Vi renser kloakken for å skåne havet for næringssalt og miljøgifter. Slammet som blir igjen er en ressurs som vi resirkulerer som gjødsel. Men den næringsrike møkka som bøndene sprer utover jordet, inneholder mikroplast.

I Europa og Nord-Amerika blir i gjennomsnitt rundt halvparten av kloakkslammet gjenbrukt som gjødsel, i Norge omtrent to tredjedeler. Det er fortsatt dyregjødsel og mineralgjødsel som dominerer i det norske landbruket.

Akkurat hvor farlig det er med mikroplast i åkeren, holder forskere på å finne ut av.

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2019, hvor årets tema er miljø. Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 18. september til 29. september.

Her kan du lese mer om årets arrangement

– Havet er fullt av plast, det vet vi. Spesielt store plastbiter kan ta livet av hvaler, fugler og andre dyr. Mikroplast er en miljømessig bekymring både i havet og i landbruket. Vi vet at mange organismer kan ta den opp i kroppen. Men den mulige trusselen fra mikroplast som blir tilført landbruksmark, er nesten helt ukjent og stort sett ignorert, sier Luca Nizzetto, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Haster å kartlegge mikroplast

IMPASSE er det første store prosjektet globalt som prøver å finne ut hvordan mikroplasten oppfører seg når den spres i landbruket. Forskere som er med i prosjektet har samlet inn data og prøver av slam, jord, sediment, og vann på gårder i Spania og Canada.

Resultatene er så langt relativt tydelige:

– Vi fant betydelig mer mikroplast i jord gjødslet med kloakkslam enn jord som ikke var gjødslet med resirkulert kloakk, sier Luca Nizzetto.

Det er usikkert hvor mye mikroplast som ender opp i europeiske og nordamerikanske åkre hvert år, men anslagene har ligget på et sted mellom 110 000 og 730 000 tonn. Det pågående forskningsprosjektet tar sikte på å finne mer nøyaktige svar.

– Hvis de tidligere tallene blir bekreftet, vil det si at det er mye mer mikroplast i landbruksjorda enn det som flyter på havoverflaten. Det haster å finne ut om dette er farlig og i så fall hvor farlig denne forurensningen er for matsikkerhet og jordorganismer. Men vi bør også raskt finne ut hvordan vi kan minimere den potensielle trusselen, sier Nizzetto.

Mark spiser plast

Forskerne skal også undersøke hvordan plasten oppfører seg i jorda. Blir den værende eller reiser den videre i miljøet eller til havet? Og hvor farlig er mikroplasten for det som lever i jorda?

Siden det er forsket så lite på mikroplastutslipp i jorda, har teamet utviklet den første datasimulatoren som kan modellere mikroplastens erosjon og transport på åkermarken og ut til elvedrag. Modellen har vist at slamgjødsling også kan være en ganske stor kilde til mikroplast i havet.

Samtidig forsker gruppen også på hvordan meitemark og andre kryp takler å få mikroplast rett i matfatet.

– Plast som er større enn 100 nanometer, går ikke inn i organismens celler. Vi så at meitemark og vannlopper tok opp fibre og mikroplast fra bildekk, men vi kunne ikke se noen dødelighet forårsaket av dette.

– Men vi ser en annen type bivirkninger på fysiologien til noen av jordorganismene. Meitemarkens avføring avslørte fibre av mindre størrelse enn de som inngår i den jorda de spiser, noe som tyder på at jordorganismer kan endre egenskapene til mikroplast i jorda, sier NIVA-forskeren.

Fra kloakk til møkk

Det begynner når du trekker i snora på do. Avføring, urin, og dopapir blander seg med spillvann fra industrien, overløpsvann fra gata og vannet fra dusjen. Det renner i rør mot et renseanlegg.

Først siler renseanlegget bort store plastpartikler, deretter rister de bort sand og kaffegrut. De tilsetter kjemikalier som gjør at alt som ikke er vann, bindes sammen og blir til slam. Dette slammet pumpes ut fra bunnen av bassenget, mens vannet renses for nitrogen ved hjelp av bakterier, før det blir sendt ut i fjorden på omkring 20 meters dyp.

En ny rapport fra Svenskt Vatten Utveckling viser at renseanleggene fjerner opptil 99 prosent av mikroplasten fra avløpsvannet. Noe av dette blir fanget opp av rister eller blir tatt ut sammen med sanden. Men om lag 40 prosent av mikroplasten som kommer til renseanlegget, ender i kloakkslammet.

