«Fordommer mot fete er helt berettiget og bør oppmuntres. Folk med respekt for seg selv legger ikke på seg 25 kilo. Du kan like det eller ei, men det sier faktisk noe om deg som person.»

Det skriver en indignert kommentator i den svimlende rekka av 491 leserkommentarer under en artikkel i New York Times. Den omtaler forskningen til Alexandra Brewis Slade om den økende stigmatiseringen av fete i hele verden.

- Tonen i mange av kommentarene var helt forferdelig. Bare det å antyde at de fete ikke bare fikk som fortjent traff tydeligvis en dyp, følelsesmessig streng hos folk, sier Brewis Slade, som har jobbet ved Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi denne våren.

Mange beskriver hvordan de fete tar opp for mye plass på bussen, og belaster helsesystemet og de normalvektige skattebetalerne.

En kommentator bedyrer at han aldri ville ligget med en fet kvinne.

En annen foreslår utrolig nok at fete mennesker kan komme til nytte, om man bruker spekket deres som biobrensel etter at olja tar slutt.

Ville kommentatorene like ubesværet kunne foreslått å bruke jøder eller homofile som brensel? Eller erklært at de aldri ville ha ligget med en mørkhudet eller funksjonshemmet?

Neppe. Så hvorfor er det da ganske greit å snakke nedsettende og ondskapsfullt om tykke folk?

Mye dokumentasjon for stigmatisering og diskriminering

Det er mye rart som skrives i nettforum. Men stigmatisering av overvektige er ikke noe som bare finnes blant et knippe uregjerlige nettroll på en amerikansk nettavis.

- Det er kjent fra en bunke studier at alvorlig overvektige er utsatt for både stigmatisering og diskriminering, sier førsteamanuensis Tor Ivar Karlsen fra Universitetet i Agder og Senter for sykelig overvekt i Helse Sørøst ved Sykehuset i Vestfold, som selv har forsket på temaet.

Undersøkelsene viser at mange mennesker tror at fete personer generelt er late, dumme, grådige og umotiverte. Og at de er ulykkelige og stygge og har lave ambisjoner og manglende viljestyrke.

Fordommene gjelder særlig for overvektige kvinner.

Mennesker med fedme er også utsatt for direkte diskriminering, forteller Brewis Slade.

Mindre lønn

- Studier fra USA viser at det er et lønnsgap mellom tykke og tynne, og at overvektige sjeldnere blir ansatt eller forfremmet. I filmer er fete personer nesten aldri helten i historien. De er aldri den romantiske hovedpersonen, men heller en komisk kompis.

En studie fra 2013 viser til og med at kvinnelige tiltalte oftere ble ansett som skyldige dersom de var fete.

Det som kanskje er enda verre, er at mennesker med fedme også diskrimineres i helsesystemet, mener forskeren.

Legen ser bare vekta

- Undersøkelser viser at leger er mindre villige til å behandle mennesker med fedme enn normalvektige. En studie viste for eksempel at helsepersonell i mindre grad gjorde mammografiundersøkelser og celleprøver av overvektige kvinner, sier Brewis Slade.

Karlsen fra Universitetet i Agder og Senter for sykelig overvekt i Helse Sørøst bekrefter at mye forskning tyder på diskriminering.

- Når alvorlig overvektige kommer inn med helseplager, ser helsepersonalet bare overvekten. Da blir svaret på alt at pasienten må spise mindre og trene mer, uansett hva problemet er. Dette kan føre til at disse menneskene ikke får den hjelpen de trenger.

I verste fall blir andre sykdommer oversett. I tillegg kan pasientene vegre seg for å komme inn med nye plager, siden de så ofte opplever at helsepersonellet ikke lytter til dem.

Norge kan være versting

Mye av forskningen på stigmatisering av overvektige kommer fra utlandet, men det er ingen grunn til å tro at situasjonen er bedre her, sier Karlsen.

Brewis Slade tror til og med at nordmennene kan være ekstra ille.

Undersøkelser fra Sverige og Island viser at befolkningen har svært negative tanker om mennesker med fedme.

- Og det er tydelig for enhver som kommer utenfra at den norske kulturen verdsetter fitness svært høyt, sier hun.

Vi dyrker polarheltene våre og de moderne norske heltene er sportsstjerner. Du kan knapt bevege deg utenfor døra uten å møte løpende mennesker i det nyeste treningsutstyret, og mye sosial aktivitet fokuserer på trening, mener forskeren.

Så hva skjer da med synet vårt på mennesker som ikke passer inn i disse idealene?

Burde skamme seg

En studie fra 2009 av presseoppslag om overvekt i norske medier viste at fete mennesker ble omtalt i svært negative ordelag. 

Mange av artiklene portretterte fete mennesker som lite attraktive, og dermed nødvendigvis ulykkelige. Folk som veide for mye ble generelt framstilt som udisiplinerte og glupske individer som burde skamme seg.

