Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.

I store områder rundt Varangerfjorden i Øst-Finnmark er bjørkeskogen død som resultat av klimaendringer. (Foto: Jako Iglhaut).
I store områder rundt Varangerfjorden i Øst-Finnmark er bjørkeskogen død som resultat av klimaendringer. (Foto: Jako Iglhaut).

Sultne sommerfugllarver spiser opp skogen i nord. Påvirker rein, biller, rype, blåbær og mennesker

Flere sommerfugler i Troms og Finnmark kunne vært en god nyhet. Men larvene må ha mat, og yndlingsretten er bjørkeblader. Resultatet er at store områder med bjørkeskog har gått dukken.

Publisert

Samtidig med at klimaet har blitt mildere har sørlige arter av bjørkemålere spredt seg nordover og østover. Dette har ført til voldsomme utbrudd som har lagt store skogsområder øde.

Bjørkemålerlarvene og skogdøden blir ofte brukt som illustrasjon på hvor raskt klimaendringer påvirker naturen, endrer økosystem og menneskers og dyrs livsbetingelser. Følgene av klimaendringer tilhører ikke fremtiden. De har for lengst rammet deler av landet.

I regi av UiT Norges arktiske universitet ledet professor Rolf A. Ims et stort forskningsprosjekt som så på hvordan økosystemet ble påvirket av klimadrevne utbrudd av bjørkemålere.

– Vi ser ekstreme effekter av klimaendringer, sier Ims.

I store deler av Finnmark og Troms er det bare døde stammer som står igjen av bjørkeskogen. Langs veien på Seidafjellet og i Neiden er det døde trær som møter dyr og mennesker.

Fugler og dyr blir borte

Når skogen blir drept, påvirkes mange deler av økosystemet.

Biolog Ole Petter Laksforsmo Vindstad var postdoktor på prosjektet og jobber nå fulltid med overvåking og oppfølging i regi av COAT.

Sammen med seniorforsker Jane Uhd Jepsen fra NINA og andre kolleger har han blant annet studert hvordan bjørk og plantesamfunn, biller, spurvefugl, rype, elg og rein blir påvirket av bjørkemålerutbruddene – og hvilke faktorer som avgjør hvor raskt skogen kommer tilbake. Han har også jobbet med å beregne omfanget av skogdøden.

– Vi ser veldig tydelig hvor fort ting kan skje når klimaet endrer seg – og hvor store konsekvensene kan bli, sier Vindstad. – Det er nemlig gjennomgripende endringer vi snakker om.

Sommerfuglarten fjellbjørkemåler hører hjemme i Troms og Finnmark. Vanligvis når antallet en topp omtrent hvert tiende år, uten at det nødvendigvis har ført til større skader på bjørkeskog.

Så kom frostmåleren

For femten år siden startet et stort utbrudd av fjellbjørkemåler i Øst-Finnmark. To-tre år etter kom en ny, sørlig art, kalt liten frostmåler, inn i de samme områdene rundt Varangerfjorden. Også den gikk løs på bjørkeskogen.

Larver av frostmåler tar godt for seg av bjørketrærne. (Foto: Ole Petter Laksforsmo Vindstad).
Larver av frostmåler tar godt for seg av bjørketrærne. (Foto: Ole Petter Laksforsmo Vindstad).

Resultatet ble en sammenhengende periode på fire-fem år med en voldsom belastning på bjørkeskogen.

Vindstad og kollegene har kartlagt og kvantifisert hvor mye skog som er død. De har også sett på hvilke følger utbruddene får for ulike deler av økosystemet.

Det er blitt hevdet at flere tusen kvadratkilometer bjørkeskog er død. Tallene baserer seg på satellittmålinger, men forteller ikke om skogen overlevde eller døde. Men enorme områder er ødelagt.

– Skogen består nesten bare av bjørk i de berørte områdene. Det er riktignok ikke snakk om kommersiell skogsdrift, men skogen er viktig for de som bor der. Det betyr mye for trivselen når levende skog blir forvandlet til død skog. I tillegg forsvinner blåbærene og mye av fugle- og dyrelivet, sier Vindstad.

Festmåltid for runerissere

Når bjørkestammene råtner, trives nedbryterne. Nesten halvparten av alle billeartene i området lever i død ved som larver eller voksne. De bidrar til å bryte ned veden, slik at næringsstoffer går tilbake til økosystemet – noe som tilrettelegger for ny bjørkeskog.

Særlig billearten runerisser har hatt et voldsomt oppsving i død bjørkeskog.

Cirka 20 småfuglarter holder til i bjørkeskogen i Finnmark. Mange av disse finner mat i bladverket, og de blir særlig påvirket negativt når skogen dør.

En av de vanligste artene er løvsanger, og der har Vindstad påvist en halvering i bestandtettheten der bjørkeskogen er lagt øde.

Smylen smyger seg inn

Bakkevegetasjonen blir også sterkt berørt. Når bjørkemålerlarvene har spist alle bladene på trærne, går de løs på annen vegetasjon, som blåbær og krekling. Blåbærlyng blir spist helt opp og forsvinner. Kreklingen spises ikke opp på samme måte, men beiteskadene gjør at den blir mer sårbar for soppangrep, og dermed blir det massedød også av krekling på skogbunnen.

Det som overtar i løpet av få år er en gresstype som kalles smyle.