Og dette slammet skal helst gjenbrukes på et vis, slik at næringsstoffene, spesielt fosfor som er en endelig ressurs, kan komme til nytte i matproduksjonen.

Ikke mulig å skille plasten fra slammet

På renseanlegget VEAS utenfor Oslo lager de først biodrivstoff av slammet. Det som ligger igjen i råtnetanken etter at biogassen er utvunnet, er en organisk suppe med næringsstoffer. I dag tilsettes det kalk og benyttes til jordbruket som gjødsel til kornåkere.

– Avfallsproduktet er jo en ressurs. Ulempen er at i det samme slammet, ligger det en del av de tingene man ikke nødvendigvis vil ha tilbake til naturen, som mikroplast, antibiotika-rester og mikroskopiske rester fra bilvasking og industri, sier Rune Holmstad, prosjektkoordinator i VEAS.

– Er det ikke bare for dere å fjerne mikroplasten før den blir til gjødsel?

– Det er praktisk talt umulig å skille mikroplast fra slam. Mikroplasten ligner veldig mye på slampartiklene vi ønsker å gjenbruke i landbruket, både i i størrelse, form og tetthet. For å bli kvitt mikroplasten måtte vi derfor benyttet destruktive metoder, som også ville brutt ned slammet, sier Holmstad.

Han legger til at Vitenskapskomiteen for mat og miljø i 2009 vurderte noen av forurensningene som følger med slammet. De antydet at de var ufarlige for oss mennesker og maten vi spiser. De skal publisere en ny rapport om kilder og konsekvenser av mikroplast høsten 2019.

Finn mikroplastsynderne

Plasten er imidlertid der den helst ikke skal være: i naturen. På vei mot havet eller andre steder. Så for å begrense mengden er det nok mer effektivt å lete «oppstrøms», som det heter.

Det er flere syndere enn oss forbrukere som slipper ut mikroplast i vann og kloakk. Vi kan selvsagt bli flinkere til å rense vannet fra vaskemaskinen, der klær av syntetiske stoffer er en stor kilde, unngå å kaste plast i do eller plukke opp plast på gata.

Men ikke all mikroplast kommer til åkeren via kloakkslam. Noe kommer fra plastholdig maling på landbruksbygninger eller fra høyballer og dekkeplast. I noen land er det vanlig med syntetisk gjødsel som er festet på eller inni bittesmå polymer-kuler, slik at gjødslingen skal skje saktere.

EUs kjemikaliebyrå har foreslått et forbud mot mikroplast i gjødsel, vaskemiddel og kosmetikk fra 2025. Det regner de med vil redusere utslippene av tilsatt mikroplast i naturen med 400 000 tonn.

Bildekk er en stor kilde til forurensning

Den største kilden til mikroplastforurensning generelt er likevel bildekk, mener Nizzetto.

Det er ikke så lett å oppdage, men bildekk er satt sammen av ganske mange kjemikalier og forskjellige gummi og plaststoffer. Dessverre kan ikke fragmenter av bildekk så lett avdekkes i jordprøver, men Nizzetto antar at det utgjøre en stor del av den totale mikroplasten som finnes i jorda. Noe kommer dit med svevestøv, resten kommer antakelig via regnvann fra veiene som havner i renseanlegg.

– Samfunnet produserer mye slam. Og det er viktig å inkludere det i en sirkulær økonomi. Og da er det fordelaktig å bruke slammet til gjødsel. Men vi må finne en sikker utnyttelse av kloakkslammet, sier Nizzetto, som legger til at biomassen inneholder flere uheldige komponenter utenom mikroplast: Tungmetaller, kjemikalier og andre uheldige organiske komponenter, som DNA fra mikroorganismer som er resistent mot antibiotika.

Det er kanskje prisen vi må betale for gjenbruk av kloakk.

– Vi vet ikke ennå hvor stor miljørisikoen er målt opp mot miljøfordelene, sier han.

Kilder:

Impacts of MicroPlastics in AgroSystems and Stream Environment (IMPASSE), NIVA

Mikroplaster i kretsloppet, Svenskt Vatten Utveckling

Risikovurdering av avløpsslam som jordforbedringsmiddel, Vitenskapskomiteen for mat og miljø

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

Frykter barn får atferdsproblemer på grunn av foreldrenes mobilbruk

Forsker: Skolen i dag skaper flere tapere

Større fare for fotballskader hos barn som vokser raskt