Selvmordssikrer sprøytemidler

Plantevernmidler er blant verdens mest bruke selvmordsvåpen. En sikrere beholder kan redde mange liv.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

En bonde på Sri Lanka sprøyter jordene sine. (Foto: Colourbox)

Fakta:

I 1995 fikk forskere regjeringen på Sri Lanka til å innføre lover mot de mest giftige plantevernmidlene. I årene etter er antallet selvmord halvert, fra 8500 til 4200.

I en rekke andre asiatiske land er disse midlene fortsatt lovlige.

Fakta:

Pesticidbeholderen blir testet av bønder i 162 landsbyer i Anuradhapura-distriktet i Sri Lanka.

Fem av landsbyene får hver tredje måned besøk av forskerne, som spør om bøndene er fornøyd med utformingen.

Forskerne undersøker om antallet selvmordsforsøk faller. De beregner også om tiltaket lønner seg når man ser på kostnadene ved å behandle forgiftningene.

 

Dunker med plantevernmidler står rundt omkring i mange hjem i Sri Lanka, og kan kjøpes i små, lokale butikker. Mange bruker det til å ta livet av seg.

– Man lammer åndedrettet og muskelfunksjonen når man inntar det. Med de farligste produktene overlever man sjelden mer enn to timer, sier professor Flemming Konradsen fra Københavns Universitet i Danmark.

– Det kan være menn som ikke tør komme hjem til konene sine etter å ha drukket opp alle pengene, eller en tenåringsjente som har blitt gravid. Ofte er det bare ment som et rop om hjelp, forteller han. Mange tusen mennesker dør hvert år av slik forgiftning i Sri Lanka.

Forgifter millioner

Om lag tre millioner mennesker blir hvert år blir innlagt med forgiftning fra pesticider, ifølge tall fra WHO. De aller fleste ulykker skjer i utviklingsland, og ofte er forgiftningene selvforskyldt. Ifølge en studie i BioMed blir pesticider brukt i om lag en tredjedel av selvmordene i verden.

Bare i sørøstasiatiske land som Sri Lanka, India og Kina tar om lag 300 000 mennesker livet av seg med disse midlene, ifølge en studie i International Journal of Epidemiology.

De siste 15 årene har Flemming Konradsen arbeidet sammen med blant annet  forskere i Sri Lanka om å gjøre noe med problemet. Hans siste bidrag er en beholder som gjør det vanskeligere å få tilgang til den farlige giften.

Elefantsikker beholder

– Elefanter kan trampe på beholderen uten at den går i stykker, sier Konradsen. Den er produsert i 25 000 eksemplarer og blir nå testet av 12 000 tilfeldig utvalgte bønder i Sri Lanka. (Se faktaboks)

Beholderen er laget av sterk plast og er låst og gravd ned i bakken.

– Bare den som har nøkkelen, kan få adgang. Det er ofte kona i huset som har den rundt halsen, forteller Konradsen, som har vært med på å skrive flere vitenskapelige artikler om problemet.

Løser ikke alle problemer

Flemming Konradsen vet at personer som er fast bestemt på å begå selvmord, vil kunne finne andre metoder. Han vil imidlertid redde de som tar livet av seg ved en plutselig innskytelse fordi giften er så lett å få tak i.

– Mange selvmordene skyldes akutte problemer. De fleste ønsker ikke virkelig å dø, forklarer han.

Familiekrangler, incest, vold og til og med kjærlighetssorg og dårlige skolekarakterer er noe av det som kan skape slike akutte problemer.

– Alternative metoder som overmedisinering, henging og drukning krever mer planlegging og har lavere dødelighet. Når adgangen til disse midlene blir begrenset, går antallet selvmord ned, viser internasjonal forskning, sier Konradsen.

Fornøyde bønder

En ung tamilsk kvinne plukker te i Sri Lanka. Teplanter blir ofte sprøytet med plantevernmidler som dreper insekter og andre skadedyr. I Anuradhapura-distriktet sprøyter bøndene ofte en gang i uken, forteller Flemming Konradsen, fordi det er dette som blir anbefalt av produsentene. (Foto: Colourbox)

Bøndene som har fått bruke den låsbare beholderen, er fornøyd. Blant annet vil de gjerne ha giften vekk fra barna.

– De trenger heller ikke være redde for tyveri, sier Flemming Konradsen.  

