasjonspasientene gikk for eksempel i utgangspunktet på medisiner mot høyt blodtrykk og diabetes. Slike medikamenter kan antageligvis også bidra til å redusere stivheten i blodårene.

Men etter hvert som deltagerne ble slankere, sluttet flere med medisinene. Dette kan ha motvirket en eventuell bedring i blodårene.

Endrer ikke det store bildet

Så hvilke konklusjoner kan vi trekke ut ifra disse resultatene?

John Roger Andersen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane forsker også på fedme, men har ikke vært involvert i denne undersøkelsen. Han mener det er en solid studie, og synes forskernes refleksjoner rundt de overraskende funnene virker fornuftige. 

Andersen tror resultatene kan gi oss nyttig innsikt i mekanismene bak fedme og hjertesykdom. Men han mener de har mindre å si for helhetsvurderinga av fedmebehandling.

- Dette endrer ikke det store bildet, sier han.

- Spørsmålet er hvor viktig stivhet i hovedpulsåra er for sykdom og død. Det vet vi ikke helt. Men vi vet at fedmeoperasjoner reduserer dødeligheten.

En forskningsoppsummering fra 2014 konkluderte med at fedmeopererte hadde betydelig lavere risiko for slag og hjertesykdom, sammenlignet med pasienter som ikke hadde gjennomgått kirurgi.

Det finnes ikke tilsvarende dokumentasjon på effekten av livsstilsbehandling, kanskje fordi så få greier å opprettholde den nye livsstilen over tid. Men vi har mye dokumentasjon som viser at endringer i kosthold og fysisk aktivitet kan ha en svært gunstig effekt på hjertehelsa, forteller Andersen. 

- Så effekten av behandling er der, men kanskje skyldes den ikke helt de mekanismene vi trodde, sier Andersen.

Referanser:

E. Gjevestad, J. Hjelmesæth, R. Sandbu & N. Nordstrand, Effects of Intensive Lifestyle Intervention and Gastric Bypass on Aortic Stiffness: A 1-Year Nonrandomized Clinical Study, Obesity, vol 23, januar 2015. Artikkelen er en del av Espen Gjevestads PhD-avhandling. Han disputerer ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, 10.april 2015.

C. S. Kwok m. fl., Bariatric surgery and its impact on cardiovascular disease and mortality: a systematic review and meta-analysis, International Journal of Cardiology, april 2014. Sammendrag.