Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Innvandrerbarna velger oftere lengre profesjonsfag som medisin-, odontologi- og apotekfag enn barn av foreldre med lav utdanning. (Foto: Dean Drobot / Shutterstock / NTB scanpix)
Barn av innvandrere tar høyere utdanning enn sine foreldre
– Vi ser at barn av innvandrere sikter mot fagfelt som vil gi dem helt andre livssjanser enn sine foreldre, sier forsker.
I 2017 hadde rundt en tredjedel av Norges befolkning høyere utdanning. Alle tar ikke høyere utdanning, men langt flere gjør det i dag enn for bare ti år siden, og antallet øker.
I Norge er det et politisk ønske om at yrker skal representere mangfoldet i befolkningen. For eksempel at andel lærere med minoritetsbakgrunn skal gjenspeile befolkningen. I politiet anses det at representasjon vil styrke samhandling mellom publikum og politiet. Dette er nedfelt i både NOU-er og Stortingsmeldinger.
– Hvem som velger å ta høyere utdanning er ikke tilfeldig, og noen grupper er underrepresentert, forteller Tanja Askvik ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet.
I sin doktoravhandling sammenligner Askvik to grupper med historisk underrepresenterte studenter, barn av innvandrere fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og barn av foreldre som kun har grunnskoleutdanning. Tallene er hentet fra registerdata hos SSB.
Innvandrerbarna har størst mobilitet
Askvik fant at barn av innvandrere tar mer ambisiøse utdanningsvalg enn barn av foreldre med lav utdanning.
Innvandrerbarna velger ofte lengre profesjonsfag som medisin-, odontologi- (tannlegestudier) og apotekfag. Mens barn av lavt utdannede foreldre oftere velger kortere, mer yrkesrettede fag som sykepleier.
– Etterkommerne av innvandrere er ambisiøse, også de vi vet kommer fra dårlige kår i hjemlandet. De har en driv. Majoriteten av de med lav klassebakgrunn som ikke er barn av innvandrere, er ikke like ambisiøse.
Askvik forteller at det er vanskelig å måle klassebakgrunn blant innvandrere.
– Vi har problemer med å måle utdanning for etterkommernes foreldre, men det vi vet er inntektsnivå og yrke. Målt ut ifra det, ser vi at barn av innvandrere sikter mot fagfelt som vil gi dem helt andre livssjanser enn sine foreldre, forteller Askvik.
Askvik viser til forskning på barn fra India og Pakistan som tar høyere utdanning. Her ble det funnet et sterkere utdanningsdriv blant etterkommere i lavkastene, og at gutter fra høykaster i større grad faller utenfor.
Foreldrerespekt på forskjellige måter
Askvik synes det er interessant å se på kvalitative studier, der forskere har spurt hvorfor barn av innvandrere og lavtudannede, har valgt utdanningen sin.
– Jeg synes det er spennende at de to gruppene fatter valg med bakgrunn i samme argumentasjon: respekt for foreldre. Men dette får så ulike utfall for de to gruppene.
Barn av innvandrere forteller at ved å flytte, gav foreldrene dem helt andre muligheter for utdanning. Utav respekt for foreldrene, griper de derfor mulighetene. Forskning på jenter med ufaglærte og lavtlønnede mødre avdekker derimot at døtrene forteller at de ikke velger høyere utdanning for å hedre sine mødres liv.
Både barn av innvandrere, sønner fra arbeiderklassen og døtre av ufaglærte og lavtlønnede mødre begrunner utdanningsvalgene sine med at de ønsker å vise anerkjennelse for sine foreldre. De vil hedre sine mødres liv, velge likt som sine mannlige rollemodeller, og uttrykke takknemlighet.
– Begge grupper argumenterer ut ifra respekt og anerkjennelse av foreldres levde liv, men utfallet blir ulikt, avslutter Aksvik.
Referanser:
Askvik, Tanja: «Utdanning er utdanning? Underrepresenterte grupper i høyere utdanning og valg knytta til fagfelt». OsloMet Avhandling, 2019.
Leirvik MS: «For my mother’s sake’ Education, gratitude and status amongst young with Pakistani and Indian background». Tidsskrift for ungdomsforskning, 2010
Leirvik MS: «Å ta kunsthistorie eller statsvitenskap er en luksus ikke alle kan unne seg» - Kan utdanningsatferd forstås ut fra ulike kapitalformer i etniske nettverk?» Tidsskrift for samfunnsforskning, 2012.
Vogt, K.C.: «Gutter i mannsdominerte yrkesfag: valg av utdanning og arbeid. Universitetet i Bergen. Masteroppgave i sosiologi, 2007.
