I sommer ble det meldt om tørke- og barkbilleskader både i Vestfold, Telemark og Østfold. Dette har skapt uro for nye utbrudd hvor barkbiller kan komme til å drepe mange levende og vitale trær og i stort omfang.

Men resultatene fra den nasjonale barkbilleovervåkingen viser at det kun har vært en svak økning i mengden av stor granbarkbille i år.

I Vestfold, Nordland og Aust-Agder har antall biller faktisk gått ned.

– Dette viser at skadene vi ser primært er en effekt av tørkesommeren 2018, forklarer Bjørn Økland, seniorforsker og leder for barkbilleovervåkingen ved NIBIO.

Den fryktede stor granbarkbille

Ved slutten av utbruddet på 1970-tallet hadde Vestfold og Telemark rundt 25 000 biller per felle, men i 2020 er det ingen fylker som overstiger 10 000 biller per felle.

De fleste av Norges 73 arter av barkbiller går på trær som allerede er døde.

Det gjør også arten stor granbarkbille i perioder det ikke er utbrudd. Men under visse forhold, når de er svært tallrike og/eller motstandskraften i grantrærne er svekket som for eksempel ved tørke, kan denne arten også drepe levende trær.

Når dette skjer i stort omfang kalles det et utbrudd.

De andre barkbilleartene har ikke den samme evnen til å kolonisere levende trær og å skape utbrudd. Stor granbarkbille er den insektarten som gir mest skade på granskog i Nord-Europa.

Ikke alltid barkbillene har skylda

– Grupper av tørre og døde trær ser dramatisk ut, særlig når man ser skogen fra luften med drone. Det er nærliggende å gi granbarkbillene skylden, men hovedårsaken er nok først og fremst tørke, selv om barken også i noen tilfeller er full av gangsystemer etter biller, forteller Økland.

Flere befaringer i Vestfold og Østfold i løpet av de siste to årene har vist at det er lite stor granbarkbille å se i de døde trærne.

– Det er stort sett bare denne ene arten som kan skape utbrudd, forklarer Økland. Andre arter av barkbiller og trebukker kommer gjerne til «dekket bord» når grantrærne allerede er drept av tørke.

– Lokalt er det imidlertid også funnet en hel del stor granbarkbille. Dette gjelder særlig i svært svekket granskog med liten motstandskraft, spesielt der berggrunnen disponerer for tørkeskader, forklarer Økland.

Tørke og vindfall bereder grunnen for billeskader

På de fleste stedene der stor granbarkbille angrep skog i 2020, var trærne trolig allerede drept eller sterkt svekket av tørke.

Slike angrep i sterkt svekkete trær kaller forskerne sekundære angrep.

Fordi man som regel ikke kjenner skogens vitalitet, er det vanskelig å skille slike sekundære angrep fra såkalte primære angrep der billene er tallrike nok til å kolonisere forholdsvis friske grantrær.

Med skogens vitalitet menes hvor frisk skogen er og dermed hvor stor motstandskraft den har mot barkbiller som forsøker å bore inn og kolonisere trærne. Er skogen vital, vil barkbillene som regel ikke lykkes i dette.

– Vindfall og tørkeskadde trær utgjør et midlertidig ressurslager som billene vil bruke opp over tid. Når dette lageret tar slutt vil antall biller avta. Med mindre vi får en ny tørke­periode eller store vindfellinger av gran, vil skogskader forårsaket av stor granbarkbille avta etter hvert som skogen gjenvinner sin vitalitet, sier Økland.

Vindfall er trær som har blåst ned.

– Det blir spennende å følge med på hva som skjer fremover. Flere tørre somre og store vindfall kan derimot føre til at skogskadene øker, sier han.

Viktig å plante gran på rett sted

I Sverige har 20 millioner kubikkmeter skog blitt avvirket på grunn av tørke- og barkbilleskader i løpet av de siste tre årene. Slik forklarer barkbilleforskeren hvorfor Norge ikke er hardere rammet:

– Mye av granskogen i Sverige er plantet innenfor boreonemoral og nemoral sone, mens det meste av granskogen på Østlandet, i Trøndelag og på Helgeland befinner seg i boreal sone. Dette er den vegetasjonssonen hvor barskogen dominerer og trives best, og årets overvåking viser lite skader her. Slik granskog kan tenkes å ha mer vitalitet og motstandskraft mot tørke- og billeskader, forklarer Økland.

Boreal sone er en vegetasjonssone som er dominert av bartrær. Boreonemoral sone er en smal overgangssone mellom den boreale barskogssonen og den nemorale løvskogssonen. Skogen er en blandingsskog av bartrær og sommergrønne løvtrearter.

Nemoral sone er en vegetasjonssone dominert av sommergrønne løvtrær. Denne finnes i Norge i et smalt belte ytterst på Sørlandet og strekker seg ellers rundt hele den nordlige halvkule sør for den boreale barskogssonen.

– I det siste har vi særlig registrert skader på tørkesvak grunn i områdene rundt Oslofjorden. Også disse områdene tilhører den boreonemorale vegetasjonssonen. Her gjelder det for skogeierne å tenke langsiktig og plante på nytt med treslag som er bedre rustet til å tåle et fremtidig klima med tørkeperioder, slik som for eksempel furu.

Med tørkesvak grunn menes skog- eller berggrunn som lett gjør skogen tørr. Som for eksempel skog der et tynt jordsmonn, mye stein og grus i berggrunnen og der den er svært oppsprukket og drenerende.

Unngå tiltak som ikke virker

Der en ønsker å avvirke skadet skog for å redusere problemer med stor granbarkbille bør en først undersøke hva som rører seg under barken på de døde trærne.

I mange tilfeller kan det være andre barkbillearter enn stor granbarkbille som dominerer. Selv om man finner omfattende gangsystemer av stor granbarkbille, kan det også hende at billene allerede har forlatt treet.

– Det hjelper ikke å hogge angrepne grantrær når billene er borte, forklarer Økland. Normalt forlater barkbillene trærne i løpet av sommeren og høsten. Da søker de ned i bakken for overvintring.

– Hogst av døde trær uten stor granbarkbille vil ikke redusere populasjonene av denne arten. Derimot vil det gå utover den store granbarkbillens naturlige fiender som fremdeles befinner seg i trærne.

– Hvis man har avvirket trær med mye stor granbarkbille under barken, er det viktig at tømmeret fjernes fra skogen så snart som mulig. Dersom tømmeret blir liggende i skogen for lenge, vil de nye billene rekke å forlate trærne. Da vil ikke hogsten bidra til å redusere billepopulasjonene, sier han.

Referanse:

Bjørn Økland og Andreas Beachell: Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2020. NIBIO Rapport, 2020.

Saken er oppdatert med en mer presis tittel, 17.11.20 kl 12:15.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Les flere saker fra Nibio her.