Og dette kan være en viktig forklaring på hvorfor vi tillater holdninger til fete mennesker som vi ikke ville drømt om å godta for homofile, funksjonshemmede eller folk med en annen hudfarge:

Vi mener at de selv har skylda.

Fordi de fortjener det

«Jeg er overrasket over antallet ‘jeg er feit på grunn av sykdom’-unnskyldninger. Fråtsing og latskap er IKKE en sykdom», skriver en av kommentatorene under New York Times’ artikkel om fedmestigma.

Vedkommende er ikke i tvil om at fedmen er selvforskyldt. Og mange tenker slik.

- Jeg opplever selv at mange folk har veldig klare meninger om at fedme skyldes at du er lat og mangler selvkontroll, sier en av Norges ledende eksperter på fedme, Jøran Hjelmesæth fra Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og Universitetet i Oslo.

- De «vet» jo at det bare er å spise mindre og trene mer, og snakker gjerne om hvordan de selv klarer det. 

Gjør fedme til et spørsmål om moral

Ofte presenteres både årsak og løsning på fedmeproblemet som et enkelt regnestykke:

Vekt = kalorier inn – kalorier ut.

Det kan jo alle skjønne. Så når noen da likevel er overvektige, må det skyldes at de er dumme eller mangler karakterstyrke.

Det er nettopp denne forestillingen som legitimerer stigmatisering og diskriminering av mennesker med fedme, mener Brewis Slade.

Når vi går ut ifra at mennesker kan velge om de vil være fete eller ei, kan vi gjøre fedmeproblemet om til et spørsmål om moral:

Tykke folk har dårlig moral og burde skamme seg og skjerpe seg.

Dermed blir det akseptabelt å stigmatisere og diskriminere.

For eksempel lanserte nylig en økonom i Norge en ide om at fete mennesker skulle betale mer for flybilletten enn tynne. Et lignende forslag om funksjonshemmede med tunge rullestoler i bagasjen ville antagelig ha vært utenkelig.

Haken ved dette synet på tykke mennesker er imidlertid at forskningen slett ikke støtter hypotesen om at fedme skyldes sviktende moral. I virkeligheten er regnestykket uendelig mye mer komplisert.

Mange faktorer

- Fedme handler i svært liten grad om latskap og dårlig moral, sier Hjelmesæth fra Sykehuset i Vestfold og Universitetet i Oslo.

- De siste åras forskning viser at personlige egenskaper har lite å si.

Professoren ønsker ikke å frata individet ansvaret for egen helse, eller underslå at kroppsvekta kan reguleres med å endre matinntaket og aktivitetsnivået. Men det er så mye mer.

Hjernen, tarmen, fettvev, muskler, organer og tarmbakterier henger sammen i et komplisert system med konstant kommunikasjon mellom de ulike delene.

Dette systemet styrer sultfølelse, metthet, appetitt, matnytelse, forbrenning og fettlagring.

I dag vet vi at gener har mye å si for regulering av disse mekanismene. Miljøet vi lever i og maten vi spiser virker også inn. Dermed kan det være store individuelle forskjeller i hvordan systemet i kroppen er justert.

Noen mennesker blir lettere sulten og seinere mett enn andre. Noen opplever større nytelse når de spiser fett og sukker, og har et sterkere sug etter mat. Noen kropper lagrer også fett lettere enn andre.

Ikke disponert for fedme

Genene våre har ikke endret seg særlig mye i løpet siden fedmeepidemien startet for 30 år siden. Men det har miljøet vi oppholder oss i.

I dag lever vi i et samfunn hvor kaloritette fristelser i alle utgaver er ekstremt tilgjengelige. Samtidig har biler og andre tekniske innretninger eliminert mye hverdagsmosjon. Det er blitt mer utfordrende å holde seg slank.

Men alle er ikke like utsatt. Kaloribombene i disken på bensinstasjonen er rett og slett ikke like uimotståelige for alle. Og ikke alle legger på seg like mye, selv om de skulle la seg friste til et smågodtgilde foran TVen.

- Vi antar at omtrent en tredjedel av befolkningen ikke er disponert for å legge på seg, og holder seg slanke nærmest uansett livsstil, sier Karlsen fra Universitetet i Agder.

Andre er derimot svært disponert for overvekt.

Trening ga både lavere og høyere vekt

- Nesten ingen er like i responsen på mat og trening, sier professor Bård Kulseng ved NTNU, som har svært lang erfaring med forskning på og behandling av overvekt og fedme.

Han forteller for eksempel om en undersøkelse av hvordan trening virker på relativt utrente mennesker med fedme.

Forskerne sørget for at deltagerne i studien fikk like mye fysisk aktivitet: De trente tilsvarende et energiforbruk på 500 kalorier, på 75 prosent av maksimal innsats, fem dager i uka over tre måneder. Alt var likt for alle. Men resultatene var svært forskjellige.

