Agurkplanter klarer seg bra så lenge skadedyrnivået er lavt, men større angrep tåles dårlig. Nå tester forskere ut en ny type rovmidd som kan bli et viktig våpen mot trips og andre ubudne gjester i veksthuset.
Trips (Thysanoptera) er en gruppe insekter. Navnet kommer fra gresk thysanos (frynse) og pteron (vinge). Frynsevinger er derfor et brukt navn på norsk. Trips er små insekter som kan bli opptil 1,2 cm lange; de fleste artene er imidlertid under 5 mm. Mange arter av trips suger plantesaft og regnes derfor som skadedyr. I Norge er det kjent 125 arter, hvorav 11 er importerte og kun finnes i veksthus. I verden er det kjent ca. 5000 arter.
Midder (Acari) er en underklasse av edderkoppdyr, og blant de mest allsidige og suksessrike av alle virvelløse dyr. De finnes i en mengde habitater, men blir ofte ikke lagt merke til fordi de er så små.
Mange lever fritt i jord eller vann, men det er også et stort antall parasitter på planter og dyr. Størrelsen varierer fra 0,1 mm til 30 mm hos for eksempel flått. I likhet med andre edderkoppdyr har de fleste voksne midder åtte bein. Hos alle midder er for- og bakkropp er vokst sammen, så det ikke er noe tydelig skille mellom kroppsdelene.
Noen arter av midd suger plantesaft og regnes derfor som skadedyr. Andre arter i gruppen rovmidd er derimot effektive predatorer, og man har hatt stor suksess med flere arter innenfor biologisk bekjempelse.
I Norge har vi fem rovmiddarter som er godkjent som kommersielle preparater, og som kan kjøpes og slippes ut. I tillegg forekommer mange arter naturlig i vår fauna. Disse bidrar til å bekjempe skadedyr som går på frilandskulturer. Totalt er det beskrevet 45.000 arter midd, men det reelle antall nålevende arter er trolig betydelig høyere. I Norge er det funnet 810 arter.
Mellus (Aleyrodoidae) er en overfamilie av insektordenen plantesugere. Mellusene er 1-2 mm lange med kropp og vinger dekt av hvit voks. Mellusene kalles også hvitfly. Seks arter er kjent i Norge. Mellus suger utelukkende plantesaft og gjør skade på stue- og veksthusplanter, i varme land også på vekster i friluft.
- Biologisk bekjempelse av skadedyr er spesielt viktig innenfor agurkproduksjon, forteller forsker Nina Svae Johansen ved Bioforsk Plantehelse.
Agurkene må høstes hver dag og det er derfor vanskelig å benytte kjemiske plantevernmidler som gjerne har en behandlingstid på flere dager.
Dessuten har kjemisk bekjempelse i mange tilfeller blitt for miljøskadelig og for inneffektivt grunnet skadedyrenes hurtige utvikling av resistens.
Klimatiske forhold
- I dette prosjektet undersøker vi hvilke klimatiske forhold som er optimale for å oppnå gode avlinger av høy kvalitet. Vi må imidlertid sikre oss at organismene som skal bekjempe skadedyr også er effektive under de samme betingelsene. Her er det mange faktorer som skal virke sammen.
Utprøvingen er en del av prosjektet “Optimalisering av klima for vekst, avling, kvalitet, meldugg og biologisk bekjempelse hos snittroser og agurk”.
Dette et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap, Veksthusringen, Gartnernæringen og Bioforsk Plantehelse.
Skadedyr reduserer avlingene
Noen av de vanligste skadedyrene i norske agurkveksthus er veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum), veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae), nelliktrips (Thrips tabaci) og amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis). Sistnevnte art kom til landet med importert plantemateriale i 1982. Den er nå svært utbredt og ikke lenger mulig å utrydde.
De fleste skadedyrene angriper agurkplantenes blader. Etter hvert blir bladene gule og visner. Plantene får redusert evne til fotosyntese, produksjonen går ned og avlingene blir dårlige.
Ved større angrep av trips kan også agurkene få synlige skader i form av skjemmende striper og feil krumming. Dette går ut over kvaliteten på agurkene.
Ny rovmidd under uttesting
- Tradisjonelt har man benyttet en kombinasjon av middrovmidd (Phytoseiulus persimilis), mellussnylteveps (Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus) og tripsrovmidd (Amblyseius cucumeris) til bekjempelse av mellus, trips og veksthusspinnmidd i norske veksthus, forteller Svae Johansen.
Tripsrovmidden har imidlertid vist seg lite effektiv i de varmeste periodene midt på sommeren, og heller ikke snyltevepsen er god nok.
En ny rovmidd (Amblyseius swirskii) som produseres i Nederland er nå under uttesting. Denne forekommer ikke naturlig i Nord-Europa, men finnes på friland i områdene rundt Middelhavet.
Arten synes å være svært effektiv ved skadedyrbekjempelse i norske veksthus, men kan ikke overleve utendørs i vårt klima. Den nye rovmidden kan brukes i ulike veksthuskulturer (for eksempel agurk, tomat, paprika, kryddervekster, bær og prydplanter).
Rovmidden spiser unge larver av trips, veksthusspinnmidd, samt egg og små nymfer av mellus. Den er derfor særlig interessant i veksthus der flere skadedyr er til stede samtidig.
Annonse
Rovmidden formerer seg raskt, og er effektiv ved høye temperaturer og mye kunstig belysning. Når temperaturen synker under 18 °C slutter den å formere seg, og under 15 °C blir den inaktiv.
Flere nyttedyr kan virke sammen
- Sammenlignende forsøk viser at A. swirskii er mer effektiv enn en kombinasjon av A. cucumeris og snylteveps. Begge rovmiddene foretrekker imidlertid å spise små tripsnymfer, så det er viktig å sette ut rovmidden mens angrepet er lavt.
- Når det gjelder bekjempelse av veksthusmellus kan det være aktuelt å benytte en kombinasjon av A. swirskii og snyltevepsen E. formosa, ettersom rovmidden foretrekker små nymfer, mens snyltevepsen dreper alle nymfestadier.
- Vi har fortsatt mange forsøk igjen å gjøre, forteller forsker Nina Svae Johansen, men hun har tro på at den nye rovmidden kan bli en viktig skadedyrbekjemper i norske veksthus i årene som kommer. Arten ble nylig godkjent for bruk her i landet, og de gartnerne som har forsøkt er allerede svært fornøyde.