Beholderen prøves nå ut av 12 000 familier på Sri Lanka. Forskerne vil intervjue dem og se om det blir færre selvmord i disse familiene.

Ansvaret kan forsvinne

Det finnes også en ulempe ved den nye metoden.

– Det er enkelt å markedsføre beholderen, for det er attraktivt for den asiatiske plantevernsindustrien at sikkerheten økes. Problemet er at de kan bruke beholderen til å dytte ansvaret for sikkerheten over på bøndene, sier Konradsen.

Industrien kan bruke den som en unnskyldning for å fortsette å produsere de giftigste plantevernmidlene.

– Det beste er alltid at man finner alternativer til de mest giftige typene, viser undersøkelsene våre, sier han.

Sprøytemidler er big business

Det blafrer i reklameflagg på jordene i Sri Lanka. Lokale bønder får rabatt på plantevernmidlene for å sette dem opp.

– Dette er en kjempeindustri. Produsentene driver aktiv markedsføring, med events der de spiller musikk og deler ut løpesedler og hatter, sier Flemming Konradsen fra Københavns Universitet.

– Produsentene finner fram til bønder som er respektert i lokalsamfunnet. De får plantevernmidlene billigere mot å reklamere for produktet, forklarer han.

Ofrene fylte sykehuset

Teplukkere i Sri Lanka. (Foto: Colourbox)

Det internasjonale prosjektet Konradsen er med i, startet i 1995. Han besøkte sykehus i landet og fant til sin forferdelse at over en tredjedel av pasientene på intensivavdelingene hadde forsøkt å begå selvmord ved å drikke pesticider.

Midlene er god forretning, og salget har gått bra helt siden de vestlige oppfinnelsene kom til Asia, forklarer Konradsen. I dag er det stort sett asiatiske selskaper som produserer dem.

– Etter at landbruket ble mer kommersielt, har salget økt dramatisk. Mange steder høster man to–tre ganger i året, og lokale selgere anbefaler at man sprøyter en gang i uken, sier han.

Nå – nesten 20 år etter at Flemming Konradsen ble involvert i forskningsprosjektet – har industrien fortsatt mye makt, men forskerne har klart å få myndighetene til å forby de aller mest dødelige plantevernmidlene. Antallet dødsfall har blitt halvert etter dette.

Konradsen håper at erfaringene fra Sri Lanka kan brukes i andre land. Særlig i Afrika blir landbruket mer og mer industrialisert, og trolig vil problemet spre seg også dit, mener han.

Alle har et ansvar

Flemming Konradsen mener folk i Vesten bør føle ansvar for dette problemet.

Flasker med pesticider til en hel sesong kan plasseres i den nye beholderen, som er laget av et UV-avvisende materiale. Bare lokket stikker opp over jorden. Under lokket er det enda et lokk, som kan låses. (Foto: Flemming Konradsen)

– Vi må venne oss til å tenke globalt. Problemene med selvmord er akutte, og i tillegg er det tydelig at fiskebestand og biologisk mangfold er redusert i Sørøst-Asia etter at plantevernmidlene kom på markedet, sier han.

Vi kan være med på å påvirke politikerne i Asia ved å tenke over hva vi handler.

– Det er stadig mer import fra Asia fordi folk vil ha billige matvarer. Når prisene er så lave, må de produsere mer, og da må de bruke mer pesticider.

Politikere, forskere, ikke-statlige organisasjoner, EU og FN bør også legge press på både regjeringer og produsenter i Asia, sier Konradsen. Forskere kan få mer innflytelse hvis de i høyere grad arbeider sammen på tvers av landegrensene:

– Selvmordsproblemet er redusert i Sri Lanka på grunn av dyktige og uavhengige forskere som har tvunget politikere til å bli oppmerksomme på problemet.

– I andre land trenger forskerne hjelp utenfra: De kan forske friere hvis de arbeider internasjonalt og ikke mottar penger fra staten, sier Konradsen.

Referanser:

“Pattern of pesticide storage before pesticide self-poisoning in rural Sri Lanka”, BioMed Central, doi:10.1186/1471-2458-9-405

“A community-based cluster randomised trial of safe storage to reduce pesticide self-poisoning in rural Sri Lanka: study protocol”, BioMed Central, doi:10.1186/1471-2458-11-879

“The global distribution of fatal pesticide self-poisoning: Systematic review”, BioMed Central, doi: 10.1186/1471-2458-7-357

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS