Det viser en studie av alkoholvanene til dem som var utsatt for tsunamien i Sørøst-Asia i 2004.

899 nordmenn over 18 år som befant seg i områder der Tsunamien rammet Sørøst Asia i 2004 fikk tilsendt et spørreskjema i posten et halvt år etter ulykken.

Der ble de blant annet spurt om endringer i alkoholforbruk, samt nåværende konsum.

Økt og redusert forbruk

Blant de spurte var det både mange som rapporterte om økt konsum og mange som rapporterte om redusert konsum av alkohol.

– En del tidligere forskning har vist en sammenheng mellom traumatiske hendelser og økt alkoholforbruk, men de fleste studiene har bare spurt etter økt konsum.

– I denne studien er det spurt om begge deler. I tillegg spurte vi om ukentlig alkoholkonsum på undersøkelsestidspunktet, sier Astri Nordløkken. 

Selvvurdering

Det er vanskelig å vurdere hvordan alkoholforbruket påvirkes av en katastrofe eller annen traumatisk hendelse, siden forskere i veldig få tilfeller har tilgang på data som viser alkoholbruk før en katastrofe.

Å be deltakerne selv vurdere om de drikker mer etter hendelsen, er derfor den letteste og mest utbredte måten å forsøke å vurdere endring på. 

I denne studien viste det seg at selv om de som var høyt eksponert for traumatiske hendelser, oftere oppgav at de enten hadde redusert eller økt alkoholforbruket sitt etter hendelsen, skilte ikke oppgitt alkoholforbruk seg fra gruppen som ikke var eksponert.

De eksponerte og de ikke-eksponerte drakk altså like mye.

Drikker like mye

– Det at vi ikke fant noen sammenheng mellom grad av eksponering og alkoholvaner seks måneder etter tsunamien, kan tyde på at forbindelsen mellom eksponering og selvvurdert endring egentlig reflekterer noe annet enn at eksponering er forbundet med endring i alkoholvaner, sier Nordløkken.

Forskerne har spekulert i om det kan være slik at man føler at «alt» endrer seg etter en traumatisk opplevelse.

– Altså kan det være at mange av de som var mye eksponert følte at de drakk mer eller mindre, selv om de egentlig drakk omtrent like mye som før tsunamien.

Ingen automatisk risiko

Forskerne poengterer at det er en komplisert oppgave å undersøke endringer i alkoholkonsum etter traumatiske opplevelser.

Disse funnen viser at man ikke automatisk kan anta at eksponering for traume er en risikofaktor for senere alkoholmisbruk.

– Konsekvensen er nok først og fremst at man i framtiden bør være forsiktig med å trekke konklusjoner basert på analyser av selvvurdert endring i alkoholbruk.

– Så kan man jo også si at funnene våre kan antyde at kun traumatisk eksponering i seg selv ikke nødvendigvis er assosiert med senere høyt alkoholforbruk, uavhengig av andre faktorer, sier Nordløkken.

Referanse:

Nordløkken m.fl.: Changes in alcohol consumption after a natural disaster: A study of Norwegian survivors after the 2004 Southeast Asia tsunami, BMC Public Health, 2013 Jan 22;13:58, doi: 10.1186/1471-2458-13-58.