- Noen fikk en kjempeeffekt. De gikk kanskje ned 15 kilo. De fleste gikk ned litt. Men noen gikk faktisk opp i vekt. Og dette har man også sett i andre studier.

Årsaken til de store forskjellene er nettopp at systemene i kroppen reagerer ulikt. Hos noen ga trening en voldsom økning i sultfølelse og appetitt. Men foreløpig har vi ingen måte å finne ut hvordan ulike personer vil reagere.

- Urettferdig

Når vi ikke tar høyde for disse enorme forskjellene, blir synet vårt på fedme fort tuftet på feilslutninger.

- En som får en supereffekt av trening vil få mye applaus og ros for å følge de anbefalte rådene mot fedme, sier Kulseng.

Men en som trener like mye uten å få den samme effekten blir fort mistenkeliggjort. Sluntrer vedkommende unna treningsøktene, kanskje?

- Dette er urettferdig, sier Kulseng.

En annen uheldig bivirkning oppstår når de som lykkes får store hurra-oppslag i mediene. Siden folk antar at mennesker er like, tror vi at alle kan oppnå de samme resultatene. Konklusjonen blir fort at de som ikke klarer å holde seg slanke, mangler viljestyrke og stamina.

Han mener vi snarest mulig må komme oss bort fra tanken om at én type behandling skal virke for alle med overvekt og fedme.

Dessuten bør folk bli klar over hvor vanskelig det faktisk er for fedmerammede å bli tynne, selv med iherdig innsats. Mange fete har vært igjennom mange slankekurer hvor de har klart å gå ned i vekt. Men etter en stund kommer kiloene tilbake.

• Les mer: Derfor er det så vanskelig å holde vekta
   

- Dersom du setter det å holde deg slank foran absolutt alt annet i livet, kan du klare det, sier Brewis Slade fra CAS.

- Men dette er ikke realistisk for de fleste mennesker, som også er opptatt av andre ting, som jobb og omsorgsoppgaver.

Stigmatisering skader

Dermed vakler altså rettferdiggjøringa av stigmatisering og diskriminering av mennesker med fedme.

Dersom det faktisk ikke er så enkelt at de tykke bare kan bli slanke, kan de heller ikke klandres for å ta opp plass, belaste helsesystemet eller ha behov for tilpasset utstyr på hos legen, på offentlige kontorer og i det offentlige rom.

Tvert imot er det grunn til å tro at stigmatisering faktisk kan være med på å opprettholde problemet, mener Brewis Slade ved CAS.

- Det finnes forskning som antyder at stigmatisering kan gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt, og kanskje også føre til mer fedme, sier hun.

Det kan være flere mekanismer med i spillet, tror forskeren.

Skammen øker risikoen for overspising og kan heve terskelen for å komme seg ut for å mosjonere. Dessuten kan stresset forbundet med å være utenfor i seg selv gi kjemiske endringer i kroppen som kan lede mot mer fedme.

- Dessuten bidrar det til lidelse hos mennesker med fedme. Det å føle at du ikke møter normene fra samfunnet er svært stressende.

- Han der burde ikke hatt lov til å leve

Hjelmesæth bekrefter at stigmatisering er et problem.

- Ja, dette har vi sett hos våre pasienter, sier han.

- De blir ofte sett ned på. De blir lagt merke til på en negativ måte eller ignorert. Og noen får høre slengbemerkninger som «Han der burde ikke hatt lov til å leve.»

Slik det offentlige rom er innredet i dag, blir alvorlig overvektige også ofte utsatt for det Tor Ivar Karlsen kaller for materiell stigmatisering:

- Alt er tilpasset normalvektige. Det å ikke passe i stoler, flyseter og prøverom blir en stadig påminnelse om at man er unormal, sier han.

Ikke ulikt hvordan mange funksjonshemmede må oppleve steder uten tilpasning for rullestol.

- Det mangler åpenbart tilpasninger for folk med alvorlig overvekt, sier Karlsen.

Kanskje kan folk lære å vise medfølelse overfor mennesker med for mange kilo på kroppen, sier Brewis Slade.

Vi har jo klart det før. Når det gjelder synet vårt på homofile har samfunnet modnet de siste tiåra, og vi har lært å vise både empati og forståelse.

- Men så lenge folk tror at de med fedme bare kan fikse problemet ved å bli tynne, er det vanskelig å tenke annerledes.

Referanser:

Alexandra A. Brewis et. al., Body Norms and Fat Stigma in Global Perspective, Current Anthropology, 2. april 2011.

N.A. Schvey, R.M. Puhl, K.A. Levandoski & K.D. Brownell, The influence of a defendant’s body weight on perceptions of guilt, International Journal of Obesity (2013), 1–7.

K. Malterud, K. Ulriksen, ‘‘Norwegians fear fatness more than anything else’’—A qualitative study of normative newspaper messages on obesity and health, Patient Education and Counseling, 81 (2010) 47–52.