En notis fra NIBIO - les mer.

Ett av målene til BIOWATER er å undersøke hvilke effekter endret jord- og skogbrukspraksis kan ha for vannkvalitet og vannbalansen i ferskvannsystemene våre. (Foto: Eva Skarbøvik).
Ett av målene til BIOWATER er å undersøke hvilke effekter endret jord- og skogbrukspraksis kan ha for vannkvalitet og vannbalansen i ferskvannsystemene våre. (Foto: Eva Skarbøvik).

Skal forske på hvordan det grønne skiftet vil påvirke natur og vann

Publisert

Hvordan kan økt utnyttelse av naturressurser påvirke hvordan vi tar i bruk landarealene våre, og hvilke konsekvenser kan endret arealbruk og industriell innovasjon ha for vannkvaliteten i vassdrag? Dette er noe av det forskere prøver å finne svar på i samarbeid med forvaltning og næringsliv i fire nordiske land.

Det grønne skiftet er overgangen fra en økonomi basert på fossil energi, som olje, gass og kull, til en økonomi basert på fornybare ressurser – såkalt bioøkonomi.

En bioøkonomisk drevet verden vil i større grad ta i bruk fornybare biologiske ressurser fra land og vann, som for eksempel korn, trær, fisk, husdyr og mikroorganismer.

– Økt utnyttelse av naturressurser vil sannsynligvis endre måten vi bruker landarealene våre på. I fremtiden kan vi for eksempel plante andre planter på jordene enn de vi har i dag, øke intensiteten i deler av jordbruksproduksjonen, eller ta i bruk skogen på nye måter, sier NIBIO-forsker Eva Skarbøvik.

Skarbøvik leder BIOWATER sammen med Jan Vermaat fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). BIOWATER er et nordisk senter for fremragende forskning som ble etablert i 2017.

– Det vi ønsker å finne ut av er akkurat hvilke følger bioøkonomien kan få, forteller Skarbøvik.

Ett av målene til BIOWATER er å undersøke hvilke effekter endret jord- og skogbrukspraksis kan ha for vannkvalitet og vannbalansen i ferskvannsystemene våre. Dette gjøres ved å blant annet utvikle og vurdere ulike fremtidsscenarier.

– De fem fremtidsscenariene vi har utviklet spenner vidt fra en verden preget av bærekraftig vekst og likestilling, til en mer fragmentert verden der det er stadig økende ulikhet som rår. Felles for scenariene er at den rådende økonomien som ligger til grunn er bioøkonomi, forteller Skarbøvik.

Med utgangspunkt i fremtidsscenariene, stiller forskerne ulike spørsmål til forvaltningen, brukergrupper og industrien for å finne ut hvor realistiske de er sett fra deres ståsted.

– En hardere utnyttelse av både skog og jordbruksareal vil kunne ha store konsekvenser for miljøet, og kan gjøre det utfordrende å overholde internasjonale avtaler, som for eksempel EUs Vanndirektiv, legger hun til.