Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
– Det systemet som i utgangspunktet skal beskytte voldsutsatte mødre og barn, pålegger dem i stedet å samarbeide med voldsutøvere, sier professor Margunn Bjørnholt.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Ofres voldsutsatte mødre på likestillingens alter?
Målet om likestilt foreldreansvar gjør livet svært vanskelig for mødre som må samarbeide med voldelige ekspartnere.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)
Publisert
Likestilt foreldreskap er en av bærebjelkene i norsk familie- og likestillingspolitikk. For mødre som har vært utsatt for partnervold, får dette alvorlige, utilsiktede konsekvenser.
Pålegg om å samarbeide med voldelige ekspartnere om barneomsorgen gjør at mange mødre fortsatt blir utsatt for trusler, vold, manipulasjon og seksuelle overgrep.
– Fars samværsrett fører til at mor havner i en slags gisselsituasjon som gjør henne svært utsatt for nye voldshandlinger. Volden hun har forsøkt å komme vekk fra ved å bryte ut av forholdet, forfølger henne, sier Margunn Bjørnholt.
Bjørnholt er professor i sosiologi og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun har nettopp publisert en vitenskapelig artikkel basert på dybdeintervjuer med 16 mødre som har vært utsatt for partnervold, og som må samarbeide med voldelige ekspartnere om omsorgen for felles barn.
Flere av deltakerne i studien hadde opplevd graverende vold i svært sårbare livsfaser.
Halvparten av kvinnene i studien var utsatt for vold og overgrep i forbindelse med graviditet og fødsel. Det dreide seg om både voldtekt som førte til graviditet, press om abort, fysisk vold under graviditeten som slag i magen, press om sex, utskjelling under fødsel og omsorgssvikt under barsel.
Presset til sex under overlevering av barna
En av mødrene var pålagt å samarbeide med en ekspartner som var dømt for vold, voldtekt og drapstrusler mot henne. En annen fortalte at hun ble presset til sex i årevis i forbindelse med overlevering av barna.
En del av mødrene i studien fortalte at de levde i konstant frykt for hva som kunne skje med dem og barna. De opplevde at de ikke ble hørt og forstått av rettsvesenet og av hjelpeinstanser som barnevern og familievern.
– Det er en systemsvikt. Det systemet som i utgangspunktet skal beskytte voldsutsatte mødre og barn, pålegger dem i stedet å samarbeide med voldsutøvere som de er redde for, og der de frykter for barnas helse og sikkerhet, sier professoren.
Det er en myte at mødre saboterer samvær
Én av årsakene til at systemet svikter dem som har størst behov for beskyttelse, er det Bjørnholt kaller myten om saboterende mødre.
– Av en eller annen grunn har det etablert seg en forestilling om at det er vanlig at mødre saboterer samvær og lyver om vold og overgrep. Det finnes ikke faglig støtte for dette, og heller ikke for de teoriene denne myten bygger på, sier Bjørnholt.
En masteroppgave i psykologi av Eir Torvik viser at myten om samværssaboterende mødre likevel gjennomsyrer de sakkyndiges vurderinger i barnefordelingssaker.
Flere av mødrene i undersøkelsen var redde for hva som kunne skje med barna under samværet med faren.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
De sakkyndige er partiske
– Det stemmer godt overens med det mødrene forteller meg. Flere opplever de sakkyndige som veldig partiske og «for far». Og det avhenger ikke av de sakkyndiges kjønn, sier Bjørnholt.
Hun forteller at kvinnelige sakkyndige kan være like blinde for voldsutsatte mødres situasjon som mannlige er.
– Standardene mor og far vurderes etter, er ofte ulike. Tvilen kommer gjerne far til gode, mens man er mistenksom mot mor.
Annonse
Rettsapparatets mistro mot mødrene er i noen tilfeller så gjennomgripende at mødrenes egne advokater råder dem til ikke å ta opp partnervolden i rettsforhandlinger om daglig omsorg og samvær.
– Et slikt råd er begrunnet i at mødrene kan bli beskyldt for å komme med falske anklager. Mange har en frykt for at far da skal overta omsorgen, og derfor inngår de avtale om delt omsorg eller samvær for å prøve å beskytte barna i størst mulig grad mot en kontrollerende og voldelig far, sier professoren.
Mangler kompetanse på partnervold
At kvinnene ikke blir hørt og forstått, henger ifølge Bjørnholt sammen med at systemet har for dårlig kunnskap om hva som kjennetegner vold i parforhold.
– Både rettsvesen og hjelpeapparat må sette seg mye bedre inn i hva som er kjernen i partnervold. Det dreier seg ofte ikke om enkelthendelser, men om gjentagende mønstre over tid.
Volden kan komme til uttrykk på mange måter, og det kan være flere ulike typer vold i kombinasjon: fysisk vold, seksuelle overgrep og psykisk vold i form av kontrollerende atferd, manipulasjon, trusler og krenkende utsagn.
– I sum får volden deg til å føle deg redd og verdiløs. Dette er godt dokumentert gjennom forskning, og det må systemet ta inn over seg, mener Bjørnholt.
Vold i parforhold er utbredt
Vold i parforhold er langt mer utbredt enn de fleste er klar over. Den siste store omfangsstudien NKVTS gjorde i 2013, viste at én av ti kvinner hadde vært utsatt for slag med knyttet neve, spark eller kvelertak fra en partner.
