Depresjon og angst rammet urovekkende mange tamiler i eksil i forbindelse med borgerkrigen på Sri Lanka. Slike kriser kan være tøffe for dem som har flyktet fra landet.
Hundretusener av sivile tamiler ble fanget i skuddlinjen under siste fase av borgekrigen. Her fra en demonstrasjon i USA. (Foto: Shutterstock)
PSYKISKHELSE
Forskningsrådets program Psykisk helse (PSYKISKHELSE)s overordnede mål er å bidra til utvikling av relevant kunnskap om psykisk helse med sikte å fremme den psykiske helsen i befolkningen.
Tamiler har tradisjonelt blitt betraktet som «superinnvandrere» i Norge.
Til tross for at mange har hatt sterke opplevelser under den langvarige borgerkrigen på Sri Lanka, har de har vært godt integrert i arbeidsmarkedet, hatt godt omdømme og få psykiske plager.
Under siste fase av borgerkrigen i 2009 endret imidlertid dette bildet seg. En studie gjennomført ved Folkehelseinstituttet viser at 70 prosent av deltagerne rapporterte symptomer på alvorlig depresjon, mens 35 prosent rapporterte betydelige symptomer på angst. For nesten halvparten var de psykiske plagene så store at de ble sykemeldt.
– Dette er alarmerende høye tall. De illustrerer at en katastrofe i hjemlandet kan påføre eksilbefolkningen alvorlige belastninger, sier Eugene Guribye, postdoktor ved Folkehelseinstituttet.
Trenger bedre beredskap
– Tallene viser også at behovet for støttetiltak i grupper av flyktninger kan være like stort ved menneskeskapte som naturskapte katastrofer. Hjelpeapparatet må ha samme beredskap rettet mot begge formene for katastrofer, noe det ikke har i dag, påpeker Guribye.
Alarmerende mange tamiler i Norge fikk psykiske problemer på grunn av borgerkrigen i hjemlandet. (Foto: Shutterstock)
Studien er en del av et prosjekt finansiert av Forskningsrådets Program for psykisk helse. Nesten 530 tamiler i ti fylker har deltatt i studien. I tillegg forskerne fulgt aktiviteten i frivillige tamilske organisasjoner ved hjelp av etnografiske metoder.
En av informantene uttrykte situasjonen på følgende måte: «Jeg hadde forventet at det ville bli mange psykiske problemer blant tamiler i denne situasjonen, men det er langt verre enn jeg fryktet».
Liten støtte i Norge
Forklaringen på at «superinnvandrerne» ble satt helt ut av spill og fikk så store psykiske problemer, er sammensatt, viser forskningen ved Folkehelseinstituttet.
Under siste fase av borgerkrigen på Sri Lanka ble hundretusener av sivile tamiler fanget i skuddlinjen. Flere titusen døde og ble utsatt for systematiske krigsforbrytelser. Tamilene i eksil i Norge levde i stor uvisshet og følte seg maktesløse.
– De ventet forgjeves på at det internasjonale samfunnet skulle gripe inn. Samtidig opplevde de liten støtte, og heller motstand, i det norske majoritetssamfunnet, sier Guribye.
– For eksempel deltok nesten ingen nordmenn i tamilenes demonstrasjonstog. Dette stod i sterk kontrast til det folkelige engasjementet under Gazakrisen bare noen måneder tidligere, utdyper Guribye.
Ingen mening lenger
Og mens tamiler i Norge fikk omfattende oppfølging i form av offentlige hjelpetiltak etter tsunamien i 2004, var hjelpen nå derimot mer eller mindre fraværende.
En av tamilene i studien, uttrykte følelsen av distanse til det norske samfunnet på denne måten: «Jeg føler at jeg har gitt alt jeg kan til Norge, men Norge ga ingenting tilbake».
De aller fleste tamiler i Norge har tradisjonelt støttet geriljagruppen De tamilske tigrene. I tillegg til at mange mistet familiemedlemmer under borgerkrigen, tapte også tamiltigrene krigen, og ledelsen ble drept.
– For tamilene opplevdes dette som at 30 års politisk engasjement gikk opp i røyk. De følte et stort tap av mening, samtidig som det felles politiske engasjementet slo sprekker. Det er ofte slik at naturkatastrofer virker samlende, mens menneskeskapte katastrofer heller skaper konflikter, forteller Guribye.
Annonse
Helsetilbudet forsvant
Eugene Guribye forsker på tamiler i eksil. (Foto: Unni Ljosdal)
En annen viktig forklaring på den kraftige økningen i psykiske problemer blant tamilene i Norge, var at mange av de frivillige organisasjonene de hadde opprettet, ble brutt ned. Disse organisasjonene jobbet med alt fra helse, kultur og språkopplæring til integrering og samarbeid med offentlige instanser.
Tamiler og mange andre grupper av flyktninger foretrekker å samarbeide seg i mellom for å forebygge og bearbeide psykososiale problemer fremfor å oppsøke det offentlige hjelpeapparatet.
– Når tamilenes egne hjelpetilbud brøt sammen, fikk de ikke lenger den hjelpen de var vant til å få, samtidig som de var i en spesielt vanskelig situasjon. På tross av at Folkehelseinstituttet tidlig sendte en bekymringsmelding til helsemyndighetene, ble det gjort lite for å støtte «superinnvandrerne» når de virkelig trengte det, sier Guribye.
De frivillige organisasjonene er nå i stor grad gjenopprettet. Enkelte av dem har fastslått at de ikke skal gå inn i politiske konflikter igjen, noe som vil gjøre dem mer stabile. Guribye mener det er viktig å opprettete gode nettverk mellom disse organisasjonene og det offentlige hjelpeapparatet.
I mars arrangerte Folkehelseinstituttet og samarbeidspartnere en konferanse med midler fra forskningsrådet for å fremme nettverksbygging mellom frivillige organisasjoner, forskere og forvaltningen.
– Jeg håper dette kan være med på å bidra til å forebygge lignende krisesituasjoner, sier Guribye.