– Det er veldig grønt og fint gress, som ser fristende ut, i alle fall de første årene, mens det er ungt. Det foregår en stor endring, der smyle overtar og dominerer vegetasjonen. Vi vet at enkelte gresspisende smågnagere får et oppsving i områder med hardt skadet skog, sannsynligvis fordi gresset blir tilgjengelig, forteller Vindstad.

Biolog Ole Petter Laksforsmo Vinstad undersøker hvordan skogen i Finnmark utvikler seg. (Foto: Malin Ek)
Biolog Ole Petter Laksforsmo Vinstad undersøker hvordan skogen i Finnmark utvikler seg. (Foto: Malin Ek)

Det er delte meninger om hva konsekvensen blir for reinen. Noen i reindriften mener at smyle er god mat for reinsdyrene de første to – tre årene. Andre påpeker at smyle gir mindre næring etter hvert som den blir eldre, pluss at den angripes av sopparter som produserer giftstoffer.

Rein og elg drar gjennom

Det har blitt rapportert at reinflokkene drar rett gjennom områder med død skog, i alle fall hvis smylen er noen år gammel.

– Dette igjen får følger for hvor raskt reinen forflytter seg, slik at årssyklusen for reindriften kan bli påvirket. Men vi har ingen sikre data om endret vekt på dyrene eller andre mulige følger for reindriften, sier Vindstad.

Forskerne har brukt viltkamera for å observere hvordan elgen reagerer på død skog. Resultatene fra målingene er ennå ikke publisert, men det ser ut til at elgen trekker ut av de berørte områdene. Også lirype lider under sviktende mattilgang. Den beiter nemlig på bjørkeknopper gjennom vinteren.

Trær binder CO2, som ellers ville ha forsvunnet i atmosfæren. Når hundrevis av kvadratkilometer med bjørkeskog dør, får det følgelig også konsekvenser for karbonregnskapet.

Stryker med i kaldere vintre

Hvor sikre er dere på at det er klimaendringer som forårsaker bjørkemålerutbruddene og skogdøden?

– Vi ser at sørlige arter av bjørkemålere flytter seg nordover og østover parallelt med at vintrene blir mildere og snitt-temperaturen blir høyere. Dermed er det naturlig å tro at det er en årsakssammenheng, sier Vindstad.

– I Troms har vi i det siste sett en tredje målerart, gul frostmåler, som er i ferd med å ekspandere nordover. Vi tror det er bare et tidsspørsmål om når den også kommer til Finnmark, for arten forflytter seg raskt.

Målerne overvintrer som egg. Hvis temperaturen blir lavere enn minus 35, stryker de med. I Finnmark har det de siste årene blitt færre døgn med så lave temperaturer. Dessuten påvirker temperaturendringene bjørkas knoppskyting og løvsprett om våren. De små larvene klekkes omtrent samtidig med knoppspretten, og de er helt avhengig av ungt, ferskt bjørkeløv.

Her setter økolog Jane Uhd Jepsen opp et bur som brukes til å stenge ute smågnagere, slik at forskerne kan studere hvilken effekt gnagere har på bakkevegetasjonen etter utbrudd. (Foto: Jakob Iglhaut).
Her setter økolog Jane Uhd Jepsen opp et bur som brukes til å stenge ute smågnagere, slik at forskerne kan studere hvilken effekt gnagere har på bakkevegetasjonen etter utbrudd. (Foto: Jakob Iglhaut).

I Troms er det gjort kontrollerte forsøk med knoppspretting og larveklekking hos gul frostmåler. Det er tydelig at klekking hos denne arten blir bedre synkronisert med knoppsrett når temperaturen øker. Dermed er mildere vintre og varmere vår gunstig for de nye, sørlige sommerfuglartene, som er tilpasset til klimaet på sørligere breddegrader.

Hogg død skog

Forskningsdagene

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2019, hvor årets tema er miljø. Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 18. september til 29. september.

Her kan du lese mer om årets arrangement

OlePetter Laksforsmo Vindstad får mange spørsmål fra lokalbefolkningen og media om det er noe de kan gjøre for å stanse eller begrense utbruddene av lauvmakk.

– Utbruddene skjer på så stor skala, og vi har ikke noen metode for å stoppe dem, så det er lite vi kan få gjort. I den grad vi kan sette inn forvaltningstiltak, er det først og fremst etter at utbruddet er over.

– Da er det gunstig å hogge ned skadet skog. Hvis du fjerner de døde stammene som står igjen, vil du stimulere bjørka til å skyte nye skudd fra rota, så vi kan få nye stammer. Dette har vi dokumentert med eksperimenter satt opp i samarbeid med Fylkesmannen og Finnmarkseiendommen. Disse har også lagt ut anbefalinger om å hogge død skog på sine nettsider, sier Vindstad.

Huset fullt av sommerfugler

Når de har spist tilstrekkelig med bjørkeblader gjennom sommeren, gjennomgår målerlarveneen total forvandling. De forpupper seg og blir til nattsommerfugler utpå høsten.

I år med store forekomster blir det da en voldsom tetthet av nattsommerfugler. Siden de tiltrekkes av lys, kan man risikere å få huset fullt hvis man glemmer å lukke vinduene.

- De voksne insektene gjør ikke skade, for de tar ikke til seg næring. De parrer seg og legger egg. Så dør de, sier Vindstad.