Mellom delikate jordbær gumler små spinnmidd på jordbærbladene. Men forskerne tester ut en nyttesopp som praktisk talt spiser opp den skadelige midden innenfra.
"Like glad i jordbær som oss: Veksthusspinnmidd. (Foto: Karin Westrum)"
Veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae) har ofte blitt et plagsomt skadedyr når det sprøytes med kjemiske plantevernmidler. Middens naturlige fiender dør, men midden overlever.
Den har utviklet motstandskraft. Kjemiske plantevernmidler er derfor lite egnet til å bekjempe spinnmidd.
En av fiendene til midden er soppen Neozygites floridana. Forsker Ingeborg Klingen ved Bioforsk Plantehelse har studert hvordan soppen dreper spinnmidd i jordbærfelt på Østlandet.
Sulten på midd
Soppen er svært spesialisert. Den infiserer kun spinnmidd og spiser dem praktisk talt opp innenfra. Soppen overlever vinteren inne i levende spinnmidd som har gått i dvale, eller som hvilesporer i spinnmiddkadavre.
Ingeborg Klingen. (Foto: Morten Günther)
- N. floridana er naturlig forekommende på friland i Norge. Arten er en viktig dødelighetsfaktor for veksthusspinnmidd i jordbær, forteller Klingen.
- Våre forsøk viste at opptil 90 prosent av veksthusspinnmiddene i jordbærfelt kan være infiserte av sopp, sier hun.
- Plantevernmidler brukt i jordbær kan hemme N. floridana. Denne nyttige soppen bør tas hensyn til, sier Klingen.
Også i veksthus
Agurk dyrkes i veksthus, og der er det lite hensiktsmessig med kjemisk bekjempelse av skadedyr. Agurkene må høstes hver dag, men kjemiske plantevernmidler har gjerne en behandlingstid på flere dager.
- Vi har tro på at N. floridana kan være et bra alternativ til annen bekjempelse av veksthusspinnmidd, sier Ingeborg Klingen optimistisk.
- Det har lykkes å smitte soppen inn i veksthusagurk, men vi har ikke kommet så langt at vi har fått til en etablering av soppen ennå, forteller Klingen.
Videre forsøk
"Nyttesoppen N. floridana kan ha en viktig rolle å spille i norsk agurkproduksjon. Foto: Ragnar Våga Pedersen."
- Soppen finnes allerede på friland, men ikke alltid i de mengder og til det tidspunktet vi skulle ønske oss. Vi har derfor prøvet å få soppen til å vokse tidlig i sesongen. På den måten kan den ta knekken på spinnmiddene før de blir for mange, sier hun.
- Resultatene fra våre undersøkelser har tatt oss et langt skritt videre i retning av hvordan vi kan bruke denne soppen aktivt i praktiske biologiske kontroll strategier. Nye prosjekter vil kunne vise om vi lykkes, avslutter Ingeborg Klingen.
