– De menneskeskapte klimaendringene gjør ekstremt lave temperaturer mye mindre sannsynlig i fremtiden. Og uten klimaendringer ville det vært fire grader kaldere enn de temperaturene som ble registrert, sier Karianne Ødemark.
Hun er klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Ødemark er den eneste norske deltakeren i studien som World Weather Attribution har ledet.
Kaldest i Sverige
Klimaforsker Karianne Ødemark har undersøkt kuldebølgen som rammet Norge i januar.(Foto: Kathrine LIndsay)
I begynnelsen av januar førte en arktisk luftstrøm sammen med klarvær til at temperaturene stupte i Nord-Europa. Den 5. januar registrerte Vittangi i Sverige -44,6 grader.
Det er den laveste temperaturen registrert i Finland, Sverige og Norge i det 21. århundre.
En dag senere målte Bjørnholt i Oslo -31,1 grader. Det er den laveste temperaturen som er målt i måleserien som går tilbake til 2007.
Kuldebølger omtrent hvert femtende år
– En analyse av historiske data viser at i dagens klima, med 1,2 graders oppvarming, kan lignende femdagers kuldebølger fortsatt forventes omtrent en gang hvert femtende år, forklarer Ødemark.
Femdagerskuldebølgen i januar var ikke ekstrem i historisk forstand.
– På den andre siden vil ekstremt kalde enkeltdager, med temperaturer under -30 grader, forekomme omtrent en gang hvert tohundrede år i Oslo, sier hun.
Ville vært fire grader kaldere
Ved å kombinere værobservasjoner og ulike klimamodeller fant forskerne ut at både femdagers kuldebølger og ekstremt kalde enkeltdager ville vært omtrent fire grader kaldere i en verden uten menneskeskapte klimaendringer.
Klimaendringene gjør begge hendelsene mye mindre hyppige. Femdagers kuldebølge er fem ganger mindre sannsynlig. Ekstremt kalde enkeltdager er tolv ganger mindre sannsynlig.
– Hvis den globale temperaturøkningen når 2 grader, vil lignende femdagers kuldebølger bli ytterligere 2,5 grader varmere. Lignende kalde enkeltdager vil bli ytterligere 2 grader varmere, forklarer Ødemark.
Den røde firkanten markerer området som World Weather Attribution-gruppen undersøkte.
Trenger beredskap
Landene i Nord-Europa er vant til ekstrem kulde. Forskerne understreker i studien at kuldebølgen likevel hadde betydelige konsekvenser for samfunnet.
Særlig for bostedsløse og mennesker som strever med å betale strømregningen.
– Norge kan fortsatt oppleve temperaturer under -30 grader i framtiden. Derfor er det nødvendig å ha kontinuerlig beredskap for ekstreme kuldebølger. Vi så et eksempel på det her i Oslo mens det sto på som verst: Bostedsløse fikk oppholde seg innendørs på Sentralbanestasjonen, sier Ødemark.
Bredt europeisk samarbeid
Studien er utført av 19 forskere som en del av World Weather Attribution-gruppen. Den inkluderer forskere fra universiteter og meteorologiske byråer i Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Nederland, Storbritannia og USA.
Metoden som ble brukt, er en type rask attbribusjonsstudie. Den analyserer spesielle hendelser på en mer effektiv måte slik at vi kan håndtere situasjoner ved å identifisere de ansvarlige aktørene tidlig.
