Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.

De fleste av oss ser på rent drikkevann som en selvfølge. (Foto: jlwphotography / Shutterstock / NTB scanpix)
De fleste av oss ser på rent drikkevann som en selvfølge. (Foto: jlwphotography / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskere jobber med å sikre drikkevannet vårt mot angrep

Drikkevann kan bli både forgiftet og utsatt for dataangrep. Forskere i Norge samarbeider nå med kolleger i flere land for å komme mulige angrep mot vannet vårt i forkjøpet.

Publisert

– Det er mange fordeler med å samarbeide over landegrensene om forskning som dette, sier Rita Ugarelli. Hun er sjefsforsker på vannsikkerhet hos Sintef i Oslo.

I alt 24 partnere er tilsluttet forskningsprosjektet STOP-IT som har deltagere fra Norge, Tyskland, Hellas, Spania, Nederland og Israel. Blant partnerne er det både vannforsyningsanlegg, forskningsinstitusjoner og små og mellomstore bedrifter som utvikler ny sikkerhetsteknologi på området.

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2019, hvor årets tema er miljø. Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 18. september til 29. september.

Her kan du lese mer om årets arrangement

Mange slags angrep

Terrorangrep rettet mot drikkevann er bare en av flere mulige trusler mot vannet, som vi hver eneste dag er så avhengige av.

Noen kan forgifte vannet kjemisk, ødelegge det biologisk eller fysisk gå løs på vannanlegg og vannledninger.

En annen stadig mer aktuell trussel er dataangrep. Noen år tilbake klarte en datahacker å åpne lukene i et kloakkanlegg i Queensland i Australia. Det gjorde at 800 000 liter rå kloakk rant ut i et vassdrag, med følger både for vannkvaliteten og for marint liv i området.

Oslo og Bergen deltar

I Norge er det vannforsyningen i Oslo kommune som deltar i STOP-IT, med Bergen kommune som oppfølgingsdeltager. Forskningen finansieres av EU sitt store forskningsprogram Horizon 2020. Forskerne har også fått midler fra Norges forskningsråd.

– I alt 26 ulike løsninger for beskyttelse av drikkevann og distribusjonen av vannet blir nå prøvd ut, forteller Ugarelli.

– Disse spenner fra beskyttelse mot cyberangrep rettet mot dataanleggene som er blitt så viktige også i vannverk, til å beskytte renseanlegg og ledninger mot at noen fysisk går løs på dem.

Sensorer og stresstesting

Drikkevannet vårt i byer og på større steder beskyttes av stadig mer avanserte sensorer. Disse kan overvåke vannkvaliteten flere plasser samtidig. Noen av forskningen i STOP-IT ser på hvor det er best å plassere disse sensorene.

Det handler også om verktøy for å teste sårbarhet og robusthet hos vannanlegg. Hva tåler de om noe skulle gå galt?

– En ny og viktig side ved STOP-IT-forskningen, er at vi utvikler datamodeller som blir i stand til å simulere hvordan den fysiske siden og cyber-siden av et vanndistribusjonsanlegg fungerer sammen. Slik kan vi bedre stressteste dem. Vi kan se hvordan de vil reagere og hva påvirkningen vil være i ulike scenarioer, sier Ugarelli.

Forskerne utvikler i tillegg opplegg for å trene de ansatte på hendelser. Slik kan flere stille forberedt om noe går galt.

Når vannforsyningsanlegg i de seks deltagerlandene nå testes, så deles ny kunnskap mellom alle deltagerne.

Kan kreve løsepenger

En nokså aktuell trussel er forsøk på å plassere ut virus i dataanleggene som styrer vanndistribusjonsanleggene.

Hensikten kan være å kreve løsepenger, eller å stanse drikkevannsforsyningen til en stor by.

En hendelse mange godt voksne i Norge kanskje husker, var da en bonde fra Smøla på Nordmøre i 1972 kjørte en traktor med plantegift på tilhengeren hele veien ned til Oslo og ville hevne seg på samfunnets krav om at han måtte betale moms på inntekter fra gårdsdriften. Bonden helte giften ut i kommunens drikkevann ved Maridalsvannet. Muligens var giften blitt tynnet ut, for Oslos drikkevann ble heldigvis ikke ødelagt.

– Noe lignende kan skje igjen, advarer Ugarelli.

– Men i dag har vi sensorer som veldig raskt vil registrere et forsøk på å forgifte drikkevannet i Oslo. Da kan vanndistribusjonen raskt stanses, beroliger hun.

Vannkvalitet: Oslo-vannet har så høy kvalitet at vi kunne solgt det på flaske, lød budskapet i en kampanje fra Oslo kommune for noen år siden. (Foto: Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten)
Vannkvalitet: Oslo-vannet har så høy kvalitet at vi kunne solgt det på flaske, lød budskapet i en kampanje fra Oslo kommune for noen år siden. (Foto: Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten)

Plasser ansvaret for sikkerhet

Martin Gilje Jaatun er seniorforsker hos Sintef Digital og forsker også på vannsikkerhet.

Jaatun forteller at vann- og avløpssystemer ligner mye på olje- og gassbransjen når det kommer til pumper, ventiler, sensorer og prosesskontroll. Dermed blir utfordringene ofte de samme, spesielt når det kommer til samarbeidet mellom de ulike kulturene blant ingeniører og IT-folk.

– Sårbarheten hos vannverk kan blant annet handle om noe så enkelt som at ingen har endret standardpassordet fra produsenten på tre bokstaver, noe som minner om situasjonen ved Oslos vannbehandlingsanlegg i 2011, sier Jaatun.

Seniorforskeren er opptatt av hvor viktig det er å plassere ansvaret for sikkerhet som dette, ved et vannanlegg.

– Sikkerhetsarbeidet må i tillegg være en kontinuerlig prosess, oppfordrer Jaatun. Som foreslår årlige sikkerhetsrevisjoner for å bidra til å holde organisasjonen på tå hev.