– Det var en overraskende oppdagelse at det har blitt satt varmerekorder mye oftere over tropiske havområder enn over Arktis. Og det til tross for at Arktis opplever raskere oppvarming.

Det sier klimaforsker Rasmus Benestad. Han er en av forskerne bak en ny studie om ekstremvær og vær-rekorder.

Et klarere bilde av klodens tilstand

Tidligere klimastudier har fokusert på gjennomsnittlig temperaturøkning. I den nye studien har imidlertid forskerne brukt en annen type statistikk. Studien undersøkte hvor ofte rekordhøye verdier oppstår.

Den gir et klarere bilde av endringer i ekstremvær, forteller Benestad. 

– Vi fant at stadig flere deler av jordas overflate daglig opplever temperaturer over 30 eller 40 grader. Flere opplever også ekstreme nedbørmengder på over 50 millimeter per døgn.

Kontinuerlig påfyll av varme gir flere rekorder

Tropene er de områdene av jorda som ligger rett nord og sør for ekvator. 

Nesten 40 prosent av jordens overflate er definert som tropisk. Og nesten halvparten av verdens befolkning bor i disse områdene. 

Temperaturen i tropene har økt jevnt og med mindre svingninger fra år til år sammenlignet med for eksempel Arktis. 

Kontinuerlig påfyll av varme i tropiske strøk har gitt mange flere temperaturrekorder.

– Det har en konsekvens for både tropiske orkaner og korallrev. De er spesielt sårbare for langvarig eksponering av varme, sier Benestad. 

Ekstremvær blir mer vanlig

Ekstreme værhendelser oppstår ofte tilfeldig ulike steder på kloden. Før manglet det en oversikt over hvor utbredt de ekstreme hendelsene har vært. Forskerne så nemlig på målinger fra utvalgte steder.

– Først etter at vi fikk lange målinger fra satellitter som skanner hele kloden, kunne vi få et sant globalt bilde av klimaet. Samtidig fikk vi bedre globale modeller for værvarsling, forklarer Benestad. 

En del av forklaringen på hvorfor ekstremvær blir mer vanlig, er endringer i vannets globale kretsløp. Når verden stadig blir varmere, øker mengden nedbør. Den klumper seg sammen og fordeler seg over mindre områder. 

– Vi får et bedre bilde av utviklingen ved å se på hvor stor del av jordas overflate som har ekstrem varme og ekstrem nedbør, forklarer Benestad. 

Resultatene gir et tydeligere bevis om at været på jorden har blitt mer ekstremt siden 1950-tallet.

– Endringene i både ekstreme temperaturer og nedbør, samt vannets globale kretsløp, er en konsekvens av en forsterket drivhuseffekt. Det kommer av økte mengder med klimagasser i atmosfæren.

Referanse:

Rasmus E. Benestad, Cristian Lussana og Andreas Dobler: Global record-breaking recurrence rates indicate more widespread and intense surface air temperature and precipitation extremes. Science Advances, 2024. DOI: 10.1126/sciadv.ado3712

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.