Områdene som gror igjen ofte er små og ligger spredt, men de er allikevel en viktig del av det totale jordbruksarealet i Møre og Romsdal. (Illustrasjon: Madlen Behrendt / mbdesign.no)

Jordnære utfordringer i Møre og Romsdal

Landskapet gror igjen. Dette truer også matjorda som er et viktig grunnlag for den grønne økonomien. 

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

Matfylket Møre og Romsdal

Totalt jordbruksareal: 655 100 dekar (AR5)

  • 96 prosent av arealet benyttes til gras.
  • 3 prosent av arealet benyttes til korn
  • Over 10 prosent av norsk melk kommer fra Møre og Romsdal
  • Møre og Romsdal er en  viktig produsent av geitemelk (12 prosent av nasjonal produksjon) og kjøtt fra drøvtyggere
  • 50 prosent av norske industrijordbær kommer fra Norddal kommune i Møre og Romsdal. Norddal har verdens nordligste fruktdyrking.
  • 20 prosent av jorda har organiske lag (myrjord) fra 20 cm til over 100 cm tykkelse
  • 30 prosent av jorda er humusrik
  • Mye organisk materiale gir jorda dårlig bæreevne
  • 46 prosent av jorda trenger kunstig drenering for å gi gode avlinger
  • 15 prosent av jorda har et høyt innhold av grus og stein
  • 9 prosent av jorda har liten dybde til fast fjell

Møre og Romsdal er det fylket som produserer mest mat her i landet – om jordbruk og fiske sees under ett.

Havbruksnæringen blomstrer og mange bygder har et aktivt jordbruksmiljø. Produksjon basert på fornybare naturressurser utgjør en vesentlig del av næringslivet. Likevel er grunnlaget for landbasert matproduksjon truet. 

Matjorda er en truet ressurs

Nylig ble en ny jordvernforening dannet i fylket. Stort engasjement for matjord og ressursgrunnlag satte tonen på stiftelsesmøtet.

– Møre og Romsdal er av dei fylka i landet med størst bortfall av dyrka jord, uttalte Synnøve Valle ved Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 

Arnar Lyche i Bondelaget forklarer nærmere:

– I praksis er det slik: Det blir færre og færre bønder. Dette gjør at kjøreavstandene blir større og større. Små arealer med lavere avlinger blir ofte nedprioritert og mye dyrka mark gror igjen. I fylket vårt utgjør dette en vesentlig del av det totale jordbruksarealet. 

Mindre gras, mer kraftfôr

Rose Bergslid jobber ved NIBIOs forskningsstasjon på Tingvoll. Hun har forsket på nettopp denne problemstillingen.

– Jeg har jobbet tett med både Rauma og Gjemnes kommune for å lage en næringsstrategi for økt matproduksjon, forteller hun.

– Tilgang på dyrka mark var den viktigste hindringen til økt produksjon. De bøndene som fortsatt driver befinner seg rett og slett ikke på samme sted som de tilgjengelige jordressursene, forklarer Bergslid. 

Hun forteller videre at intervjuer med bønder viser at en tredjedel av dem planlegger å avslutte driften på gården i løpet av de neste ti årene.

– Det betyr at den trenden vi ser nå kommer til å fortsette. Produksjonen forflytter seg til de områdene som har de aller beste betingelsene. Mange bygder har mindre og brattere arealer som i tillegg ligger langt fra hverandre. Disse bygdene vil snart ikke ha bønder igjen, sier Bergslid, som er bekymret for denne utviklingen.

– På ti år har fylket fått redusert jordbruksarealet sitt med cirka 60 000 dekar, mesteparten på grunn av gjengroing. Hvis vi skal ta vare på jorda i fylket, må vi ta vare på bøndene, fastslår rådgiveren fra Tingvoll.  

En av områdene vi kartla var på 34 mål. Innmarksbeitene var i ferd med å gro igjen. Resten av jorda ble benyttet som leiejord og ble ekstensivt drevet. Vi har kartlagt mange lignende arealer, forteller senioringeniør Eivind Solbakken. (Foto: Eivind Solbakken / NIBIO)

Uten jord, ingen bioøkonomi

Jorda er grunnlaget for produksjon av mat og andre viktige, fornybare ressurser

–  De skal legge grunnlaget for det grønne skiftet, overgangen fra vår oljeavhengige økonomi til en økonomi basert på biologiske og fornybare råvarer, forklarer Alvhild Hedstein, administrerende direktør i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

–  For å få alt dette til, må vi kartlegge ressursene vi har, ha kunnskap om dem og kompetanse til å bruke dem vettugt, fortsetter Hedstein. 

Jord fra fjell til fjord

Som et ledd i dette arbeidet har NIBIO kartlagt matjorda på cirka 60 avgrensede områder, spredt over hele Møre og Romsdal. 

– Nå kan vi si noe om de viktigste egenskapene ved jorda i fylket, forklarer senioringeniør Ove Klakegg.

– Kartleggingen gir grunnlag for å anslå at 42 prosent av matjorda har svært god jordkvalitet. 50 prosent av jorda har ikke riktig så gode egenskaper, men er godt egnet for grasproduksjon. 54 prosent av den kartlagte jorda er selvdrenert. God drenering er avgjørende for å oppnå gode avlinger, forteller Klakegg. 

Til tross for den gode jorda legger flere og flere bønder ned driften. En av våre aller viktigste ressurser, dyrka mark, gror igjen med kratt og skog.

– Vi kan ikke bare lukke øynene og late som det ikke skjer, sier Rose Bergslid. Vi må bestemme oss for hvilken retning vi vil gå, og så må vi handle raskt.

Referanse:

Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke: Jordsmonnstatistikk. Møre og Romsdal. NIBIO Rapport. 49 p. NIBIO, 2016

Powered by Labrador CMS