Hvis du vil spre et klimabudskap om global oppvarming, må du tilpasse budskapet alt etter hvem du snakker med og hva du vil oppnå. Forskere har sett på hva som virker best.

I Norge fungerer for eksempel ikke skremselsbudskap om klima i det hele tatt, viser den ferske forskningen. Alle klimabudskap forskerne testet ut, fører til at folk her til lands blir mindre interessert i å dele noe om klima i sosiale medier. Dette er helt motsatt av verden sett under ett.

Til gjengjeld er vi kanskje litt mer handlingskraftige i praksis.

Nå har forskere utviklet en app. Den kan hjelpe dem som vil spre klimabudskapet sitt slik at de får mest mulig støtte. Det gjelder både forskere, politikere, ulike beslutningstakere og lovgivere og andre.

Kjempeundersøkelse fra 63 land

59.000 mennesker deltok i undersøkelser som del av arbeidet med å lage appen. Norge var blant de 63 involverte landene. 

Verktøyet kan hjelpe til med å øke klimabevissthet og klimahandling globalt. 

– Det gjelder å fremheve budskap som forskningen viser er effektive, sier Isabel Richter ved Institutt for psykologi på NTNU.

I alt var nær 250 forskere involvert i arbeidet med å prøve ut ulike klimabudskap og taktikker. Richter var del av forskergruppen sammen med kollegaene Stepan Vesely og Christian Klöckner.

Tidligere studier har konsentrert seg om å sjekke holdninger til ulike enkelttiltak. Det kan for eksempel være resirkulering, bruk av offentlige transportmidler og energisparing i hjemmet. 

Men denne undersøkelsen tok for seg en rekke ulike varianter. Den fikk også svar fra folk i store deler av verden og ikke bare vestlige, industrialiserte land.

Forskerne samlet inn data mellom juli 2022 og mai 2023. Både redskapet og metoden som ligger bak, er nå presentert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances.

Flere varianter

Forskerne utsatte altså folk for ulike varianter av klimabudskap og oppgaver rundt klima. De undersøkte deretter holdningene deres til ulike klimatiltak og andre typer reaksjoner.

For å måle hvor effektive metodene var, sjekket de hvor villige deltakerne var til å støtte ulike synspunkter og tiltak. Det var for eksempel om de så på klimaendringer som en alvorlig trussel, om de støttet karbonskatt på fossil energi eller om de gikk inn for selv å plante trær som en del av løsningen.

Forskerne testet også om deltakerne var villige til å dele budskap på sosiale medier, for eksempel om å spise mindre kjøtt for klimaets skyld.

Dette er noen av resultatene

• Bruk av skremsel: «Klimaendringer utgjør en alvorlig trussel mot menneskeheten

Om du ser verden under ett, økte alle måter sjansen for at folk delte klimabudskap i sosiale medier. Skremselsvarianten var aller mest effektiv. Men deling krever lite av den som gjør det. I Norge fungerer den altså ikke.

I noen land minsker skremselstaktikk støtten til skogplanting. Planting av skog er et tiltak som krever mer av oss, men som kan virke. Skremsler forsterket også de negative holdningene til folk som allerede var klimaskeptikere.

• Bruk av kunnskap: «99 prosent av klimaekspertene mener at kloden blir varmere og at klimaendringer først og fremst finner sted på grunn av menneskelig aktivitet».

For kunnskapsbaserte budskap varierte resultatet noe mer fra land til land. For eksempel økte støtten til klimatiltak i Romania med ni prosent ved bruk av kunnskap. I Canada ble imidlertid støtten redusert med fem prosent.

• Bruk av følelser: Å skrive et brev til et barn som står deg nær der du forteller hvilke klimatiltak vi gjennomfører i dag for å gjøre planeten levelig i 2055.

Dette tiltaket økte støtten til klimatiltak i Nigeria, Russland, Ghana, Brasil og USA med mellom fem og ti prosent. Men det hadde liten virkning, eller til og med svekket støtten litt, i land som India, Serbia og De forente arabiske emirater.

Andre varianter forskerne testet, var å presentere klimatiltak som allerede er gjennomført med suksess. De kunne også fremstille klimatiltak som patriotiske eller populære valg. 

