Denne artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt - les mer.
I New Mexico regner det ikke så ofte, men når det regner, kan det komme voldsomme mengder.(Illustrasjonsfoto: Unsplash)
Ekstrem nedbør: Regnet klumper seg sammen
Vi får mer ekstreme nedbørsmengder med global oppvarming. En studie viser sammenheng mellom hvor stort areal nedbøren dekker globalt og nedbørens intensitet.
Vi får mer ekstreme nedbørsmengder med en global oppvarming. Hvorfor dette skjer, finnes det flere forklaringer på.
Den vanlige forklaringen har vært at høyere temperatur på land og i luft gjør at det fordampes mer vann, at atmosfæren kan holde på mer fuktighet og at vannets kretsløp går fortere.
Mer konsentrert på mindre områder
Men finnes det flere måter å forklare det på?
Ja, mener forskere ved Meteorologisk institutt (MET). Ved hjelp av nye data har de undersøkt hvor mye regn som totalt faller ned på jordkloden hvert døgn og hvor stor del av jordens overflate som får regn hver dag.
De fant en sammenheng: Nedbøren «klumper» seg og blir mer intens. Det er det ingen andre som har dokumentert før selv om det tidligere har vært antatt.
Funnet bør være på listen over viktige klimaindikatorer, mener klimaforsker Rasmus Benestad.(Foto: Anniken Sanna)
– Vår analyse gir et anslag om at cirka 50 prosent av økt ekstremnedbør er sammenklumpet. 50 prosent er økt fordampning, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved MET.
Forskningen viste at nedbøren som faller ned på jorden i løpet av ett døgn, har hatt mindre geografisk utstrekning over tid og blir mer intens.
Steder som ofte har mye regn, er de samme stedene som har mange regndager, mens andre områder får lite.
– Vi fant også en interessant kobling mellom den globale gjennomsnittstemperaturen og måten nedbøren fordeler seg over jordkloden på. Den viser at vannets kretsløp endres når temperaturen stiger.
Den geografiske utstrekningen med døgnnedbør har tradisjonelt ikke vært en av de vanlige klimaindikatorene. Men fordi den er nært koblet til både intensiteten i nedbøren og nedbørens hyppighet, mener forskerne at den bør være på listen over viktige klimaindikatorer.
– Samfunnet trenger mer nøyaktige modeller for at vi skal klare å tilpasse oss de stadig skiftende forholdene i et klima preget av global oppvarming, understreker Benestad.