– Omfangsstudien viste også at 3,8 prosent av norske kvinner var blitt voldtatt av partneren sin. Det betyr at nesten halvparten av alle kvinner som har blitt voldtatt, har blitt voldtatt av partner. Dessverre er det også slik at den som har vært utsatt for én type vold, ofte blir utsatt for flere typer vold, sier professoren.
Flere av kvinnene i Bjørnholts studie var utsatt for vold – særlig psykisk vold – i forbindelse med graviditet, under fødsel og barsel. En forteller:
«Under fødselen så var det bare kritikk. Når jeg brukte lystgassen, så sa han at «du trenger ikke å puste så hardt» og jeg trengte jo ikke å rope sånn!»
Annonse
Flere forteller om fedre som var lite interessert i barna både før og etter at de ble født, men som krevde delt omsorg ved samlivsbrudd. Kontrollerende atferd som var utbredt i parforholdet, kunne også fortsette under samvær. En mor forteller:
«[…] blant annet tvang han barna til å kle av seg når de kom til han, og så måtte de ta på klær han hadde kjøpt. For han skulle kvitte seg med alt som hadde med meg å gjøre […]»
Å bryte ut øker risikoen for vold
Det å bryte ut av et voldelig forhold øker risikoen for alvorlig vold og drap. Det er godt dokumentert i forskning. Flere av kvinnene Bjørnholt intervjuet, ga uttrykk for at de følte seg enda mer truet etter å ha brutt ut av forholdet.
En av dem forteller:
«Du kan jo si at det var styr i forholdet, men det har nesten vært verre på utsiden. Sånn at jeg er jo mye mer redd, altså tenker at han er ute etter meg, det tenker jeg mer nå enn jeg gjorde da. Men ettersom vi har et barn sammen, så har han jo fortsatt kontakt med meg. Jeg kan egentlig ikke ha den kontakten, for den gjør at volden fortsetter.»
Flere av mødrene er dessuten redde for hva som kan skje med barna under samværet med faren. Kvinnen som selv var voldtatt og drapstruet av barnefaren forteller:
«Det jeg er redd for med jenta mi – jeg vet ikke jeg altså – det – kanskje han ikke gjør henne noen ting – men han har jo, han har jo, han har jo, altså han er jo, kjenner jo ikke – forstår jo ikke grenser, ikke sant, når det gjelder seksuelle aktiviteter […]»
Mange mødre føler seg presset til forlik
Bjørnholt forteller at både endringer i lovverket og i lagmannsrettens praksis de siste årene, peker mot noe større forståelse for voldsutsatte mødres vanskelige livssituasjon.
Samtidig er det slik at de fleste saker avgjøres utenfor rettssystemet eller i tingretten, og det er lite forskning på utfallet av saker på lavere nivå.
De fleste barnefordelingssaker som ender i retten, avgjøres gjennom forlik. En del av kvinnene Bjørnholt intervjuet følte seg presset til å inngå forlik, fordi de var redde for å miste omsorgen hvis de ikke jenket seg.
Annonse
– Flere opplevde at deres erfaringer og bekymringer ble trukket i tvil og at volden ble bagatellisert. De opplevde manglende forståelse for belastningen ved å måtte treffe voldsutøver i møter om foreldresamarbeid, sier Bjørnholt og legger til:
- Utad kan en voldelig far godt fremstå som den rasjonelle, beskyttende og troverdige parten, mens moren som er utsatt for vold, kan bære preg av dette og ikke klare å fremstå som den beste versjonen av seg selv. Vi må huske at bare det å være i samme rom som den som kanskje har voldtatt deg, banket deg og manipulert deg over år, kan utløse traumereaksjoner.
Systemet lar mødrene i stikken
Bjørnholt forteller at mødrene pålegges et stort ansvar for å organisere og legge til rette for samvær. Dette kan også være en stor belastning.
I en del saker får voldelige fedre det som kalles samvær med tilsyn. Det vil si at det skal være en tredjeperson til stede under samvær.
– I noen tilfeller overlates det til mødrene å finne noen i sitt nettverk som kan stille opp for å trygge barnet under samvær. Men det er ikke alltid så lett, for eksempel kan de moren kjenner også være redde for voldsutøver. Jeg har sett eksempler på at dersom mor ikke klarer å få noen til å stille opp, har hun blitt stevnet for samværshindring.
Bjørnholt mener det trengs en omgående og omfattende kompetanseheving i barnevernet, familievernet og rettsvesenet:
– De som jobber i systemet, må lære seg å gjenkjenne partnervold og hva det gjør med dem som utsettes for det. Vold i parforhold handler om gjentagende mønstre der manipulasjon ofte er det organiserende prinsipp, og det slutter ikke nødvendigvis etter samlivsbrudd.
– Partnervold må få større konsekvenser, og mødres og barns trygghet og livskvalitet må veie tyngre. I dag synes systemet å ha skylapper som gjør at mange mødre i ekstremt vanskelige situasjoner ikke blir hørt, sier hun.
Referanser:
Bjørnholt, M. (2021): I skyggen av likestillingen – voldsutsatte mødre i Norge. Norsk sosiologisk tidsskrift, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2021-06-04
Siri Thoresen og Ole Kristian Hjemdal (red.): Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Rapport fra NKVTS, 2014. Sammendrag.
Eir Torvik: Sakkyndigvurderinger i foreldretvistsaker: Forståelser av omsorg, foreldreskap og utviklingsbetingelser. Masteroppgave ved Universitetet i Oslo, 2019. Sammendrag.