Deltakerne ble også bedt om å se for seg at de skrev et brev til seg selv i framtida. Der skulle de fortelle hva de selv burde ha gjort av klimatiltak.

86 prosent mener klimaendringer er en trussel

Holdningene varierte mye fra land til land og var avhengig av både demografi og tro. Forskerne delte også inn folk i grupper etter nasjonalitet, politisk ideologi, alder, kjønn, utdanning og inntekt.

Men i alt 86 prosent av deltakerne mente at klimaendringer utgjør en trussel.

Mer enn 70 prosent var tilhengere av systematiske og kollektive tiltak for å gjøre noe med klimaendringene.

Det nytter ikke å skremme i Norge

I Norge fungerer altså ikke skremselsbudskap.

– I Norge er det å skrive et brev til fremtidige generasjoner mest effektivt for å øke den politiske støtten til klimatiltak og for å øke troen på at klimaendringene er et problem. Nest mest effektivt er å fortelle at nesten alle klimaeksperter er enige, sier professor Christian Klöckner ved Institutt for psykologi på NTNU.

Skremselsbudskap, og det å skrive et brev til et fremtidig jeg, fungerte dårligst her til lands.

– Alle tiltak som ble prøvd ut, ga folk i Norge mindre lyst til å dele et klimabudskap i sosiale medier, fastslår Richter.

Altså stikk i strid med resultatene i verden sett under ett.

Til gjengjeld er folk i Norge ganske ivrige etter å gjøre noe selv, som å plante trær på egen hånd. Her er det mest effektivt å spille på moralsk ansvar, det at mange er enige i at klimaendringer er et problem og igjen det at klimaeksperter er samstemte.

– Jeg velger å tolke det slik at folk i Norge er sånne som gjør noe konkret istedenfor å bare dele i sosiale medier, sier Richter.

Budskap må tilpasses

Noen aktivister mener at skremselstiltak nettopp er det som trengs for at folk skal gjøre noe selv. Andre mener at det virker deprimerende, demoraliserende og mot sin hensikt. 

Undersøkelsen gir altså støtte til begge. Det er avhengig av hva du vil oppnå.

Skremselstaktikk fungerer hvis du er mest opptatt av at folk skal poste sin støtte på sosiale medier. Men at noen er sinna på Facebook, TikTok eller X hjelper ikke nødvendigvis miljøet. 

Om du vil samle støtte til slikt som faktisk kan virke, må du bruke andre midler.

Det er i det hele tatt ganske lett å få folk til å gjøre slikt som ikke krever noen særlig innsats, for eksempel å dele et budskap på sosiale medier.

– Det å dele noe på sosiale medier kan føles som en handling i seg selv. Folk kan føle at «Jeg har gjort noe nå og kan fortsette med livet mitt.» Dette er atferd med veldig lav terskel, konstaterer Richter.

Men om vi ser på resultatene verden over, førte ingen av metodene til at folk ble mer innstilt på å plante flere trær for miljøets skyld. Det er et tiltak som betyr at folk må gjøre en arbeidsinnsats selv.

– Funnene viser at det å spre et klimabudskap avhenger av folks holdninger til klimaendringer i utgangspunktet. Lovgivere og forkjempere må tilpasse budskapet til publikum, oppsummerer Madalina Vlasceanu ved New York University.

Betydelig norsk bidrag

Folk fra New York University og Universität Wien ledet undersøkelsen med bidrag fra blant andre NTNU.

– Vi var med helt fra starten og utviklet mulige tiltak. Vi vurderte forslag til tiltak fra andre partnere, forbedret dem i samarbeid med gruppa og var med på å bestemme hvilke tiltak som faktisk skulle rulles ut til slutt, sier forsker Stepan Vesely.

Vesely og Klöckner ledet og finansierte innsamlingen av data i Norge.

Richter har selv gode kontakter i afrikanske land. De er ellers ikke alltid er så enkle å få med i slike undersøkelser. Blant annet medfinansierte og deltok hun i innsamlingen av data fra spesielt Kenya.

Omtrent 50 prosent av den norske finansieringen kom fra Norges Handelshøyskole. De organiserte også datainnsamling.

Referanse: 

Madalina Vlasceanu mfl.: Addressing climate change with behavioral science: A global intervention tournament in 63 countries. Sci. Adv., 2024. DOI:10.1126/sciadv.adj5778

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER