Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Forskningen tyder på at NAV-reformen rett og slett ikke har fungert for en av de mest utsatte gruppene i samfunnet, nemlig langtidsmottakere av sosialhjelp. (Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)
Forskningen tyder på at NAV-reformen rett og slett ikke har fungert for en av de mest utsatte gruppene i samfunnet, nemlig langtidsmottakere av sosialhjelp. (Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

– NAV-reformen har sviktet de svakeste

Reformen skulle gi noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet et bedre tilbud og få flere ut i arbeid. Nå viser ny forskning at reformen har hatt liten effekt for langtidsmottakere av sosialhjelp.

Publisert

Et viktig mål med NAV-reformen som kom i 2006, var å gi marginaliserte grupper med komplekse problemer et bedre tilbud og å få flere ut i arbeid.

NAV-reformen lovet en såkalt helhetlig og tilpasset oppfølging.

Nå har forskere ved OsloMet fulgt langtidsmottakere av sosialhjelp over lengre tid for å se hvordan reformen har fungert for denne gruppen. Funnene er nedslående:

– Denne forskningen tyder på at NAV-reformen rett og slett ikke har fungert for en av de mest utsatte gruppene i samfunnet, nemlig langtidsmottakere av sosialhjelp, sier Kjetil Van der Wel. Han er professor ved OsloMet.

Tvert imot har gruppen fortsatt sin ferd gjennom systemet preget av økonomisk usikkerhet. Nesten halvparten har ikke oppnådd en forbedring i perioden, og bare hver fjerde har kommet i jobb.

Vanskeligstilt gruppe

Van der Wel understreker at dette er en vanskeligstilt gruppe med store behov for koordinerte tjenester. De sliter med rusproblemer, kriminalitet og helseproblemer.

– Tatt i betraktning at sosialhjelp er ment for å hjelpe folk med økonomiske problemer og ikke helseproblemer, var det overraskende dårlig helse blant denne gruppen sosialhjelpsmottakere.

Tidligere forskning fra den såkalte Funksjonsevnestudien har vist at over halvparten av personer som har mottatt sosialhjelp over lang tid har psykiske problemer. De har dårligere livskvalitet, mer kroniske smerter enn andre, og mange har opplevd mishandling og mobbing og droppet ut av skolen.

SLIK BLE FORSKNINGEN GJORT

Forskerne brukte Funksjonsevnestudien fra 2005 en spørreskjemaundersøkelse blant langtidsmottakere av sosialhjelp, som gir et sjelden innblikk i levekårene til denne samfunnsgruppen.

Dermed koblet forskerne undersøkelsen sammen med flere såkalte administrative registerdata fra 2000 til 2013.

Dette er opplysninger som rutinemessig registreres om hele den norske befolkningen.

Slik kunne forskerne følge sosialhjelpmottakernes ferd gjennom systemet over flere år, og se på om de fikk seg jobb, hvilken støtte de har mottatt fra det offentlige og mer.

Må tenke nytt

Van der Wel påpeker at det må tenkes nytt om arbeidsinkludering hvis man skal få snudd denne utviklingen. Forsøk på å få denne gruppen ut i arbeid, har ikke ført frem.

Arbeidsavklaringspenger er mye brukt i denne gruppen, og mange har gått inn og ut av denne ordningen, men uten å komme i jobb.

Van der Wel har derimot ingen tro på at regjeringens innstramminger av arbeidsavklaringspenger vil snu denne utviklingen. I 2018 ble stønadsperioden redusert fra fire til tre år, og kravene for å få forlengelse ble også skjerpet.

– Det hjelper ikke å gjøre det vondt og vanskelig slik regjeringen har gjort med innstrammingen i arbeidsavklaringspenger, sier han.

Van der Wel mener at denne type innstramminger har liten effekt på denne gruppen. De kommer seg ikke ut i jobb selv om stønadsperiodene kortes ned med mål om få folk i jobb.

– Det er heller ikke helsebringende å leve med konstant økonomisk usikkerhet.

Er ikke attraktiv for arbeidsmarkedet

Van der Wel sier at det ikke er viljen det står på, men at denne gruppen ikke har den nødvendige kompetansen og ikke er attraktiv for arbeidsmarkedet.

Et langvarig tiltak som har god effekt, men som har vært lite brukt, er rehabilitering på arbeidsplassen gjennom såkalt supported employment, ifølge van der Wel. I denne ordningen støtter det offentlige hjelpeapparatet bedrifter som tar inn arbeidstakere med store bistandsbehov.

– Mange av langtidsmottakerne av sosialhjelp sliter med psykiske problemer, og denne type programmer har hatt suksess med å hjelpe denne gruppen ut i jobb, sier van der Wel.

Han fremhever at det er nødvendig å tenke nytt og øke samarbeidet med arbeidslivet for å lykkes med å hjelpe de svakeste gruppene ut i jobb.

Referanse:

Forskningen er presentert i den nye boken, Sosialt arbeid og sosialpolitikk i samhandling, som blant annet ser på hvordan tettere samhandling mellom fagfeltene sosialt arbeid og sosialpolitikk kan bidra til bedre velferdstjenester.

Artikkelen er oppdatert 18.06.19 kl 08:28.