Det har skjedd ei glidande endring i kven som står for arealplanlegginga her i landet. 

Norsk natur blir bygd ned. Myr for myr, bit for bit, i kvar einaste kommune. 

Til saman blir biletet urovekkande. At så mykje urørt natur blir borte for alltid, heng saman med måten vi forvaltar areal på. Og kven av dei ulike interessene i ei sak som i størst grad blir høyrt.

Nyleg gjekk Vestlandsforsking gjennom forskinga som finst om arealplanlegging og politiske vedtak knytt til arealbruk. 

Det som kom fram, var ei klar og urovekkande utvikling: Utbyggarane – dei som legg fram ein plan om eit hyttefelt, ein ny veg eller eit bustadområde – står langt sterkare i desse prosessane enn dei gjorde før.

Innbyggarane får mindre innverknad

Utbyggarane sørgjer for å påverke planlegginga på eit tidleg tidspunkt og via uformelle kanalar når det skal byggast nye hytter, vegar, kraftverk og straumnett, men òg skular, sjukehus og bustader.

– Når det er utbyggjarane som står for detaljplanlegginga, blir resultatet at innbyggarane får mindre innverknad på arealbruken enn om kommunane gjennomfører mesteparten av planlegginga. Det seier seniorforskar Eivind Brendehaug ved Vestlandsforsking. 

Funnet kjem fram i ein ny studie gjennomført av Vestlandsforsking. Studien er ein del av eit samarbeid med fylkeskommunane på Vestlandet, fleire kommunar og Norsk institutt for naturforskning.

Uformell dialog

Utbyggarane påverkar også overordna planlegging og avgjerder i kommunane gjennom uformell dialog med einskilde politikarar. 

Argumentasjonen frå utbyggarane er ofte at lokalsamfunnet har nytte av utbyggingane i form av arbeidsplassar og økonomisk aktivitet.

– I eit slikt system seier det seg sjølv at natur- og klimaverdiane ofte vil tape til fordel for dei økonomiske interessene, seier Brendehaug.

Ikkje nøytrale konsekvensutgreiingar

Vestlandsforsking si utgreiing viser òg at konsekvensutgreiingane, altså utgreiingane som skal vise ulemper og fordelar av utbygging, ikkje er så nøytrale som mange hevdar. 

Evalueringar av desse utgreiingane viser òg at kvaliteten er svært varierande. Vurderingane av fordelar og ulemper er i liten grad grunngjevne, trass i at regelverket krev ei grunngjeving.

– Uvisse og manglande kunnskap får lita merksemd av konsulentane som gjennomfører utgreiingane. Dei største negative verknadene av naturnedbygginga blir sjeldan formidla til politikarane. Og generelt blir det gitt lite informasjon om klima- og miljøtema. Difor er det ikkje grunnlag i forskinga for å hevde at konsekvensutgreiingar alltid vil gje ei nøytral framstilling av fordelar og ulemper ved utbygging, seier Brendehaug.

Mangel på naturdata ikkje einaste forklaring

NRK har i fleire nylege saker vist at Noreg byggjer ned verdifull natur, trass i klima- og naturkrisa. Intakt natur bind og lagrar store mengder karbon. 

I tillegg bidreg urørt natur til å styrke oss i møte med klimaendringane, til dømes ved dempe eller unngå flaum i landskapet rundt naturområda.

Gjennom prosjektet Nyvest skal fylkeskommunane sine metodar for å gi råd til kommunane om arealbruk utviklast. Andre faktorar som påverkar arealbruken, skal også undersøkast. 

– Dette var utgangspunktet for at Vestlandsforsking, som del av Nyvest-prosjektet, har oppsummert forsking om kvifor vi byggjer ned natur i stort tempo, seier Brendehaug.

Referanse:

Eivind Brendehaug og Kyrre Groven: Litteraturstudie om arealbruk, klima og natur Vilkår for at samspeleffektar mellom klima og natur blir forstått og vektlagd i politiske avgjerder om arealendring. Vestlandsforsking, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Vestlandsforsking

Vestlandsforsking er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Vestlandsforsking:

• 

  Ein riking i privatfly slepp ut meir CO₂ på ein tur enn nordmenn flest gjer i løpet av eit heilt år

• 

  6 råd for å bygge meir klimavenlege hytter

• 

  Innbyggjarane i Longyearbyen set størst pris på turistane på små ekspedisjonsskip

• 

  Klimatilpassing: – Fylkeskommunane er nok viktigare enn mange trur

• 

  Turistguidar bruker smeltande isbrear til å snakke om klima

• 

  Kvinner som jobbar med IT, har gått ein stor omveg

Les flere artikler fra Vestlandsforsking her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER